fríggjadagur 18. september 1964síða 2

Nr. 67 | dibd FISKIVINNA DA Oljutrystspøl til smábátar ÅSBJØRN JOENSEN, VERKFROÐINGUR ÚR KLAKKSVÍK, BÚ- SITANDI Í KEYPMANNAHAVN M SÍNUM IRYST- HEVUR Í FRÍLOTI GJØRT KANNINGAR OG FUNNIÐ FRAM TIL OLJI SPÆL TIL OPNAR BÁTAR. Samrøda 1 n! | I ÚTRÓÐI N I IABATUM UR | HENTLEIK A TORI SA | HEVUR VI OLIUTI I | 8! 1 NI UM A GER TAÐ 1 LT SKJOTARI AT DRAGA LINI IN INNAFTUR Asbjørn Joer he ið sera Hvussu virl og arbeiðir heppin við h n tiltaki, o I elið annars? einki at í t i, at tað ikki verður Spælið stendur har frammi langt tíðarbil, til r if | gar I, Í ni « i øll arbeiðs- hava ognad sær henda h ka. 5 verður I lerad Olju Vit h Jóhann: Vesturtún (I kl impan verður drivin LV Klakksvilk un i ður, ið Wwuðsmaskinuni, haðani rør ganga roynd Í lil um: Í rúminum ra til Hvu n, tå fekst spælið ta letta I Í Hvussu nógv áss tekur síðan spælið n longu 1 eru tað Tad nn tast, hvar n vil 4 båt F } m hava ha 5. Tað kann t. d S st gjør 1 ro ) kkin, mer it ha tað i Hvor rimunir hevur hetta num Í man fyri toftubekk spælið? Tad tekur einki pláss, tá tað einans Í Í n | g Í I er Í I } og 1 5 6 spølini er at siga th tummar í tur beiða nóg rari kann H nógv kann tað draga? nýta lít! n Ira I Tað kann va 100 kg trýst € vi t O, sí n vit br bara 23 kg I t at sum tað hóskar best undir tein ra vid, og an s er at s til ymisku umstødum it tað I s brúkar 14 hestakraft Hin størsti fyrimunurin er tann, at draga 100 kg at við hesum spæli kann ein Hvussu eru annars tínar roynd- draga línureiðskapin tvær ferðir v spælinum? so skjótt sum við hond. Við Eg havi bara góðar royndir av handamegi tók tað okkum van- hesum framúr góða og stóra fram- liga Í tíma at draga 12 stykki, stigi og a mítt besta um- meðan vit nú lættliga draga 10 mæli. stykki í ein hálvan tíma. SOSIALURIN 17. september 1964 Staturin og norskur stórídnaður >DET ER EN GAMMEL MYTE INNEN DE BORGERLIGES LEIR AT STATEN IKKE KAN DRIVE FORRETNING. SLIK BOR BARE DE PRIVATE HA HAND OM. SOM ET DEMOKLESVÆRD OVER STATEN HÆNGER DEN BORGERLIGE TRUSSEL OM Á SÆLGE STATENS AKSJER TIL DE PRIVATE NÅR DE FÅR SJANSE TIL DET. SÅ VET VI DET.« 190 miljónir krónur netto Norski blaðmaðurin FRIDTJOF DIESE størstu idnadarvirkjunum i Noreg, stórídnaðin: Etter den annen verdenskrig ble mange av de tyskdirigerte bedriftene overtatt av den norske stat, I Norsk Hydro, landets største, overtok sta- ten 51 % av aksjene. I dag ekspor- terer denne bedrift mest og er na- turligvis en av de mest moderne og direkte valutaskapende. Fra borger- lig hold er man ytterst vare overfor disse kjennsgjerningene og de store overskudd som statens bedrifter gir. Disse facts bygger på et bedrifts- besøk jeg var med på ved Årdal og Sunndalsøra verk A/S, sammen med 50 kursusdeltakere i førsten av au- gust dette år. — Årdal verk ble på begynt av tyskerne under krigen med en årsproduksjon på vel 2400 kraftverkene inne i fjellet som i dag leverer 2,3 milliarder kw-timer sammen med Fortuna og Tyinfalle- ne til den samlede årsproduksjon av fra 120—160.000 tonn ferdige alu- miniumsblokker. Årdal I var ferdig ved krigsslutt og II og III ble fer- dige etterhvert. Norge må innfere råstoffene bauxitt og kryolitt fra Frankrike og Tyskland. Det er el-kraften som gjør produksjonen billig og lønn- som. Heldigvis tar staten hånd om kraftudbygningen og hindrer der ved spekulasjonen med diss herligheter. I rdal og Suni i har « I 00 b I - fun k rød y d | nc 1 stor