mikudagur 16. juni 1965síða 2

Nr. 46 Fólkapensjónin — hitt stóra takið UM HETTA ARI OKKARA, FRIDTJOF ISLIGU GREIN, HAR SPJADINGINA f NORSKU Fra den 1. januar 1967 vil alle nordmenn bli delaktig i en Folke- | pensjon som vil ta hensyn til hele Statstjenestemennene hvis pensjoner nå kan tjene og muligheter. som et eksempel for opplegget og den vil ikke noen máte. Meningen er at alle trygdene våre slik de skal gå inn i Folkepensjonen. Fra før av har Norge i dag meget | godt utbygget trygder, noe jeg har nevnt før her i avisa. opparbeidet skal pensjonen settes til 23 av arbejdsinntekten. EVNID SKRIVAR NORSKI HANN MEDARBEID- DINESEN, HESA FORVITN- EISINI NEMUR VID ARBEIDARARØRSLUNI folkets økonomiske grundlag på i dag beskåret er bli Fullt De alderspensjonerte vil få et minimumsgrunnlag på kr. 5200 for ens- lige og fra 6000 og oppover Finansieringen blir lagt på ar-|den den annen verdenskrig er blitt | beidsgiverne. jordbrukere fiske. og re og andre næringsdrifter, handel | 0.S.V. Det er innlysende at disse til mid- forvaltes har at lene beste. má Derfor ringen foreslátt kapitalen skal virksomheter som kontroll brukes i under statens og Dette er naturligvis her uenigheten | med de borgelige setter inn. De synes at privatkapitalen skal ta hånd om midlene. Dermed blir det mulig å unndra len. Så får vi bare håpe at regje- ringen får det tillitsvotum den for- | tjener slik så det bare blir en! ubrutt linje i stedet for en hel omkalfatring i denne viktige saka. Det er store folkeverdier som står på spill, altfor meget til at de borgelige skal skudsle vekk alt det byggende arbeide som er utført gjenenom hel menneskealder. Nå skal alt det sosialpo en være så ærlige at itiske arbeide si- vi jo samfunnets | arbeiderregje- | står | ledelse. | samfunnskontrol- | for ektepar. møtt med forståelse og tilsluttning | av et ensteming Storting. Man ta- [ler jo sá ofta om fodnyelse i norsk politikk. Et parti som ikke ville fodnye seg og følge tidas utvikling måtte snart bukke under. Og dette |med fornyelse er et av de anke- punktere som vi har hødt så ofte arbeiderpartiet. Man sier at arbeiderregjeringen har hatt trenger om overfør | makta lenge nok og vi å få et nytt perspektiv i norsk innen- og utenrikspolitikk. Det er arbeidet hårdt for å få brakt en slit sak som Folkepen- sjonen i havn i hvertfall fra ut- valgets side. Betekninger og utta- lelser fra alle viktige samfunnsor- ganer og blir tatt behørig hensyn til og det blir der- ikke noe hastverksarbeide som forelegges stortinget.— Norg ei dag har vært i slik vekst og folket også greier å få skikkelig arbeide organisasjoner for pensjon etter et slit fra | en og Føroya Keyp Hesir næmingar 34 ialt hava í ár tikið handilsmedhjálpara- prógv við føroyskum og donskum máli: Johild Andreasen, Funningur Sigrun Fredriksberg, Strendur Elisa Hammer. Haldórsvík Marjun Jacobsen. Tórshavn Ingibjørg Joensen, Gásadal Tórshavn Jógvan Joenesen, Johannesen, Tórshavn H. Justinussen, Kjærbæk. Mortensen, Gunnvør Sålbjørg Johannesen, Ruth Åsa Finn Nancy Niclasen, Marianna Dam, Peturbjørg Nolsøe, Sunnfríða Olsen. Tórshavn Kirstin Rasmussen, Klakksvík Henery Róðá, Gjógv Alma í Túni, Toftir Andreas Winther. Tórshavn Katrin Winther, Tórshavn Marni Ørvarodd, Tórshavn Billa Egholm, Lamba Elisabeth Miller, Tórshavn Katrin Guttesen, Tórshavn Betty Hammer, Tórshavn Eydbjørg Hansen, Toftir. Sólrun Poulsen, Tórshavn Leo Johannesen, Argir Marjun Johannesen, Tórshavn