mikudagur 19. mai 1965síða 4

Dr“. til gosialin (5) SKATTUR OG SKATTALÓGIN SOSIALURIN Nr. 38 19. MAI 1965 38, ÅRQ Skipafelagið Føroyar Nú man vera so gott sum liðugt ex. . við álíkningi av skatti fyri í ár. greiðir allan fluttning Fara vit nú at kanna, hvussu góð, tann nógv umtalaða skattalógin, A sum eitt spøkilsi frå nú ráfarandi landsstyri, so er tað| 4 LA 8 heilt skjótt at síggja, at hon íkki a Sjogvi er so góð, sum tit hildu, id gjørt hana hava. eg haldi ikki, tit hava 4 : y Tit framhalda, at hon gevur fiski ; | manninum mangar sømdir. Kann 1 | f Fo í 1944 setti javnaðarflokkurin fram uppskot um uppdyrkan av vera, hann fær loyvi at draga so Í u tini øllum dyrkbarum lendi í Førovum — og hetta skuldi gerast við! og so nógv frá, men hvat fingu | landsins egnu ferðandi dyrkiliðum | fiskimenn til viðskera; jú teir fingu bara 25 pst. meira at gjalda ir eg så zu he legu, at h inn verdur at skapa | í toll syri sjóklæðir: tað var tann aktuelt í 1944 pos HS rfi + grundarlag fyri enn meira økt-| fyrsta gávan fyri frádráttin; tann | , ; a AA + ari maskinorku til búnaðar-| næsta var tann umvegis tollur og| Bíleggið ferðaseðlar meira aktuelt, tí hesi 20 árini hev-| , : : La : SR i ur ngir náttúrli sé AE + menn at rekja hina uppdyrk-|gjøld á verur, soleiðis hava tit | í SE: ere DEERE í mun til, f aðu jørdina eins og taka sær|givið við aðrari hondini, men tik-| - > følka øksturin, Innflutningurin er| > av nýggjum uppdyrkingar-| ið nógvar ferðir meira aftur við Í Í Ski afela ið í aro ar í 2 ; 8 P + arbeiði. — Málið um hesi/hinari, soleiðis, at skattalógin, ið ” y øktur i stórum av øllum landbún- Fl : bø Á p ii 7 , : p aðarverum og man togað væl út ferðandi = dyrkilið er alsamt| vit nú liva undir, er nakað nógv Afi og me Og: | *átroðkandi og brennandi og; verri enn hin gamla, tå id saman TIf. 1225 ímóti 10 miljónum krónum. Í * xi; ; | k | eigur ti at koma fram avj um kemur. + Tey nevndu ferðandi dyrkilið-| * nýggjum, og peningurin settur Lat meg taka dómi: Ein maður.| + ini kunnu skjótt fáa greitt úr| "i tey í staðin fyri ta burtur-| ið hevur eina inntøku uppá kr po su hondum so nógv uppdyrkingar | + søpling til småputl, sum ofta 7.750, kemur at bera ein skatt eft-| * arbeiði, at búnaðarligi fram-| * hevur farið fram og framvegis| ir núgaldandi lóg: kommunuskatt NORÐOYA SPARIK SS] + burðurin lætt kemur í slíka! * fer fram. kr. 810. og løgtingsskat um 600 Á kr. — Siga vit nú, at hesin maður | hevur eitt lán uppá hús ella ann-| stoynaður 1919 að, stórt kr. 15.000,- so skal hann Renta av innsettum peningi: | | , | fyri tað í rentur og avdrátt gjalda | Án A. 7 ísland U Í | umleið kr. 2000—. Nú siga vit, ='| 3 mónaða uppsegt 5 % . á 2216 pp | hesin maður skal gjalda 3410 kr.| Uttan uppsøgn 4 %p. a. |j av 7.750.