leygardagur 5. juni 1965síða 2

Nr. 43 SOSIALURIN 5. juni 1965 ” r . Býráðið (Framhald frá 1. síðu) leigað skúlan út til skipasmið- juna fyri langt áramál. Átalaði, at býráðið soleiðis| sat og spilti tíð upp á sakir, ið| einki grundarlag var fyri at fremja. Formaðurin segði frá láni: roynd teirra 3. Helt teir høvdu | gjørt, hvat gerast kundi at fáa | lån, men fingu bert 1 million ialt, meðan teir beinanvegin skulu brúka 1 millón til stats- | hospitalsundirlendi og 1,5 milli- | On til vatnbrunnin i år, um-| framt minst 1 million næsta år| til sama arbeiði. Um milliónina | teir høvdu fingið játtaða, segði hann: Rentan 8.87%, t.v.s. at millionin kostar 1,7 million. Niclas å Dunga mælti frå at taka lánið. | Peter Christiansen fór at tala | um vánaligan ríkisfelagsskap — nógv orð — men tá til at- kvødu kom, kvæddi hann fyri saman við formanninum, M. Carlsen og E. Mortensen. And- stødan oll styðjaði vid 4 at- kvødum, medan Poul Hansen sat og N. á Dunga var ímóti. | Nevndin skjeyt upp, at royna 60 mill. grunnin, ti alt tyktist benda á at arbeiðir vildu steðga. um ikki lán fekst. | P. Christiansen helt lítlar vónir at fáa úr grunninum, tí hann var stýrdur av dønum. J. P. Henriksen helt merkiligt at P. Christiansen. ið sjálvur er í SEV-stýrinum, ið rætt nú hev- ur fingið játtað 4 mill. úr grunn inum, skuldi vera so vónleysur um lán haðani. Poul Hansen fortaldi. at hes- ar 4 mill. til SEV bert vóru ein partur av ti, SEV skyldaði utt- anlands og at hetta var einasta lån hann hevði hoyrt um úr, grunninum! ! (Bergholið?) | Bæði J. P. Henriksen og P. uttanfyri, — tå danska var her. Formaðurin helt merkiligt, at býráðið skuldi noyðast at ex- propirera grundir til starvsfólk við hospitalið. P F búskaparráðið | ligt, Christiansen helt rimu- | tykt. at hospitalid fekk starvs- mannaíbúðir, so teir altíð kun- du hava hús til skiftandi fólk. Seminariubygginevndin bað um ymiskt til lættan av arbeiðs- byrjan, el- vatn og veg. Sam- Samtykt at keypa ein vatn-ti Tilmælt — aftratbygging at lekafinnara fyri 12000 kr. Á róskamsólnum, Onkur spurdi hví vatnið| Tvey byggiloyvi vóru játtað. smakkaði so illa, tjørusmakkur| Síðan fór fólkið — og teir kanska. ( Er tað tí einki vatn | fundaðust áfram fyri stongdum er her á borðinum, spurdi J. P. | durum. H.) + III ni G ør KLÆDNAVIRKI F. Christiansen átalaðu harð- liga, at andstødan var hildin (Framhald) Det sto dårlig til med arbei- lerrørsla i Jugoslavia etter 1933,34. Fengslingen av leder- ne og gruppefolkene hadde re- vet opp forbinnelsene med fol- ket. De beste folkene og inntelli universitetet i Beo- grad utviste den største for- siktighet i sitt virke. En av de illegale = organisasjonene som ytet godt arbeide i denne tida var internasjonal arbeiderhjelp som fengsledes fami- lier og brakte håp og lindring | inn i mangt arbeiderheim. In- ternasjonal solidaritet har all- tid vært noe som har ført ar- beiderrørsla nærmere hveran- dre i vanskelige situasjoner. Fra nå av vil vi da for det meste bruke navnet Tito. Og la oss så i korte træk re- | kapitulere hva som skjedde på det utenrikspolitiske — område | under Titos fengselsophold. Kong Aleksander av Jugo-| slavia hadde fått sitt diktatur | stadfestet ved en statsforfatning | i året 1931. Hittil hadde han ført en meget franskvennlig po- | litikk. Høsten 1934 avla kongen | et besøk i Frankrike for per- sonlig å understreke dette venn gensen ved støttet de c skapet, men da kongen og den | franske utenriksministeren Bar thou kom til Marseille fallt det drepende skudd mot dem | utført av kroatiske terrorister. Mordene førte til en ny polit- | isk kurs for Jugoslavia. Kron- | Tsjekkoslovakia Frankrike. | sikte på å |skog og | fristet Josip Peter var mindreårig og måtte ha sin onkel prins Paul til å styre for seg. I sin tid had- de han hatt store godser i Russ- land og var en glødende bolsje- vikhater. Hittil hadde Jugosla- | via vært med i den vesle enten- ten sammen prins med Romania og som samarbeide igjen var| knyttet til med Året før mordene i Marseille var Adolf Hitler blitt riks- | | kansler i Tyskland. Hitlers uten | rikspolitiske kurs tok bl. a.