leygardagur 3. juli 1965síða 2

Nr. Ki „í SOSIALURIN Hvar? Hvør Soleidis' verdur spurt f..komandi mánaðum. > -Skiftandi loftmyndir: av. Føroyum; við skiftandi yrkingatekstum og:myndum av skaldunum verda givin lesarunum sum: »dagdvølja«. Hetta er eingin premiukapping, men. goymið myndirnar. og síggið, - hvussu, beint. í ; tá ið“ svarið; kemur. SR (Framhald). Den tyske overkon andoen naa hadde De lov.e meldte gang paa gang at de tatt 100.000 greide det. til tl Tito fange. for den som guldmark Noen nære paa gang saa det ut som det I Kina marsjen bring jugoslaviske partisanene greide og- var taler man om den lange under kommunistenes ero- av det mektige landet. saa en slik lang marsj for aa kom- me sig ut av inringningen. En heoisk prestasjon bør De av annen ogsaa maktet faa det truede omraadet. høsten nevnes. aa saarede u Ved 1943 ble mulig for partisanene aa Ítalias kapitulasjon avvepne hele 12 divisjoner. De ar- vet nesten al: det materialet som de etterlot seg. Dalmatia og Mon- tenegro var befridd og det lykke- des aldri tyskerne aa sette seg fast der. Etter dette begynte det aa skje noe av hvert midt í Juguslovia. Den 29. november 1943 ble det tend: grannt lys for det antifasis- De | 4000 | av FRIDTJOF DIESEN tiske raads annen sesjon í lancs- Tross store 119 demokratiske Jaice í Bosnia. byen vansker kunne 300 partisaner, medlemmer av den folkefronten. derav 36 deiegater fra den siste førkrigsnasjonalforsam- | ling komme sammen til den naa saa historiske begivenhe:. Det saa | |store sammenhengende = omraade trengte en administrasjon. cisiske raad). ble valgt folket overalt hvor det var mulig. Gjen- nom den utøvende kommité kom folkehæren i kontakt med det som skjedde i landet og byene. De lo- kale folkekommitéene hadde gjort god: arbeide paa forhaand, og dette [lettet AVNOJ meget. Det sørget |for nødtørftige reparasjoner av fa- ' brikker og hus, næringslivet maa'- av gere kontrollere alle tiltak i poli- | |tisk, økonomisk, sosial og kul.urel | retning. I Jaice ble det dannet en | nasjonal provisorisk regjering og len lovgivende forsamling for de | befridde delene av landet. Repre- | til AVAOJ (Det antifa- | | sorg | folk | sin Parti- | í ; lunder ke handlingene. Sli had- | | sanarméens ledelse kunne ikke len- | nder Kamphanuiingene ikt ide opplevd før. te holdes igang. Skoler og lærer- | krefter maatte finnes. De tallrike flyktninger, barn uten foreldre og maa:te der dras Det overalt. slektninger for skjerpe fascister for. var behov Politiet maa spioner, Det leting etter og spekulan'er. ble ytet statning til de båndene som hadde | mistet sin buskap og andre verdier | de aldri den jugoslaviske smaabon- Nei. slík kunn2 aldri kongen ha gjort! I sor grad var det samhørighet mellem folk og hær. krigskorrespondent skrev í hovedørgan »BORBA« - (»Kamp«): »I byer, landsbyer og tettbygde strøk fikk parti- sanbrigader en begeistret se. Vi fikk utallige bevis paa fol- En JPK's vaare mottakel kets kjærlighet og vennskap. Vaare | soldater kom for aa hvile, men trettheten forsvant. I s'edet for aa sove sang soldatene og landsbybo- erne sine kjære folkesanger og dan- | set kolo. De eldre og heimeværen- | ver i form av matvarer, | | haandklær og lommeklær som de | omtenksomt har gjemt unna foru- | stasjene«. Jugoslavia rammet av krig ogl | borgerkrig er naa oppe i en sosial om- | fak- | sanksjonerer | bifall €r- | for aa | tydelig fra at hvis kong Peter har estra-lysing Á 1 . | de forteller med taarene i øynene | lom Ustasjes framferd rundt om í | triktene. Husruer. barna, ven- "ner og slektninger kommer med ga- | drikker, omfat'er alle na-| Paa møtet i folkets representanter at partisanlederen Josip Broz Tito