leygardagur 25. apríl 1964síða 2

Nr, 32 SOSTALURIN Føroyar og Åland — nakrar hug- leidingar yvir evnid heimastyri Fridtjof „Diesen, norskur blaðmaður, sum vitjaði Føroyar í vetur og sum helt fyrilestrar í teimum ymisku javnaðarfelógunum og skrivaði fleiri greinir til SOSIAL IN, hevur sent okkum hesa grein um heimastýrismál Álendinganna stýrið, sammett við føroyska heima-| Føroyar og Áland — Noen be- traktninger over temaet heimestyre | Áland beholdt sin slette heimestyre | lov, Sverige passet på at Áland | | ikke ble millitarisert, Áland ble nøjtralt slik som %oreks, Schweitz, | FINLAND GÁR I GANG MED AT BEFÆSTE ØYENE = Senere tretti ára ble NF, sva- | kere og svakere og det førte med seg at Finland gikk í gang med á | befeste øyene, I oktober 1938 fore- 25, april 1964 Føroya Læraraskúli Nýggjur fyrireikingarflokkur byrjar 18. august í ár. Tey, sum ynskja at vera við, mugu hava fylt 17 ár innan 1. mars og mugu senda ina umsókn um upptoku innan 1. juni, Umsóknarbloð og nærri frágreiðingar fáast við at venda sær til skúlan. flokkur verður eingin í ár. Th. Nygaard | Í | | | | | | | | | Bodgenta Jeg griper meg ofte i å lage sammenligninger mellom det som | "9 den á nske Ke ut de Kvik og ålitandi bodgenta søkist til 1. mai, er likt og ulikt når det gjelder de to ovenstående øygruppene, A InnFØres — VErNeDMAt Þá A Nærri við at venda sær til fyristoðukvinnuna á stoðini Arealet er omtrent det samme og ligger sånn omkring 14—1500 |land, Det aviste det ålandske Lands Havn. Á o st te > c% , men Áland har sá mange flere øver, Man regner med hele 6564, ting dette med 100 % tsluning. | T ] f 7 kið mavngitte, Føroyår har bort imot 36000 innbyggere og landets enc- Sverige støttet no de: finske for-| eletfonverki ste by, Tórshavn, no vel 9000 innbyggere, Áland noe mindre | *laget på grunn av den Spenis | omlag 31000 og 7000 i hovedstaden og landets eneste by Marie. | — Son. Dermed sikk Søvjetuni- | hann ' jonen påskudd til á befeste inn. | FF , ; Í tg IR | farten til Leningrad, Da Finland FÆRØSK MARGARINE ÅLAND — DET | ylterste lorpost mod vest, Ved/|ble trukket inn ; krigen den 30, o STRATEGISKE SKJÆREPI INKT | neste korsveg på Krimkonferansen | november 1939 var dei ingen som | Vi Í Á N O Í Mens dere har 60 kommuner har femti år senere í Paris førlangte| kunne hindre at Ålands sijølstende Áland bare 15 sogn med kommu- russerne at Øvene skulle demilli- | og nøytralitet ble neglisjert, Det | me nalt sjølstyre, Og vi kan i likhet |'åriseres og at det ikke skulle be.|beste hadde nok no væri en avtale VITAMINISERET med Føroyar fastslå at det er ført en Arp Men under første | med det nøvtrale Sver ge FÆRØSKT PRODUKT FINT PRODUKT en lang og hård kamp for á nå den | YSTGenskr røt russerne denne grad av sjølstyre som man har i talen, En folkeavstemning i|PRESIDENTEN NEDLÆGGER , ' 910 nn Lt sine er A dag. Áland ligger midt í et strate- 1919 om tilslutning til Sverige fikk VETO 32 GANGE ! } la OG OX í - altså ikke se | gisk skjærepunkt mellom øst og hele 9% Det var aitsá ikke Ru | I 1944 fikk Finland | AN A i ef famsafllac tabte F land denne gang men Finland 1994 TIKK nland sin våben. vest, Versailles-traktaten førte med Se, ilstand med Sovietunionen Da ; rr Er n am ilstan ed ovjetunionen, seg en god ting, tross de ulykker | 47 ville løsrive seg fra, Áland astrt det Io Á and j Í ; + mn foltno á ip