- kr. eftir verða so 4.340| Kekk — konti 2 %pa | kr; herav skal hann so gpgjaldal ze , „í : þ . . | sjúkrakassa kr. 120 fyri seg og| Fyri innskot við longri uppsagnartíð verða renta latin eftir seravtalu | konuna. siga vit, at hann sell Lån verða givin móti veð í jørd og bygningum. | gjalda trygging o. a. ca. 200 kr.;| Oreiðlntí 7 sarandisdaa I FÅ [ i , nú er hann komin til tað, at hann Avgreidslutid hvønn gerandisdag kl. 10—12 og kl. 134—154, | på | hevur 4.020 kr. til at liva av, til leygardag kl. 10—12% | TAX . ; if | klæðir. brenni og matna, og hann að er serlig: óðveldisflokk | pp TIL Se TNM CS | Tad er serliga tjóðveldisflokkurin |er sjálvur fjórði í húsi, so hevur| |sum hevur forða fyri at uppskotið | hann 1.005 Kr. til hvønn. AA AE kannaðu. Tit hava buskaparråd, ið|d. íslendingar: Taka innflytanina Íum límaskap Førova skal koma í Nú vil eg spyrja tann mann á sr Rg Fr: tað kann| og leggja hana undir landið. Vit y Í tingi. sum sigur, at skatturin hev- sa tans kanna tað fyri tykkum. | høvdu landshandil, og tad visti seg, ur einki uppá seg; halda tygum| Um tit nú vildu gjørt nakað virku-| at hann gav yvirskot; hvat vildi og tit, ið sjørt hava skaftalógina. ligt fyri „at hjálpt, at lætta | ikki - komið i landskassan, um fdlendski forsætismålarådharrin | at hesin maður. ið eg havi tikid| eje mas (MORALE). ÞÁ Bið Ála innflytan t. d. av i: ; : |sum dómi, hevur tað rumligt í| 158 Una meira enn NER 19 SB] Å Un etum. og alla Skipaút- hevur undir vitjan síni í Oslo sagt, | heimi sínum? og halda tit. at ein Í havi víst á, so vildi eg hildið, at gerð; tað kundi givið nógvar milj- | íslendska stíórni , bre: sovorðin kann átaka sær at gjalda| menn, ið tjena 25.000 kr. og upp-| ónur til landið og sostatt lætt um | at íslendska stjórnin nå umhugsar, tykkara = fráboðaða sjálvstýri. ca eftir, teir høvdu betur råd at gold-| løgtingsskattin hjå fólki Í „síni | KE ykkum? ; "| 15 helmingin í skatt, og so vil eg | heild; soleiðis kundu tit hjálpt NG nm tt kanska síga, at| ikki tala um teir, ið tjena 100.000 | uppá tann vanliga skattaborgaran, hetta ÍS ce havi ført fram er ikki kr.: tað eru tær inntøkurnar ið tit) og ikki sum nú; nú er tað bara hetta 10 ce havt 1ØM í ov stór skuldu skatta nakað munandi, men | beinleiðis skattur og tollur, tí so, td. at lánið er alt ov stort! |4ð vilja tit nokk ikki hoyra, ti tá| verður takið so tungt fyri tann | lag. Yvir: 1) dró at 6) spilt 7) kann 9)| at seta fram uppskot i Altinginum sjálvljóð 10) skip „ID djór 14) | um at Ísland gerst limur í EFTA. bindiorð 16) rómartól 17) prus 19) | farvæl. | Sum kunnugt eru heldur ikki | 0. atta er ikki rt Ís um | i. FALL AL | Nei, palle h. í or an, | kemur tað at raka tykkum sjálvar,| minna mannin, men eg veit, at tað Niður: 1) ovggj 2) i løtuni 3)| Føroyar limur í frihandilsøkinum, | þa Aon pl freistast til ati ð lønirnar gera. vilja tit ikki, tí tit vilja bara verja stongsul 4) hitt minsta 5) gentu-|hóast uppskot fleiri ferðir hevur | spyria: Kann se hesin maðurin Nú kunnu tit siga sum rætt er, tann in mannin við teim stóru navn 8) tíðarskeið 11) muss 13)|werið sett fram á løgtingi. Í liva av hesum? Ja! Tað er júst tað, | at pengar mugu tit til landshúsar- MNiSkunum. reim 15) munn 18) tóni. | | eg vildi, at tit, góðu menn tóku og| haldið; men hví ikki gera sum t. Bygdarmaður. Zagorje — »Landet bak fjellene« av FRIDTJOF DIESEN Franjo Broz. Av| glad tross den knappe maten. Gut-| jern- og stålverk plassert der. Her KAPITEL I. andre ble hengt og halshugged.