Anna Reinert. Tórshavn Marita Christiansen, Sandavágur Marita Sørensen, Tórshavn Tórur av Vollanum, Saltangará Tórgerð Petersen, Klakksvík Leirvík Torshavn Tórshavn Sørvåg Sandur Tórshavn Sandavág | mannsskúli Hesir næmingar 9 íalt — hava í ár tikið statsgóðtiknað prógvi bókhaldi: Inga Henriksen. Tórshavn Í Sulamith Skúvoy Finnur Lómstein, Sydrugøta | Poul J. S. Michelsen. Tórshavn | Karl Nielsen. Vatnsoyrar | Peter Petersen, Sandvík | Karolina E. F. Petersen, | Meinhard M. J. Tausen, | Mona Thomsen, Sandavågur Højgaard, Hvalvik Hovi | Kappróðurin... (Framhald frá 1. síðu) 5. Midvingur, Miðvági |6. Ørvur, Tórshavn 7. Nevið Reyda, Klakksvík 8. Stangarbåturin, Klakksvík | | | | | | DREINGIR Broddur, Sunnba Havfrugvin, Vestmanna Tjaldrið. NSÍ Fípan Fagra, Klakksvík Ternan, Toftir Sílið, Tórshavn Erla Kongsdóttir, Fuglafirði Skurin, Gøtu I | | | | | | 1. på 3. |4. 6. 7. 8. 10-MANNAFØR | 1. Norðingur, norðan úr Sundi 2. Eystringur 3. Havnarbåturin 4. Klakksvikingur 5. Sunnbingur 6. Vestmenningur 7. Fuglfirdingur livs | den enkeltes | SOSIALURIN side. Og hvem er denne vekst blitt til under ? Arbeiderpartiet. Slik | jeg før har nevnt det avgir Ar-| beiderpartiet et regnskap til folket før ethvert valg om hvilk merke- | saker er gjennomført og hva som | | står at når Stortinget i gjen trer| | sammen. Vi skal også være klar over at | | splittelsen i rørsla vår er noe tra-| | gisk. Tenk om småpartiene i norsk | lot være stille landsdeler arbeiderrørsle å lister i hvor de ikke har noen sjanser og heller gjorde | som kommunistene i Bergen. De | stemmer til høsten på det norske arbeiderpartis kandidater og sik- rer i hvertfall tre representanter plass på Stortinget. | Det spennende blir et valg til | høsten, men gjør alle sin samfunns | plikt så kan vi håpe på en ubrutt | med bl. a. Folkepensjon havn. | linje en i sikker Fridtjof Diesen. 16. juni 1965 ÉT | [[——[——— Åstarkvædi Tá hendur 1 og eingin ok Á, vístu tey ára finnast kum sær. , vit ynnast, og alt í okkum lær. Tey sussa har og tvinna um mat og Per og Pól. Men eydnuli og byggja bc Og brosið tí n vit spinna rg úr sól. tt og bráið og bivið, í tær er, er himmal m og ævintýr o ín og skái g verð. Nei, einki eigur sælu sum stolna handakín — tá uttan orð og talu grør hægsta kensla mín. PÆ TUR Samfelagsins | | Ein hevur mangan verid var- | ur við mikla skriving um við-| lurskifti skúlans í andstødublød lunum, um læraralonir, studn-| |ingsveitanar, kostnað og gjald-| an av skúlaskapinum annað |skúla og lesnaði viðvíkjandi. oo | Henda skriving sýnir oftast |greidliga. hvussu kapitalisman | lynskir arbeiðaranna hugsunnar | hátt at vera, ella hvønn veg hon | | vil benda hann. Dagliga tos og! | skriving teirra, sum halda kapi-| talistisku samfelagsskipanina | | vera ta røttu, tykir at ganga út | uppá. at arbeidaranna virki og! luttøka i tí almenna lívinum) må vera avmarkað. at hann) ikki eigur at rokka út um tað | | virkið, hann er borin til og livir | í, tí hugsunnar evni hansara eru smá og meiningar hansara | ov umtokaðar og ógreiðar til at | eiga nakað virði uttan fyri tann statt. har hann virkar. Tað eigur at vera púra óhugs landi, at tað ber til at fara frá | |vadbeininum ella verkstaðnurn | (til hásætið. ella inn um gåttina, |har lógir verða smíðaðar ella | hagani samfelagið verður stýrt. (Tann veruligi arbeiðarin er | best farin, tá hann gevur seg undir tær lógir og fyriskipanir. | sum eru gjørdar av monnum, ið stóran