on ISS det 1or land á lIramme | H é 1/ e y )' den inncbar. og det var en viss rels fikk jo føling med den ulykksalig få p le! hj H | 1 Í á 11/5 og 2" hanerkrio» ; +? ADArA I SJØISenadeKTaV lgjen HVOT | 6 . beskyttelse for de nasionale min. borgerkrigen i Finland. Senere var af hd led - | RE Eisini óga vaniserað, og oll sleg av rerdeilum. . ; ; - yf : … | SANSKe anderiedes »ynies no y , dretall i Europa, Når det alikevel| Al4nds sjølstyrdstatus mellom den | TORS 1045 Eina st skies rør og rordeilir ; svenske, finske regjering og Nasio-| ges holdning i 1945 enn det djer- na ett FE 5 ' , bar galt avsted sá er skylden den/|”'" , OS SIÐS Og NASIO-) y imar Br at Hitlers nasjonalsosialistiske un.|"emes Forbunds juridiske kommi- | ve svaret som Hjalmar Branting Fáast akíð hjá dergravningsarbeide førte med seg | IM. Det var bittert for Áland á | md í hans holde Fe | E E» hi Bi. US ØST | inland regnet Sverige s nl IN R er at Østerrike, Tsjekkoslovakia og se at folkeavstemningen ble over-| i » 2 SMS SØm dd Pi MAN Å POULSEN Polens tyske mindretall ble ársaken | 5" enda den overveiende delen fremmed makt, Striden raste vide. | on 200 og 2001 ) li i £ ; . vw. MOD í & . : | hadde stemt for Sverige. ikke minst |'*- Og Álands foik fant seg ikke í ' hi til den annen verdenskrigs katastro em TOT SVOMIge, IKKE minst | åtelig revi ; ; | fer og tromler | pågrund av at Alands befolknine |" Mátelig revision an lende | | — £ g | taler svensk | løven, Så endelig ; 1952 tréttte | | —— | |no en fordelaktig lov i kraft Den! 96 PST, FOR TIL. | | á i ] IF LUDPRNET I kom sent, men godt, Alle bestem. | SLUTNING TIL SVERIGE | UTILFREDSTILLENDE , | | | melsene var nøye overveiet, | Da Finland i 1809 ble russisk | JØLSTYRE FOR ÅLAND Grensene mellom Landstingets og tif. 5043 stovnaður 1919 tlf, 5043 storfyrstendømme kom Áland også! i 1920 vedtok Finlands Riksdag | den finske riksdag kompetanse var | med de politiske beregninger, len sjólstyrelov for Áland men tydelig og markert, Men den fin. | Sverige som var Álands gode venn denne loven tilfredstilte ikke ålen- |SKe presidenten hadde vetorett.| Sparikassin er opin kl. 10—12 og 14—16, leygardag 10—1234. og beskytter maktet ikke á reddelg ngenes krav. Det var no finske' Han kunne bruke det mot Álands det ved den fredskonferanse som troppestyrker på øyene og ålen- Landsting, Et år nedla den finske Lán verða givin móti ved í jørd og bygningum. fant sted í den finske byen Fred- | dineene var meget oppbrakte over presidenten veto, ikke mindre en rikshavn, Russland holdt fast ved!at to si ble | 32 ganger! Men ellers har Fin- | Renta av innskoti er 344 % p. a. og av innskoti at Áland skulle være Tzarrikets | hold; fengsel, Finland ble holdt lands president nok vært forsik. | í sagn 4 % p. á som en fremmed makt, Alikevel | "gere i dette stykke, | P KE E YP P S A M - lv: ir det positivt med at sjølstyre- | | |loven ga adgang til at svensk ble VLANDS FORHOLD mA -- T Ø K U N A R se | R pr ýmir og | TIL FREMEDE MAKTER kan opheve eller avvike fra Sjøl- finske Riksdagen som er delt <3p | skolene, en den alandske innte- 1 | , > "DAT - i 1 MASKE el Når der gjekder orholdet til! styreloven, |det liberale svenske folkepar resse for Finland var minimal det! | : S i a k t ar Í hendte le boykott le finsk fremmede = makter har Áland; socialdemokratene og folkeder "= end at de boykottet