| blitt gift med X Á ; j å ar | Hans æverdighet biskoppen av|femten barn døde det åtte. Josip; ter flest gjør nok skoyerstrekker, fikk Josip jobb. Vel og merke LANDSBYEN KUMROVETSJ| Kroatia kunne melde sin herre| var nr. sju i barnefløkken. Marija! men så alvorlige var de nok ikke. | ikke som kelnerlærling, men som | vel 50 kilometer fra Zagreb. | keiseren at hans ordre var fulgt til! Broz skildres som en høgreist,| På den tida var ungarene herre-! oppvaskhjelp på kjøkkenet. Men hovedstaden i Kro en av de punkt og prikke Det kroatiske! stolt og vakker kvinne, arbeidsom | folk i Kroatia. De kroatiske bøn- uroen i kroppen „dro ham „vekk k Forbundsrepublik-' folk glemte aldri denne illgjerning.| og dypt religiøs. Det var hennes dene fikk merke at det koster åj derfra. Nikola, Karas trengte via. Landet rundt heter! Martyren Matija Gubec ga stoff til | energiske innsats som trengtes lor þa slike soldater i landet. Josip sá folk til verkstedet og smija si og Zaj g grenser opp til de slo-|legender, folkesanger. Disse blev| å holde famiien og Josip holdt sig| hva Si vil si á være et hærtatt; dermed tok han fati pá læretida Ipene og 1 fortalt fr slekt til slekt opp till meget til hennes familie, særlig) land hvor man ble behandlet som | Faren, Franjo, undertegnet kon- Sutla som ( var bestefaren. Martin Javer- annenklasses mennesker. Han var | trakten med mesteren. Josip ble le landsbyen ble! shek. en riktig hederskar og ikke gamle karen før han funderte| her i tre år og gikk på aftenskolen d siden av Arbeidsdagen var og hård, men her ble det både over de mange vanskelige proble- kom | mene og forsto at hans landsmenn 25. mai hyggelig á være sammen med. I umre han først Mora for at barna g ! ) ; kanet 8 mus-|tidlig ut i idslivet og ga dem/ ikke fikk noe lettere og friere liv| teori og praksis í rikt monn. Hvor over landskape ? mus tidlig í dsi { g gá h I £ Í rder Í. sker har! en god oppdragels« fun forsøkte! før de hadde fåt større kunnska-' mange ganger har ikke Josip Broz #4 ae Í Gt É í dE hr i i på Á I] á ' gå år valfartet dit og| da á være så rettferdig som mulig| per. Tross sin leselyst ble han al-| prist seg lykkelig over at han had- icen TY oOo! ' Adi 5 a «< a « Tzu > Ut 4 . t ) i . á It revet sine navn i de store gjeste-| mot all: dri noen stuegris. Landsbyboerne| de et godt og solid fag. Karas var til fremmed gjest bøkene som ligger et lite bord Vesle Josip tok del i gårdsar-! tok det også for den rene luksus| nok en streng og krevende mester m til en fremmed gjest í - som IIEBU bg La vp TR rå AND . ste alle . dior . "mne > í í på Slik satt vi en vakker sommer-| i de lave, enkle stuer Titos barn! beidet både heime og hos naboene. at Josip leste alle de underlige bø-/| men sv ennestykket til Josip, trap- P - kene han fikk tak i. Bokskattene| pegelenderet i tinghuset viste at dag. en barndomsvenn av President | domsheim vitner ikke om stor rik-| Han luket og renset majsåkrene, dom, men slíkt opplever vi sál han gjette buskapen og passet på t en stor mann at hestene hadde det godt med satte fantasien i sving. Han så seg! han hadde lært meget. Alle kan Tito og jeg deroppe på terassen og : ; : ; . FE pre P - sjøl krysse oseanene og kjøre med! overbevise seg om det både der og »eundret landskapet og stillheten.