part av lívi teirra | hava útbúgvið seg til hatta. | | Arbeiðarin spillir einans tid |sína burtur við at hugsa um slíkt. og tað er tað sama sum breyð fyri arbeiðarran. Vit hava javnan og savnan í- | gjógnum árini sæð, hvussu hetta evangeliið er borið fram av ar- |beiðaranna = mótstøðumonnum. til dømis minnast vit, hvussu Dagblaðið og forsprákarar tess undir heimbardagaárunum gjørdu sær sera stóran ómak fyri at fáa fólk at taka undir við hesi hugsan, og fyri stuttum hoydu vit Kjartan Mohr bera | grundstudul sum góðir skular, og einki eig- |kanna sær æruna fyri, at skúla- | last seinasta landsstýri at fingið fram eina sera ódámliga hugs- | an um nyttuna av at hava eitt stórt lið av lesandi ungdómi | uppi í Hoydølum. Tá somu menn nú ídag vilja | skapurin er betri útbygdur um | alt landið. og at skúlin í Hoy- dølum endiliga fekst á stovn, er tað við síðuna av, ja seral ósmæðið. Teir hava lítið annað | gjørt. enn drálað og drigið hetta | mál út, og hevði tað ikki eydn- | Í 21: på | málinum um studentaskúla við. kostdeild endaliga loysn, hevdi | óivað einki verið komið skafti enn. av | | So vítt gjørligt at halda ar-| | beiðaran uttan fyri atgongd til) allar tíðir verið | hugsunnarhátt- | lesnað hevur kapitalistiskum væl lika fram til okkara dagar. ' | NØVIJBENEJ Finans javnadarmanna áhald- andi arbeidi og åtrodkan fyri betri skulaskapi og sama rætti til lærdóms fyri oll hevur fing- ið afturhaldið at linka við for- ingini í hesi fyri arbeiðaran so tydningarmiklu søk. Einki er so tydningarmikid ur at vera spart fyri at geva skúlanum tær bestu arbeidsum- stødur, men enn er langt å mål, idag er rætturin til lærdóms so langt evnini røkka, einans ein |rættur á pappirinum, í veru- leikanum eru enn so nógvir {trupulleikar fíggjarliga og á lannan hátt, at hin minni menti als ikki hevur nóg góðar at- støður at útbúgva seg. Men | fleiri og fleiri skilja, at uttan eitt stórri og stórri lið av skúl- laðum fólki innan handans og landans arbeiðarar mennist og trívist einki samfelag, eisini kapitalistiskt * hugsandi gerst | hetta greitt, og tey verða at |finna seg i, at arbeidarin friger seg til fullnar av kapitalism- unnar bondum og tekur vid i stjórnannini av semfelagnum, og tå verdur styrt eftir teim hugsjonum, sosialisman ber i jur, og tað hevur eydnast alt ov | sær. Javnaðarmaður. Sovjet-astronomar eru av teirri áskoðan, at atmosferan á Ven- us í mvengum er lík jarðar- atmosferuni Nú blaktrar Venus Sovjettiskur vísindamaður hevur rakt við ljós sum skyggir á nátt- síðu Venusar, var sagt á vísindamannafundi å Krim Kosyrov, professari frá Lenin- | grad, segdi fundinum, at hann | rakti vid hetta ljås seinasta år og leitar framvegis eftir tílíkum ljósi, sum koma frá ókendum prosessum, sum fara fram í teimum niðaru luftløgunum í teimum tjúkku skýggjunum, sum liggja kring um Venus. á Á fundinum varð eisini sagt, at teir kendu seg toluligar vísar í, at atmosferuni um Venus var bæði kultveilta, ilt og vatn — t. v.s. ein Atmosferan á Mars, siga vísinda menninir, hevur kultveiltu og vatni Tað er framvegis eitt loyndarmál um atmosferan á Venus hevur formaldehyd, sum heldur køvievni ella Kosyrov, professari, seg hava varhugan av. + Fundarmenninir talaðu nógv um líkindini at kanna planet- urnar nærhendis jørdini gjøl- liga sum skjótast. Serliga um- ráðandi er at fáa at vita, atmosfera, sum á ymiskan hátt er lík jarðaratmosferuni. | hvussu nógv kultveilta er i at- mosferuni. + + + + + 0%