| knytte sterkest mu- | lig økonomiske og politiske for- | | binnelser med alle Balkanlanda Jugoslavia med sine store na-| turherligheter, mineraler, mal. | mer, metaller, sin førsteklasses | sine vannkraftmulig- | sin enorme rikdom av hagebruksprodukter | Tyskland | heter, jord- og industrilandet og dets ledere. Kongemordet passet derfor godt inn i Tysklands planer. Med den tyskvennlige prins Paul tok det ikke lang tid for | já oppta samarbeidet med akse- |tær. Stadig var det konferanser maktene, linjen Roma-Berlin. | En tid forsøkte nok den davæ- | | dristige opptreden. lná funnet et fristed i den sov- jetunionen ga stolthet og be- undring og det var alltid så in- spirerende å høre klokkene i Kreml slå sine tolv slag og si- den høre Internasjonalens ild- nende toner fly utover eterens av FRIDTJOF DIESEN bølger til hele den lidende menneskehet. Sovjetunionen Milan Sto-|villig deltakelse av jugoslaver i| "9 'kset seg sterkere og sterkere | - 1 | for hver dag. Tito arbeidet flit- jadinovitsj á balansere|den spanske borgerkrig på re- Í, Ás Íiteratur feste of á . Í . . } og. > Sé > q , PS mellom London/Paris og de publikkens side. Da slo han | - rr * pus Jeste e | ovennevnte hovedsteder. Senere | opp sitt hovedkvarter i Paris. | rel del, ; 1 dt ore esninger og |nyttet fritida til á besøke ope- ible Tvetkovitsj utnevnt til| Der ble han anholdt av politiet í Mosk bivi 4 gikk den log internert under det engelske |Faen i Moskva og bivane andre rende statsminister statsminister og en tid $ kunstneriske beæivenheter av | kroatiske bondeføreren = Dr. | kongebesøk. Senere skjedde det Et gr * ør eter ude Macek med i regjeringa. [samme med hans egne land-|" øve : ae. L 2 En rå. Dette skjedde fram til den tida | flyktige landsmenn under hans | møtte han sin „ nasmann, ES : vard Kardelj som senere ble Paris da den annen verdenskrig var|eget statsmannsbesøk i Do : | brudt ut. lettor den annen verdenskrig. | Jugoslavias IP.N.-representant, | Í all denne tida hadde Josip | Fra 1937 ble det mere og ufentiksminister, Vitamin Broz-Tito avlagt besøk i Mos-|mere aktivitet i JKP. Tito var ster og nå president i Nasjonal- kva og vært tilknyttet Komin- |flere ganger i heimlandet og forsamlingen. terns sekretæriat. Her arbeidet | sogar på sitt fødested Kumro-| på den sjuende kongress for |han sammen med bl. a. den | vetsj uten á gi seg til kjenne. Komintern í Moskva 1936 fikk den verdensberømte kommu-|Av og til toppet »kommunist- han se Stalin for første gang. Inistlederen Georgi Dimitrov |skrekken« slik at det gikk sterkt | kjent fra den berømte rettssa- |ut over kadrene. Sentralkomi- | 'ken om rigsdagshusets brann ijtén beordret ofte Tito til reiser Berlin, der han ble frifunnet | både til Moskva, Wien og Prag. takket være sin rakryggede og |Ofte måtte han dra lange om- Han hadde |veger for á nå målet. Ingen spi- on eller politiagent ante at den sjamerende, høflige og elskver- Senere fikk han konfere med ham flere ganger. Som sekre- tær i den jugoslaviske delega- sjonen fikk han høve til at følge diskusjonene på nært hold og ved utflukter ut på landet fikk han et dypt inntrykk av folkets jetiske hovedstaden. daglige kamp for tilværelsen. | Hittil — hadde — Jugoslavias |dige ingeniøren, Tomasjek var |kommunistiske parti hatt sitt|den »beryktede« og farlige |Sovjetunionen kjempet den |sentralkomité i Wien. Nå ble|kommunistlederen Josip Broz |gangen med mange og store den flyttet tilbake til Jugoslavia. | Tito. vansker, men Tito foretok seg Tito ble partiets generalsekre- Tito har sjøl skildret hvor-|aldri noe som kunne skade dan det føltes á være vitne til landet. | både i og utenfor landet. Det | oppbygginga av arbeidernes og var Tito som arbeidet for fri- | bøndernes egen stat i øst. Sov-| ... (Framhald)