mikudagur 30. juni 1965síða 4

— SOSIALURIN 38, ÁRG Nr. 50 30. JUNI 1965 10.354 nýggir limir | UNDAN 29. KONGRESSINI HJÁ DANSKA JAVNAÐARFLOKKINUM, SUM VAR FYRST í HESUM MÁNAÐINUM, EYDNAÐIST TAÐ EFTIR TVEIMUM MÁNAÐUM AT TEKNA 40.354 NÝGGJAR LIMIR. | demokrat- væl fram tekur sosialisman = seg javnadarfeløgini i Danmark. bædi i gamla og nyggja heiminum Á kongressini vóru eisini mang-|sum tikið verður til í stjórnar- ir útlendskir gestir teirra mill- | bladnum AKTUELT, Vit hava| um Milton Obota, forsætisráð- | sær tal í Bretlandi, óivað verður harri úr Uganda, Alberth Carthy, | tað sama at henda í Vesturtýska- internation- | landi, og í teimum nýggju lond- bæði í Afriku og aðra- umleið |í Norðanlondum 5000 umboðsmenn fyri tey mongu |iska kongressini Juttóku skrivari í sosialistiska ala, Kaarlo Pitsinki úr Finlandi, | unum Trygve Bratteli, nýggi formaður |staðni í heiminum er stórur áhugi norska arbeiðaraflokksins, Emil | fyri = sosialdemokratisku — flokkun- | Johnson. úr Íslandi, P. M. Dam,|um í Norðanlondum. Hetta eru úr Føroyvum, og umboðsmenn fyri | ikki bert tóm orð, tí tá kongress- | 3 javnaðarflokkar í útlegd: Kal- | in varð sett, var ein av høvuds- Letland, Mihkelson, Estland | rødarunum eingin aftari enn for- og Llopis, Spaniu. | sætisráðharrin = Obote Uoanda, Danski javnaðarflokkurin fekk | sum við stórum fylgi var í Dan- til seinasta 1.103.667 atkvød- | mark um tað mundið og kannaði ur og er någv hin størsti flokk- | vidurskiftini har. nins, år val urin i landinum. Hitt stórliga | + Í Føroyum verður farið til økta limatalid sigur frá góðari | * vals i heyst. Føroyski javnad- undirtøku, og hetta hendir um | ” arflokkurin hevur vunnið val somu tíð sum leiðarin fyri and- | + fram, ja, stórsigrar, oll tea støduflokkunum, Erik Eriksen, | * seinastu valini, og ivaleyst leggur frá sær. | * verður sosialismar{ at gera Beint tverturímóti allari talu | * nýggjar vinningar her eins og | og allari skriving teirra borgarligu| * aðrastaðni. | Nutimans fiskivinna | Tað var ein javnaðarstjórn, sum á fyrsta sinni skipaði eitt fiski- málaráð, soleiðis at fiskivinnan fekk serskilt umboð í stjórnini. So leingi vit eru í samvinnu við | Kongressin vísti hesum máli danir, er tað størsta sluge, |starsta åhuga, og i fundarsamtykt- hvussu teir fara fram i fiskivinnu- |ini verdur sett fram, hvat flokk- |urin eigur at gera á hesum eki. Har verður sagt: av målum. Felags åhugamål skulu røkj ast, og á vissum økjum fer nú fram | ið ætlandi verður ein samvinna, alsamt meira útbygd og kemur so- * Ein framhaldandi útbyggjan av | A , * fiskivinnuni verður at tryggj- | statt eisini at vera av størsta tydn- | „ ast m. a. við nútímansgerð og ing fyri okkum sjálvar eins og | + útbyggjan av fiskiflotanum. | báðar partar + Hin stóri vøksturin í fiska- Á kongressini hjá danska javn-| * søluni hesi seinastu árini verð- | aðarflokkinum var útbyggjanin av| * ur at halda fram. fiskivinnuni og har undir elsini * Bjargingartænastan verður út | sølulikindini vidgjørd. + bygd og nútímansgjørd. DANSKI JAVNADARFLOKK- P 8 | — URIN HEVUR GJORT HESA ÆR | SAMTYKT í SAMBAND VIÐ SKULIN UTBYGGJAN SKULA- SKAPINUM AV Demokreti í skúlanum SKÚLIN úhuga eisini okkum, urin —hevur sett sær sum framtíðarmál á hesum oki. Sagt verður | ríkisfelagsmál, og tí er tað av storsta javnaðarflokk er framvegis eitt fyri hvat stjórnarflokkurin — Ønsket om en demokratisering Der findes normalt ikke noget af uddannelsen nødvendiggør en skarpt skel mellem teoretiske og | række ændringer i folkeskolens | praktiske anlæg og evner. En sor- | - form og indhold. | tering vil ofte medføre, at der til- | En kortvarig undervisningspligt | lægges uddannelseslinjerne for- | rammer erfaringsmæssigt de øko-|skellig sosial værdi. Derfor bør | nomisk svagt stillede hårdest. Ale- | der i folkeskolens 10 klasser ikke ne derfor skal undervisningsplig- | finde nogen sortering af elevne