| ofte her i livet at et 4 Ea ÅÉ : h i an Der oppe. sa han. og pekte opp €ller kvinne kommer opp av folke/ vann og for. Den tidlige omgang damplokomativene Wers i 8jen-| I smija som no er museum. | ná noe hvitt som blinket i sol-! dypet. Ser vi inn i hagen omkring| med landlivet og dyrene gjorde; Mom Amerikas forente stater. Ofte kom det fremmedkarer og skinnet. ser du ruinene til en borg| ser vi en statue i full mannshøjde.| ham til en stor dyrevenn. Hunden 3 komme til det rike landet « | vandregeseller på besøk i verkste- hvorfra grev Erdødy hersket over/ Tito, et verk av hans venn bilde- | »Lux« mátti bøte med livet sitt| Vest var en tid hans høyeste c | det. Disse ofte meget kunnskaps- land og folk i fordumstider. Sá|huggeren og partisanen Anton| under krigen og reddet dermed Men pengene til det strakk aldri) rike folkene vakte Josips politiske i | til, Når han sá storfolk i fine klær | innteresser. Han lytte og ble var ble det alt og de ungarske gods| Augustinets]. | Tito. »Tiger« er sjåferhund har! ; Í æt | ' 1Yv ble det fortalt og de ung g 8 ? ønsket han á bli skredder for sjøl| nye signaler ute i Europa. De for- eierne som levet høvt på det kroa Josips far hete Franjo Broz, en| fulgt ham med troskap i ange | i vp : AE, ad 4 ) tiske folks slit, blod og svette.| mann som aldri drev det til noe) ár. De hestene Tito har hatt siden | 98 komme i pene klær. Han ble | talte meget om en mann som het ; ikke skredder heller. Josip ville ut. | Karl Marx, en kar som vil ar- drive med litt smá-| har han alltid stelt godt med. : : : Á Í landsbyen var det ingen mulig-| beiderne bedre kár og muligheter. Småbøndene var livegne og måtte| annet enn á | lide nød og sult. Flere ganger| bruk og senere selge bit for bit av| Í Josips barneår var det ikke sá hár fn sl er i a slasa le £ q þr kom det til ápent opprør mot gre-| eiendommen. Det var smátt med|nøye med skolegangen. Alikevel! br for me A som ville komme gg al 0, i gir ven og hans soldater. Det verste| kontanter og ofte måtte Franjo|fikk han følge folkeskolen i fire | "5 Ifam í L1Vel. , ar meldte seg Inn bade í de Akkurat i denne tida bar det| sosialdemokratiske partiet og fag- iv disse fant sted i 1573 da ti tu-| láne penger hos hjelpsomme nabo-| år, Karakterene var jevnt over go-| A Ak 4 i jog | era á 3 bønder gikk til storm pá er som sjøl ofte var i vansker.| de. På er máte var han en flink seg slik til at en slektning tok ham | organisasjonen hvor han alltid ble ; med seg til byen Sisak omtrent| et aktivt medlem. | sener av I h . | Ve > imitive vápen.! Franjo var glad i det sterke og| og oppmerksom elev, men det var| Á : ag. - greveborgen med prim p | . 2 isbvkroe þú pn p í . . 100 km fra Kumrovetsj. Byen var Tre læreår var endt. Familien i Reaksionen seiret og de tok en/likte seg på landsbykroen. sá meget annet á sysle med tross den gangen em gamisonbv og de Kumrovetsi ventet hí hei fryktelig hevn. Lederne, Matiia| Da skjønner vi lett at det blej en lang og slitsom arbeidsdag. | d mr ' jo 4 Í A nó ; TOSA sen ég hy + m SÅ | Han ble sine kameraters leder ed Mk p PPICVEIser og Toma) 2 MOkså spendte på Nvordan del Gubec ble brendt til døde, pá| mora som måtte greie livhanken det vesle Martovtorget i Zagreb, elser. Í dag er et av landets største! ville gå Josip í framtida. il der i huset. Bare 17 ár var hun/| sport og leik. Josip var frisk og Í