neitt i k tan r det »d ut store og godt h nl y st skip kan gá Inn « Í råstoffer og ferdig pro r. Man føl seg temmelig t Í en gjennomgang i diss | | Árdal er det bvg get n forholdsvis nytt samfunn 1 1 ker på godt og ondt ( lusrimiliø skaper. Om 1 r er et sá pent beløp som Ilio r kroner og det er et udd ; 192 millioner ( gi ret. Det er ikke | jer vil h Hion ( til )S for ta mod statsbedriftene i ste 19 Det I kl bar vår h 1 r de borgerl } D I opnst t fikl i da d: Ir Í ( Nors lern ! koksverket 1. Det tog I ge t T r I 18 ] mlingen | borger! kritiserte prissiigningen i Vit takka Jóhannes Vesturtún fyri samrøduna og skulu í hesum viðfangi bert skoyta uppí, at ein fx allar upplýsingar um nýggja oljutrykkspælið við at venda sær til Palla Joensen, smiðjumeistara, tlf. 5012 í Klakksvík. (£ss0) GILBARCO OLJUFÝRING PA , sum hevur vitjað eitt av skrivar her um: statin og norska anlegget av' Koksverket der nord i Mo,Rana. Sett fra et annet syns- punkt var det riktig á plassere virk- somheten i Nord-Norge da det er livsvigtig å sikre de nordlige delene nye arbeidsplasser. No får vi også en ny aluminium- fabrikk på Husnes ved Haugesund. De borgelige måtte drøvtygge også dette projekt i Stortinget, men det hjalp ikke. Storbedriften kommer i gang alikevel. Ingen skal pá stá at regjeringen Gerhardsen ikke forstár sin tid og ; sit ansvar, Ei heller har de lagt no- en hindringer í vegen for friskt pri- | vat initiativ. Det kan så mangen en | privat arbeidsgiver sanne. — Men | vi får vel si at det er godt at stats- | myndighetene fører kontroll og la- |ger skikkelige planer for noe sá viktig so vårt private næringsliv. Løsenet ligger også på et annet plan: Industrielt demokrati. Her burde statsbedriftene vise et eksem- pel. Nå bør i hvertfall statsbedriftene få den arbeidsro som de trenger. Ja, et slikt besøk midt onpe i det hele gir rom for mange tanker og funderinger over nettopp slike pro- blemer som dette med våre stats- bedrifter, våre i ordets egentlige be- tydning. Fridtjof Diesen. | Fylkist tonn aluminium. De bygde de store | á teirri sosialistisku leiðini! Vit vóru fáir og smáir, tá ið vit byrjaðu. Nú eru vit fjølmentasti flokkur. Leiðin hevur verið sum gjøgnum brotasjógv. Men hin sosialistiska hugsjónin kláraði teir krøppu og óvardu sjógvarnar og tey stóru brotini. Hon kláraði seg, tí hon er sprott- in úr og í samljóð við upphaldsdrift ina og longsulin hjá teirri stóru øldini, sum igjøgnum geldir hevur nivt Tad var og er frigeringin av hesi til betri, lukkuligari og menn- | Uu kol ið sosialisman 1 eisini nevnd rbeidararørslan iv handar- og andans arbeidarum h Vvur 8 Í sær sum mål. Sterk er sosialisman i síni menn- kjaligu og rættvisisstødu og sini h in um imfelagsins = skipan, fyri at t kidómi og materiellu sum andaligu møguleikar verða sam skipað til na at bera i fjøld til javngóð kor við kor- 1 i teimu við eyðvaldinum, fáu, sum hava sitid vid I num og øllum valdinum fyr r og síni So k so s i sinari nniskjal 1 ( samfelags- I Ú ngar sion, at mót- 1 in, ið ddiligir í orða- ikki d 1 at ta tað in tan | er rætt, ikki kunnu halda sær, men »ntant« svar t teir eru líka sosialistar sum vit. ið tala Í og stríðast fyri sosialismuni Þe plagt | svar N er orðaskifti okkara millum leysan úr flokkinum, tú hevur barst fyri, og koma í javnaðarflokkin, hvors limir so kunnu meta um og vgera, hvør av okkum ella onkur annar enn og betri og dugiligari enn vit báðir skal umboða flokkin og sosinlismuna.