ten snarest muligt udvides til 9 år |sted. I denne udelte skole skal hver | I klasses e som et skridt på vejen til, at ung- ever undervises samlet på domsår bliver uddannelsesår. Den- de yngre trin. På de ældste trin ne udvidelse af undervisningsplig- | skal der udover en række fælles | grundfag finde personligt valg sted af de øvrige fag. Dette valg skal foretages frit af eleverne på grund- lag af deres anlæg og interesser. | Der arbejdes videre med mulig- ten må ikke alene kunne opfyldes gennem folkeskolen, men skal ind- drage så mange forskellige uddan- melser, at enhver ung kan få sit behov imødekommet. | øgede |i gang | ble lagt | Store hederne for overgange til gymna- siet og de øvrige ungdomsuddan- nelser fra folkeskolets 9. og 10. klasse. Studie- og erhvervsvejled- ning skal udvides kraftigt. Med den forlængede skolegang forstærkes kravet yderligere om, at skolens daglige virksomhed er præ- get af en demokratisk atmosfære. Elevernes aktive medarbeiderskab må fremmes bl. a. gennem oprettel se af klasse- og elevråd med klare beføjelser. Der må tilstræbes en fri og åben omgangsform mellem alle parter i skolen på grundlag af gensidig tillid og respekt. Konku- rencementalitet, der modvirker op- dragelsen til samarbejde, må und- gås. Orientering om familie- og sam- fundsforhold udvides. Elever- samfundsforstáelse kan frem- nærmere kontakt mel- lem skolen og andre institutioner og organer, f. eks. arbejdsmarke- dets organisationer og in- stitutioner. Den udvidede fritid giver ikke rent automatisk en rigere tilværel- Der må derfor gives skolen muligheder for hjælpe eleverne til at leve et rigt person- ligt liv og sætte dem i stand til aktivt at deltage i et menneskeligt fællesskab og der gøre en skaben- de indsats. Derfor skal de kultu- relle indslag i skolen styrkes. Miljø og tradition har en hæm- mende indflydelse på uddannelsens demokratisering. Derfor må for- ældrene delagtiggøres i skolens ar- må nes mes gennem sociale se. at r á sjógvi á landi í luftini | bejde, sáledes at uddannelsens be- tydning i højere grad bliver forstået af Der hyppige forældremøder til ind- må indføres og alle. faste timer forældresamtaler. Skolen | drage forældrene i positivt sam- tivrettelæggelsen | deres børns uddannelse. En forudsætning for | kratisering skolens at lærerne medvirker aktivt hertil. | Læreruddannelsen skal være såle- ldes tilrettelagt, at den fremmer bør ei | arbejde om af en demo- af arbejde er, Skipafelagid Føroyar greidir allan fluttning Bileggid ferdasedlar Pf. Skipafelagið Føroyar Tlf. 1225 herfor. For at lærernes pædagogiske planlægningsdage indføres som | lærernes intesse | fremme | samarbejde má og konferencetimer faste led i skolens arbejde. Det er vigtigt, at lærerne er i stand til at give eleverne en grun- | I | | | |dig orientering om det moderne | komplicerede samfund. Derfor skal | samtidsorientering indtage en frem læreruddannel- trædende plads i sen.< Josip Broz Tito (Framhald). Fra tysk side talte man gjerne om bolsjevikbander, men av og til kom ordet partisan til sin rett, Det nyttet ikke aa bløffe med fram- gangen paa østfronten overfor serberne. Tyskerne sa de var seige som djelver og de kjenner ingen autoritet, I Herzegovina sto 17.000 mann klar til strid. Pavelitsj sendte for- strekninger men det hjalp lite eller ingenting. er og knutepunkter Alle jernbanelinjer bro- ble sprengt. operasjoner ble gendarmestasjoner avvepnet. fore- og Planmessige tatt paa disse ble 1942 folkekomiteer i Alerede i ble det oppre:- tet de befridde | omraader som skulle sørge for for- syninger til folket og partisanene. | Komitene ble valgt av folket og hadde nøje samarbejde med parti- Arbeidslivet maatte holdes og kreves sanene. skaffes. skulle og Svartebørs og spekulasjoner maatte bekjempes. Det krav til helsestellet og til bekjem- pelsen av epedimier og andre sjúk- Skolene vidt mulig. og