leygardagur 15. februar 1964síða 2

Nr 13 Knut Wang hevur ... (Framhald frå 1. síðu). aðra meining í orðini, enn tá ið tey í síni tíð vóru skrivað, Er hetta »fair play« í bladskriv- ing? FÓLKAFLOKKURIN OG LOYSINGIN Eg spurdi, hví félkaflokksmenn ikki tóku loysingina í 1946? Knút sigur, at fólkaflokkurin hevur ongati havt meirluta á tingi til at fremja loysing; men hann sigur í sama viðfangi, at javnaðar- og sambandsmenn komu í minniluta, —, Var tað ikki hetta fólkaflokkurin bardist fyri at fremja loysingina? Saman við Jákup í Jákupsstovu var fólkaflokkurin í meiraluta á tingi aftaná folkaatkvøduna í 1946 Folkaatkvødan seg bara um loysing ella stjórnaruppskotið, Fólkaflokksmenn søgdu tá, at loysingin hevði vunnið og »prokla- meradu« føroyska ríkið skjótt aft- Ríkisfelagsskapurin var sostatt slitin, snúði Men so hendi tað leégna, at fólkaflokksmenn Jåkup sat einsamallur eftir stungu halan millum beinini og rýmdu av tingi eftir boðum frá danska konginum, sum teir høvdu sett av nakrar dag- ar framman undan, Tá ljóðaði Dagblað- num um óbótagerð danska kongs- harðliga í ins og »leigusveinar« hansara, Einasti = maður reinføri var Knud sætisrådharri, Hetta var diktatur og harrabod, við politiskum Kristensen. for- SOSTALURIN gagn, Hvat tað eru fyri »sjålvstyris- mål«, Knút her sipar til, er ikki lætt at skilja; tí tað fer ivaleyst at vera torført hjá fólki at hóma nak- að ístórvegis »sjålvstyri« frå teirri tidini; men hinvegin vita vit um mål, sum lutvis høvdu verid å før- oyskum hondum, men sum júst i | Nú hevur pípan fingið annað ljóð. Snøggliga er hetta vorðið demo- kratiskt og parlamentariskt, og nú sigur Knút bart út »at kongur fá hevði rætt at upploysa tingid,« Ein løgin demokratiskur og par- lamentariskur hurlivasi; men lat okkum steðga her, tí ivaleyst tolir | Knút heldur ikki í hesum viðfangi | »eitatiré — og av teimum trýtur ikki, Martin Tranmæl! — Navnet er blitt en fanfare í norsk arbeider- FÓLKAFLOKKURIN reisning, Mannen som engang talte OG SAMBANDID om dynamitt i borehulene og spi- ker kapitalistenes kister og mye annet fælt, Mannen som fikk det gode borgørskap til å skjelve når arbeiderne på med sine krav: 8 timers dag, organisosjons- og bedre levevilkår og trygge sosiale forhold, Nei, det ble Undanstøkkingarnar i; tróta ikki hjá Knúti, og tað ræður tí um at leggja annan týdning í orðini nú, enn tann óreingiliga týdning, íð | blaðið fegin vildi hava fram, tá |tey vóru skrivað fyri rúmum ára- | trengte streikerett, | máli síðan, Tá ið fólkaflokkurin vildi reka | ikke idyll og søndagsstillhet der í : | sambandið úr øllum álitíssessum| Franmæl for fram, Han var den 1 På . . | her å landi, var m, a, ein | bandsmadur ikki so sjáldan nevnd-| vekkende, glødende, fengende agi- sam. | tatoren, en av de største Norge har | á : | fostret Han va 3 >Social- jur, nmavnliga Kr, Djurhuus, men | n r først il å ; am … | demokratens« senere »Arbeider- |tad var ofta undir heitinum hin blað iofredak . »Arbeide | : adets« sjefredaktór so med sine | »svartasti« av øllum sambands- SK Sl AKA m med sine | monnum, Og sama skoðsmál fingu | korte, fyndige og slagkraftige le- aðrir honum. |dere holdt både partifellers og mot Tad er nå ein løgin politikkur, | tå menn hava selt sær sum høvuds- sambandsmenn vid standere våkne over hele landet, No er Martin lår, men enno følger han med og vi | Tranmæl snart 85 mål at reka sambandsmenn úr øll- ! fte ful 2 1:ut . ; 14 da så ofte fulg d j hans um álitissessum, so at velja hin , + beldørbt gt med i h : ; . spalte í >Arbeiderbladet< og gledet í landsins fremsta ses, Bp