« Og tað sigur seg sjálvt, at tá ið flokkurin at byrja við bara var nakrir fáir veljarar, men í dag er hin fjølmentasti flokkurin í landi- num, so er hetta hent ikki bara fyri ein, men fyri rúgvur av menniskjum Vit eru sum flokkur yngri enn sosialdemokratisku flokkarnir í granna- og frændalondunum Svøriki Noregi og Danmark — og endiliga ikki at gloyma Stóra Bretland og ti styttri komnir enn teir. Men eg ivist ikki í, at arbeiðara- fiøldin, fiskimenn, handar- og and- ans arbeiðarar og ein og hvor rætt- visthnesandi, ið setur menniskjuna í miðjuna og á adda her Á landi. vil velja ta sosinlistisku leiðina 4 sama hátt sum fjaldin av arbeiðarum, sjómonnum, funktionerum og eðr- um arbeidandi, vvir- sum undirfólki í virkjum og framleiðslufelagum, í skúlum og ødrmm mentastovnum hava gjørt í Danmark, Noregi, Svaríki. Stóra Bretlandi og mong- um. mongum ødrum mentalondum. Sosialisman er alheims. stevnir at at fylkia allar menniskiur uttan mun til lit. ætt og slag til eitt | brødralag, eina solidariska samlaða eind og heildarkraft, ið kann lyfta allar menniskjur fram til góð og lukkulig kor, frigjørd fyri ótta og neyð og trot. Hetta at tala um norskar, svensk- ar, danskar, íslendskar, føroyskar sosialistar er ein stór misskiljing. Ein sosialistur er eitt alheims- menniskja við allari jørdini til fost- urland og øllum menniskjum sum sytskjum. Hin navnframi bretski státsmað- urin Stafford Crips, ið var prædiku- maður og stórur kristin, segði, at hann bleiv sosialistur, tá ið hann rð fullkomuliga greiður yvir, at av gøllum politiskum flokkum var tað bara hin sosialistiski, sum bygdi á hesum grundarlagi, ið var við lív støðu til her á Kristusar og veran samsvarandi menniskjunar foldum. Men soleiðis er leikanum tann samstundis sum sosialisman alheims er hon í veru- sterkasta, ja, einasta sanna nationála rersla, tí hon íkki bara ásanar, at land og fólk hava vaksið seg saman, og at ein tí hevur lættast við at liva finna fasta støðu og grund í sínum fødilandi, krevur, fødilandid ikki vera b nøkur få, VI ar landsins íbúgvar. Og tí síga vit listar, at allar kreftir, tær menniskjeligu sum tær figgiarligu, handarligu sum andaligu á sjógv og á landi, skulu samskip- ast til eina heildarkraft fyri at skapa og loysa út tey flest møguligu góðar og at fyri hon men Ira men SOSI fyri allar landsins íbúgvar, og at eingin partur av menniskjunum skal verða gloymd sum tað aður hendi við teimum gomlu, avlomnu. sjúku, einkjum, einkjubørnum øðrum treingjandi, tí hitt tá stýrandi kapi- talistiska systemið segði, at tað, sum ikki kann standa, má falla, rætturin var í svørdsoddinum, hjá honum, sum átti, hevdi alt eyðvald- ið. Í hesum tí sosialistiska herrópi- num til frígering av fjøldini goym- ist hin fíggjarliga og andaliga trølla- megin, ið orkar tað, ið hin einstaki má lata liggja. Í hesum herrópi sosialistanna finst megin, ið kann lyfta allar før- ovingar til andaliga og fíggjarliga góð, frí og fræls menniskjalig kor. Sum yvirbevístur sosialistur fari eg at biðja tykkum, góðu veljarar, kvinnur og menn, um at fylkirst um javnaðarmenn nú fíl fólkatingsvalið tann 22. september 1964. Við kvødu javnaðarmanna. P. M. Dam. 12.000 FOROYINGAR lesa SOSIALIN tvær reisur um vikuna — eisini tær ódýru lýstng- arnar. Ein lýsing í SOSIALINUM loysir seg. Veruleikan um føroy- skan politikk í løtuni fært tú best í SOSIALINUM. Haldið SOSIALIN! Keypið SOSIALIN! Lesið SOSIALIN!