leygardagur 29. mai 1965síða 2

Nr. 41 Kapitell III. I KAMP OG FENGSEI Det nye kongeriket Jugosla- vias historie etter den verdenskrig ble forholdsvis kort, men i høy grad dramat- kallt serber- første isk. Jugoslavia ble slovenernes nes, kroaternes og kongerike hvor særlig serberne fikk høve til å hevde seg. I år- hundreder hadde Serbia kjem- pet tappert for sitt g ofte ' Bulgarias sjølste nde hadde dette skjedd på Montene grinene hadde også greid mot bekostning tyrkerveldet « var heller intet begeistrede medlemn Den første krig feiet vekk det østerrikske ungarske dobbeltmonarki Slovenia, Kroatia, Dalmatia og Wojvo- sammen 1 Jugo- Un- Jugoslavia provinsene Slavonia ble sluttet 1908 la Østerrike under seg Bosnia/Herzego vina. Makedonia ble mel- lom Hellas, Bulgaria og Jugo- Her kan vi da tydelig sina slavia. I garn delt slavia. Hvussu ber tad til, at Klakksvikar Sjóklædnavirki kann bjóða fram SOSIALURIN josip Broz Tito skyggelinjene mellom øst Serbia og Montenegro knyttet gjennom den gresk- følge og Vest var sjølstendige og nær til Rusland bade skrifttegn katolsk á omfatter vel folket. Kroatia Dalma- tia har gjennom hundrer av år vært knyttet til den romersk- ske mreligiot DE kultur. 37% av folket derfor til dette kirkesamfunn. I 3osnia Herzegovina og i Make- 11% muhamme- religion som halvparten av Ttodoks Slovenia katol vestens sogner donia er det danere. Dette Jugoslavia var en agrar stat hvor godseierne fikk fort- sette med sine feudale metoder | av FRIDTJOF DIESEN og de sjøleiende bønder fikk| drive sin næring med billig ar- beidshjelp. Når det var elen- dige forhold i landbruket var det enda verre i fabrikkene. Dårlig betaling og elendige bo- ligforhold var det jevnt over. Den utenlandske kapital som| var innvestert i Jugoslavias mange naturherligheter fant det meget lønnsomt å drive sin virksomhet hvor folkeopplys- ningen var så dårlig, hvor sløv- heten ble oppmuntret av pres- tenes faderlige tolkninger av skriftene i en bestemt retning. Så godt det lot seg gjøre dem- pet de ned de opprørske ten- densene som kunne oppstå på de store arbeidsplassene. so mikla góðsku fyri so lágar prísir? Ja, hetta spyrja fleiri enn tygum. Hetta er nú veruleikin, og fiskimenn sanna allir, at tann góðska, til teir lágu prísir, sum Klakks- bjóðar fram í víkar Sjóklædnavirki finnur makan. FISKIMENN, ARBEIÐSMENN og AÐRIR sum nýta plastik dansar buksur við seðlum Haldið tykkum til klæðini frá Klakksvíkar Sjó- - uttan sedlar jakkar vid hettu - uttan hettu svintur klædnasekkir matskjáttur klædnavirki, tá verða tit ikki svikin. Annars virka vit eisini barnaklæðir úr plastik. KLAKKSVÍKAR SJÓKLÆDNAVIRKI TLF. 5040 KLAKKSVÍK Det | dag, var uhørt at en arbeider- eller småbondesønn fikk høyere ut- | dannelse slik at de ble bestem- mende i stat og kommune eller de frie yrker, Livet var tretten- 'de og kjedelig. arbeide, spise, drikke og så arbeide igjen etter en knapp søvn. I dette miljø begynte Josip Broz sin politiske Jløpebane. Kongens politi holdt ham sjøl- sagt under oppsikt og i sjakk fra første øyeblikk han kom til- bake til sitt fedreland. En ung mann som var kommet heim fra det bolsjevikiske Sovjet- Russland var nok ikke til å stole på. Det var nok en smitte- | bærer i høy grad av de farlig- | ste som fantes. Rent ille %le ikki 29. mai 1965 det da det nystartede kommu- nistpartiet fikk 59 medlemmer i parlamentet og ble landets tredje største parti. Det varte heller ikke lenge før dette par- tiet ble forbudt. Josip Broz var aktivt medlem av fagorga- nisasjonen og deltok aktivt med i streikene som endte med lønnedslag og enda dårlig- lere forhold. Makthaverne sen- traliserte statsstyrelsen og sam- let mer og mer makta i Beo- grad. Serberne fikk stadig mere og mere og si over de andre | nasjonalitetene og dette førte {til stadige stridigheter. Det klare svaret som folket hadde gitt ved det demokrat- iske valget som ga over en million til folkets kårne ble oversett og arrogant skjøvet til side. Den grunnlovgivenda for- samlingen og dets president Dr. Ivan Ribar ble skjøvet til side. (Dr. Ribar kjempet sammen med Tito og ble Jugo- |slavias første president etter valgene i 1945) Lítt etter [litt fikk kong Aleksander makt lens tøjler i sine hender og det jendte med det rene diktatur. Vi kan sikkert forestille oss hvilken påkjenning det måtte være for Josip Broz og hans |kamerater og være aktivt med li arbeiderrørsla. Politiets | | skarpe øyne fulgte med hvor ide gikk. Bare en fast, disiplin- lert og idealistisk rørsla ville | greie den påkjenninga de til |enhver tid ble utsatt for. I |disse ára lærte Broz og de landre at de måtte søke sam- larbeide med alle demokratiske |krefter i folket og da særlig med småbøndene. Den folke- front som ble til virkelighet i | Spania og Frankrike i trettiåra |ga impulser til Broz ti år før. |T den annen verdenskrig ble erfaringerne prøvd og dette iførte til at den mektige parti- |sanrørsla ble den toneangiv- jende i landet både under og etter krigen. Nei, det var ingen spøk å være aktiv radikaler i oftest (denne tíða. Forfølgelse og | fengsel lurte rundt hvert hjørne [os truet med á rulle opp | organisasjonene. Lederne og gruppene lærte å føre en ille- gal kamp, de klarte seg gjenn- om forklednings- og forestill- ingskunst. de (lærte á lage falske pass og papirer: Kort | sagt, de levde med livet i hend- jene hver eneste dag. Kongen og hans hoff. offiserne, gods- eierne og visse andre levet i luksus og rikdom, mens be- folkningen sultet. 8 timers-dagen ble gjennom- | ført tross reaksjon og trusler og jen kvart million arbeidere for- (ble trofast mot sine organisa- | sjoner. Den ene streike avløste |den andre. Resultatene var små | men det skjedde igjen og igjen. Josip Broz hadde ikke vanske- |lig for á få arbeide. Hans fag- |lige dyktighet var uovertruffen. |Han hadde års erfaring i inn- jog utland. han stelte med presi- | sjonsinstrumenter og finmeka- |nikk. Han eide stor sjøltillit og trygghet. Josip Broz var opp- glødd for sine ideer og eide det vågemot han senere skulle bli så berømt for. | Året 1921 arbeidet Broz ved jen mølle i nærheten av sitt | heimsted. Landsbyen hete Veli- ko Trojstvo og betyr den hel- lige trefoldighet. Mølleren sjøl var jøde og en meget hyggelig | mann. Bare Broz passet jobben (Framhald 4 3. sidu) I | |