i erbladet« og glede »svartasta« oss over hans små, skarphugne Fleiri orð um tað málið eru iva- leyst óneyðug! | huskelapper som leses både av ven- | ner og motstandere, få I . præ . år siden var Tranmæl ute hos parti | | For enno | FÓLKAFLOKKSKUR STJORNARPOLITIKKUR eller som ville høre ham for- |telle fra sin mektige livsgjerning, fólka- 1950 Knút at flokkurin á stjórnartíð síni Wang heldur, den á samle den norske | rørsle til den store og sterke orga. | nisasjon vi har idag, Fylkingarmerkid reyda Í . | | Iranmæl var som et friskt vær| | | over landet og ble hørt av tusener | | og atter tusen trauste og byggende | | . | kvinner og menn, Fryktet og hatet | av borgerskapet, | For dem sto Fóroyskað eftir Maarinum Kristensen dem der ville innføre bolsjevisme | Lag: Høje Nord og gudløsheten j landet, en mann | , som arbeidet (for nedrustning og| Reyða flagg, å fylkisstong! streiker overalt hvor han fikk høvel Ej for frekleikslyndi sterka, til det, Det førte til uro der han| men for lið, ið lætt til verka dro fram, Da myndighetene ga lekar bekkin á og rong, ham 81 dagers fengsel var han Veitra yvir valaliðið blitt valgt til stortingsmann og han at verja land, várt dýra he'm, ble ført í triumf fra Møllergalen og i fridi 19 (Politistasjonen i Oslo) til Støor- | søkja sigurs stolta gleim, tinget der han kun ble en eneste periode 1925—1927. Tranmæls Dúkur tå, sum reyður móti hi Fær áritað stendur frælsis vinnur viljans Meðan lund í fntrast fongs'i Sjá 'ú, hvussu sjá tú, hvussu framm t'l só'skins bjaria dag! Hjartað leikar, økist KJið dag Brátt vi; skoda bjarta heimsins brødralag! lær tað lið, sum við tær andar, lívsins sterka brødralag! Tinar gyltu rúnur gin okkum von um góða havn, Reyða flagg! F tínum flokki kyndir brandar, Hann igjøgnum stríðsins vandar leingist móti betri tíð, hår tå førist hátt (fl strid, Stolta flagg! Sjá títt vað! í dag plass var ikke Stortingets talerstol, mli dandar men han reiste sin gjerning med sin retoriske begavelse midt ute blandt folket, I 1962 var Det Norske Arbeider- partiet 75 Martin med blandt år, Tranmæl var sjølsagt dem som ble stolta navn! hyldet ved dette jubileum, Kort fortalt er Martin Tranmæl igginds mål født i Melhus, Trøndelag, Han var bondesønn, Martin var en vilter krabat som dro inn til Trondheim sterka stål, djúpum longsli og kom i malerlære der, Allerede som malersvenn ble han fagorgani- 1896. rig avholdsmann og sto í LO.G:T: helt til 1932 stiftet Arbei. dernes Avholdslandslag for. sert Han var desuten en iv- ð han i hvis mann han var í mange ár, | To gange var han í USA, men etter det for Norge så avgjørende myrkrið svinnur stolt tå vinnur året 1905 slo han seg ned i! Norge eygu loga, hvor han ble redaktør først í um dag. Trondheimsavisen >Ny Tid« og senere som Redaktør j >Arbe'der- bladet«, Oslo som i mange år har vært sjefredaktór fra regjeringsorgan, Her var han 1923-—1949, Han hovedæren for det gode DNA Pætur. har vel samarbeidet mellom og Ar- be'dernes faglige landsorganisasjon, 1900 og opp- Tranmæl har fra MARTIN OLSEN TRANMÆL EN »GRAND OLD MAN« I NORSK ARBEIDERRØRSLE arbeider- 58 gjørdi sjålvstyrisrørslun: mikið stjórnartíð fólkafhokksins vóru »av, | reidd« fult og heilt á danskar hend jur — eitt nú politimálið, | Praktiska uppbyggingulrarbeiði), "Knút sipar til í sama tidarskeidi (undir — fólkaflokkstýrinum, verður íkki lætt at fáa eyga á, sjálvt um hetta tíðarskeiði — tíbetur — er við at hvørva í søguni, serstakliga (Framhald á 3. síðu) , over fulgt partiet framover, Han 15, februar 1964 Martin Tranmæls navn vil alltid leve i den