og under langt Marskalk av revolusjon som sjonalitetena. Jajce statsminister utnevnt blir til Jugoslavia. Dermed slik: I London satt en eksilregjering | under kong Peters ledelse. er situasjonen Denne regjering flytter til Kairo være begivenhetens brenn- punkt nærmere. Tito sier klart og tenkt seg heim saa faar han være med aa slaass. Men kongen hadde ikke som sin far, avdøde kong Aleksander, det nødvendige mot til det. Han holt seg klokelig unna. Hittil var general Michailovitsj holdt for aa være det nasjonate Jugoslavias fører, baade i London og Moskva. Men engelskmennene kom underfund med at tjetnikker- ne sløss for daarlig og satset sin hjelp paa Titos partesaner. Stalin, | | for | moral | ret | strenge i forsto | Tito | kjente | Churchill | sanlederen | KÍ 4, HB 2 3. juli 1965 der i mot, var ikke noe begeistret Titos nasjonale regjering. Churchill = sendte millitærdelegasjon til — Jugoslavia som fikk knytte kontakt med Marskalk Tito. Lederen oberst Fitzroy Maclean. De sluppet ned i fallskjerm over Titos hoved- kvarter og kom dit i god behold. fin skildring av partisa- Winston en var ble Maclean gir en mottakelse hos Titos boka »Diplomat og Parti- san.« En engelskmenn Bill Deakin hadde kjempet med i partisanhæren under tysker- Han fulgte og delte den ner i annen allerede nes femte offensiv. Tito paa møysommeligge strevsomme og dem. alle de marsjene deres gleder og sorger med ble deres kamp- hvor mat og slaaet av stunder Han Tito. disiplin i ut. og ble saa- Maclean sit Han verdifulle det saa haapløst sammen med kom til samme resultat tross konservative livssyn. at partisanene var allierte paa farlige og u'satte front fjenden var uhøvisk fram- utelukket. landsbyene avsnitt, Kampen mot alt. Store drikkelag, ferd mot kvinene var tjueri i døden. I hvor Plyndring ble hadde og aar + av áð straffet med tre disse flokkene var kvinner slaass mot enn- trengerne, verden fikk høre om som viste vegen skulle nenn og kvinner ler hvor hvert haap nesten I lovs form aapnet det ve Jugosloviz alle portene op til kvin like linger i stil- fullt rett naar det gjaldt nenes samfunnet. De hadde ut fortjen: denne honnør. Maclean satte stor pris paa Tito og roste hans mange gode egen- kaper. Titos partisanhær var naa paa over en million mann. et fh slik blokade av Tito tyskerne. men alt gikk godt. I Napoli premierminis ren Jugoslavia fikk naa vaapen og de brot kysten. sin egen marine ned tyskernes Av og til var like i nærheten av den ble han av og talte lenge sammen, der etter kom til Roma og hyldet behandlet møtt engelske de ogsaa hvor flere ham. - parti- men ham hadde respekt, med stor gjore det klart for Tito at det var nødvendig med aa komme til en lordning med eksilregjeringen i Cairo. Í motsat fall var en aner- kjennelse av partisanregimet ute- | lukket. De vanskelige forhandlingene kom i stand og man ble enige om eksilstatministeren Dr. Subat- sitsj og et par andre ministre gikk inn i Titos regjering. at (Framhald) TiDINDI INNANOYGGJA (Framhald frå 1. síðu) fótbólti i ár, B 36 og KI, leika. Fyrsta umfar er endað, og nú byrjar annað. B 36 hevur 6 stig, og TB 0. Hesin leikur kann koma at vera | hin avgerandi. Kyndil fór til Íslands í gjár á ítróttarferð. Við í ferðini eru 11 mans. Leikað verður í Reykjavík, Akur- eyri, Hafnarfirði og Keflavík. Vit ynskja Kyndli eydnu við ferðini og vóna, at teir bera sigur heim til landa. Ung javnaðarfólk. Seinast við Tjaldrinum komu 12 limir í Dansk socialdemokratisk Ungdom — DSU — í Keypmannahavn til Føroya at vitja í einar 14 dagar. Hetta eru 5 gentur og 7 dreingir. Donsku skilabørnini komu sein- ast við Tjaldrinum, og fara tey at ferðast kring oyggjarnar teir kom- andi dagarnar.