de Inske , se ; TT , tene valaone. Áland 5 IK - Landsråd og Landsting mere løse | HEIMSTADSRETT OG kratene, 5, gene, Alands folk er nemmelig| ster enn nå Førovar Norm > | útbjóðar: representert i den finske riksdag B ; , 50 SML, |RETT TIL AT KJØBE JORD … gr“ TR | stjá om Forsvar í det d hú Sverige, Danmarl Nederland og | ÁLANDS FLAGG I MASTEN I son 'øroyar det danske ; ; : ovar er innbvyggere »n | P ; 27 Á Sovjetunionen har sine y På Føroyar er innbyggeren de å ; me ! Ferskt ísl. lantbskjat Kg 3,73 | Folketing, De har no rett til en ú sine egne kon.| eve jer, Så|— DET FINSKE AGTER Saltað UR I ; sulater Mariehamn, Både Førov- | Som er manntallsskreven der, å a r < KI: 1S - H 1006 sf ta 2 ; bø , T 31 | f Dk vatelf kvíeuk frá 4.50 plass i Riksdagen etter den nye lo. ars og Álands Lag og Landsting | eNkelt er det ikke á få heimstads-| Føroyar og Áland er befriet for Suppukjøt pr. !/> kg 4.00 NES md ; 1 |områder er nøye fastsatt nár der | rett pá Áland, Tidligere fikk man |verneplikt, med den for kjell at Wienarpylsur pr. kg á. 73), and vie Gr 1 metdom | gjelder den lovgivende og utøvende borgerret: etter fem år, men oo Føroyar-boeren kan miste sin »m- F, jr : > parter , . tte Á , ; Y x nine 1 munitet lerson in ví Í Dunnur (1600 gr.) pr. stk. 19,95 : g A Damer 1oL : e Mate |makt, Alands lover trer i kraft | Må man søke om bevilgning hos /munitet« dersom han flytte | Hønur (1400 er.) pr. stk. g KOMpromisse sa godt de kunne, | etter at både Finlands Riksd is og Landsrådet (Stlafaminjisieren), Rat. Danmark, Landskapet! Áland hår Høsnarung.( 560 gr.) pr.stk. í Finland = beholdt suvemiteten og | Landst nge; har vedtatt dem Áland ten til á kjøpe jord er knyttet til full rett til á eie statens jord, Det Bacon snittur pr. kg — 3,75 | wow mer" ene“ har enn videre rett til vedia eller heimstadsreiten, N Hl en sammen. | um skjødda Pa Pan 1918 Roykt str. flesk v beini F kt ég | fork: internasionale vtaler lutning kjøpe jord må alle styre- | da det også fikk en status som ; nr „ ke 5.00 ris grønmet i | tri Kt: ter med fremmede makter og Medlemmene ha álandsk heimstads | sjólstendig. Med det samme Is- Sviðin skotsk seyðarh. bert 4,95 frá Keypssamtøkuni; | — ——————— |land nevnes kan der jo sies at både Ræstur fiskur pr. kø 1 95 Bananir 3] | kg 1.48 ;-4{ o k ið Man har hápet pá en bedre Ísland og ind har gátt 100 % 1 Y Þe £ . . i - Fl 1 * > Garnatálg pr. kg 6.00 | i eim ommi | samarbeide med di svenske inn for sin frihed og sitt sjølstende 8 , t 4 > | n U £ Turrur fiskur ( larafiskur 00 | Blomkål, SEK. 1,98 | . . mindretalls representanter den ; ; Furrui fis! trolaraf kt ) K på vid Tjaldur: or pre : Begge øyrikene har sine egne Spik, turtsaltað pr. '/» kg) 1,00 Agurkur 4 128), —— ; Grind og spik, útvatnað yn Kryddarar, 2 pk. v/ rabat 1,58 K í F k r | flagg, Men her er det også en "or pr. '/, kg 1,2! Sureplir, '/» kg 1,85-1,65- 5 | Reydrøtur, | kg glas 3,98 UidGas ap | (Framhald á 2. síðu). Oksatálg, í pk. pr. kg 2.00 | Perur | g0|Reydkaål, 20 oz ds. 1,78 mm TA : y vr Fersken, ! is 3651170) | | 777 2 Lambatålg pr. kg P ; Q SM; 1 OS. 56511 /U 1 ] { 777,00 K k d ppilsinir, pk. I Kg , Feit sild i tomat, st. d: 1,981” Ivajo Ø sgar mur Car FF ou « Okkara motto er. Sarðinii 0,88 27,9) - 28,85 - 31,85 - 32.50 bert tað besta rull. toilettpappir, krepp 0,99 Gerist limir i KEYPSAMT og fái lut í ágóðanum