norske arbeiderrørsles | historie, Hans navn lyser med glans langt utover den tida da hans store og små motstandere forlengst er glemt, Martin Trænmæl har all- | tid vært en enkel mann, lett å få | kontakt med, trofast og oppriktig |i all sin ferd, Han har fått så | mange bevis på hva han har betydd i norsk arbeiderrørsle, Martin Tranmæl har den lykke å se hvor langt hans parti har nåd í dag, Vi takker ham med ærbødighet og be- undring for hans mektige innsats for vårt mål, Fridtjof Diesen, |kunne glede seg over en stadig | vekst, Han har fulgt med gjennom | radikale perioder med Lenins | Moskva ieser«, gjennom spliktelse | | til seler og samling, Da partiet la | om sin politikk fra den revolusjo- | nære linje til reformvegens skritt | [for skritt med den demokratiske | søsialisme som rettesnor slik par- | | tiet står for idag har Tranmæl all. | | Í | | | tid hatt evnen til følge med i ut-' | viklingen, Han har jo í fullt monn | Í | vært en stridens mann, Fá har| gjort bedre nytte for seg i partiets | | tjeneste enn ham, Forlengst kunne | 1 Í han ha vært statsminister, men han | | vegen partiets våkne | samvittighet utad og innad,— | kan tilfredshet | tilbake på et uvanlig virksomt liv, | Han har vært i god vigør hele ti- | da, Ved sin 70 års dag ga parti- | valgte som Í | Tranmæl med se | fellene ham en hytte í Maridalen utenfor Oslo, Martin har alltid for státt hva friluftslivet betyr for helsa. Sá koble byttet han pennen og stemmen kaffekjelen, og fiskestanga fjells sam- snart han kunne av ryggsekken til men med gode venner, Han har hele sitt liv ført en aske bruk av stimulanser og det har ført med med og dro tisk og sund tilværelse uten seg god helbred og fin kondisjon, FRIÐAR Harold Wilson, formaður bretska arbeidaraflokksins id fram flokksins friðarætlanir, sum hann hevur veldini arbeiða fram ímóti og Friðarætlanin er í 6 greinum, Og | báðar tær fyrstu at týdning í valstríðnum, halda at koma menn greinirnar hava alstøran Greinirnar | eru annars hesar: I, Skipan av atomleysum eki um- fatandi bæði Vestur. og Eystur BRÚÐLEYP í Havnar kirkju og Norman Eg- Boða- Í dag giftast Billa Stephansen holm, bæði úr Havn, Adr.: nes, Í dag giftast Sonja Olsen og Páll | Thomsen, Klakksvík, HVAT HENDI í LONDON Ein London-avis skrivar: Tá id russar skutu út rúmdarhjúnini hendi hetta í London: — Rådharrin fyri almennum ar- beidum vígdi eitt drykkjuhús fyri hundar fýra limir sovnadu í Undirhúsinum, og ferðslan í London ók við javneri ferð — 24 km um tíman, —0-— TEY KOMU SAMAN Í Berlin varð Hermann Krúger | nýliga vígdur til barndómsvinkonu sína, Hann er 74 og hon 66. Mamma hennari sýtti teimum at Í giftast, tá tey vóru ung, Seinri giftust bæði, men nú vóru tey einkja og einkjumaður; men hvorki hevði gloymt trúlovingardagarnar í — 1917. ÆTLAN im om <=) bretska arbeidarafiokksins hevur bor- hiðið Vestan- koma í betri vinarlag við Sovjet, úlopssáttmála millum NATO- og Warszava-londini, Vestanveldini skulu banni 3. arbeiða fram ímóti móti øllum atomroyndum, 4, Forðað verður fyri at fleiri lond fáa atomvåpn, tyskland, Pólland og Tjekko-} 5, Skipan av kanningarstødum, id slovakia, | Skulu forða snarálopum, 2, Samráðingar við russar um) 6, Samrådingar um at minka um uppskot Krushevs um íkki- kappdubbingina, — Tryggingarsambandið FØROYAR Kriggstrygging Sjóvátrygging Brunatrygging Foroya Foroya Foroya Foroya Vit tryggja: Bátar, skip, verur, hús, innbugv, akfør o. a. Feroyingar eiga at tryggja í landsins egnu trygg Skipafelagi TELEFO Tors Vanlukkutrygging Tlf. 1090 1090 1098 1721 ing. j ð Føroyar N 1225 havn