overtegnet. raavarer skatter avgifter. ble sat strenge maatie holdes i Frihetslaan dommer. gang saa ut 1841 tjet- I begynnelsen vinteren 42 kjempet nikkerne av partisanene og Bøndene og opnaadde sluttet sammen resultater. seg til begge Senere ble det en skuffelse aa vere med tjetnikkerne og flere og flere gikk over til Tito. Han syntes det var sørgelig at skulle være splid mellom saa store kamporga- nisasjoner og foreslo derfor at ledelsen skulle møtes til en kon- feranse om en koordinering av motsiandsrørslene. det kreftene. Riktig nok kom forhand- lingene i gang, men snart viste det seg at ledelserne var saa langt fra Det | av FRIDTJOF DIESEN |hverandre at det nyttet ikke at |komme til enighet allerede fra forste stund. Ja, tenk paa motsetningene! Í den vesle serbiske byen Uzise møt- tes de, den revolusjnære lederen Josip Bros Tito som i en aarrekke var blit forfulgt og jaget som en fredløs ut og inn av sitt fedre- land og saa kongemaktens repre- sentant, krigsministeren i eksilre- gjeringen, naa general Draza Mi- chailovjtsj. Den mannen som trod- de at Tito var russer og ikke kro- Tjettnikkerlederen som var og oppfattel- evnesterk i mangel paa ater. langsom rørslene | sen, ikke noe retning, preget av i noen re- daarlige vaner, og kongeven i ordnede, med konservativ et alt. Josip Broz Tito! Kvikk, gløgg, tillit til medarbeidere, utstyrt og Og hans rake moisettning: vil- | jefast, lederen med seg | sjøl og sine med en stor porsjon iaalmodighet og ærig sinnelag í forhandlingsfor søkene overfor Michailovitsj. spekt for sine kollegaer og under- | en | | Tito hadde med sig mange gode | matvareforsyning, utstyr forslag: Felles fellesproduksjon av vaapen, tvangsmobili- ren nødsutveg brukes. Sol- mellom materiell, ingen Bare og | sering. som skulle middel frit tjetnikkerne. dette skulle | partisanene og ved denne ordning kunne man for- at folk styrkene. Folkenes moral | maatte være orden skulle | kjempes godt. Ved rettssaken mot Michailovitsj etter krigen i 1946 viste det seg at han hadde forhandlet med tysk- erne like før møtet med Tito! Tjetnikkerne hadde løst skudd mot partisanerne stedet for mot an- grjperne utefra. I 1943 behersket til sine tider 2/3 av landet, men situasjonen var datene vælge Bare | hindre det kom uøskede inn i i det høyst labil. Men disse faktorer var klare: Partisanene kjempet mot besettelsesmaktene og for folket. De andre tjente kong Peter, Michailovitsj, Pavdlitisj, Nedits}, Lotisj, Rupin og direkte tyske, italienske, ungarske, bulgarske her- rer og alle og alle de som hadde økonomiske interesser av fortsat utbytning av landet. Kampene ble haarde og bitre. Særlig sterkt gikk det utover by- ene Beograd, Kragujevatsi og Kraljevo. Partisanene ble ofte ram met forbigaaende nederlag. ty- skerne satte igang fem store offen- siver, sjukdom, sult og nød herjet i partisanhæren og rev op avdelin- av gerne, men nye strømmet til der andre fallt fra. Alle landsbyene sluttet mannjamt opp om Titos folkearmé som hadde et maal i sikte, seieren. Her var det ikke len gre spørsmaal om nasjonalitet eller rel venere, fl., disiplinerte igion. Alle, serbere, kroater, slo- bosniakkere. = makedonere sammensveiset i bataljoner m. ble strengt kompanier, Tito gikk ogsaa i gang aa skape proletarbrigader av elitemannskaper fra arbeidernes og og divisjoner. bøndenes rekker. Overalt, bak trærne, paa hver mark, i hus og hytte, i byer og landsbyer lurte døden paa fiende- Í Slovenias, og ikke mindst Montenegrgos fjelle gjorde ne. Bosnias partisanene livet surt for fiendene. De skydde ikke bitende kulde, is- nende vind, men sjøl naturkreftene kom her til hjelp. De eide ikke et fly, ikke en baat. Patroner kjøpte de av italienerne og betalte dem med de krigskassene som de kom over. De ventet hjelp fra Sovjet- unionen. Den kom ikke. De ven- tet hjelp fra Storbritannia, den kom, men først etter mye om og men. (Framhald).