mikudagur 28. juli 1965síða 2

SOSIALURIN 24. juli 1965 SVIMJUKAPPINGIN . Seinasta leygardag var svimjustevna hildin i Gundadali i Havn. Tad er Havnar svimjufelag, sum hevur boðið hinum kenda felagnum »Sparta« í Keymannahavn at kapp- ast vid seg. 8 vóru kappingarnar. Sparta vann við 115 stigum móti 103, so ikki kann annað sigast, enn at okkara svimjarar stóðu seg væl. 100 m. bringusvimjing (damur): 1. Birthe Christiansen, 1.36,2 S 2. Birgit Petersen, 1.38,6 S 3. Guðbj. Christiansen, 1.39,2 50 metra crawl (dreingir): 1. Carsten Lorich, 324 S 2. Kristian Ihlen, 33,7 HS 3. Svend Vagner, 35,2 S HS DEN annen verdenskrig sluttet ; Tey bestu í hvørjari kapping 100 metra crawl (menn): f ; vóru hesi (S merkir Sparta, og HS |!- Jørn Lorich, 144 S Som ør nevnt først den 15. Havnar svimjufelag): 2. Niels Ole Nielsen, 1.8,4 S ma! 1945 i Jugoslavia. Den nye 3. Poul Nolsøe 18,8 HS staten måte funderes på konge- rikets ruiner Monarkiet hadde kompromitert seg i den grad at det ble ingen plass tilbake for X50 meira bringusvimjing (gent.) 100 metra bringusvimjing (dreing.): »holdkapping«: 1. Finnur Liitzen, 1.29,2 HS 2. Victor H. Carlsen, 1.301 HS | Dorthe Pundik S ia í : 3. Kristian Ihlen 1.32,3 HS | Birgit Petersen rå JER yo ae 100 metra bringusvimjing (menn): Pine Gnristíansnn Sergi re SN 1. Poul Nolsøe, 1.19,9 HS lus: Olsen BEA se og hadde ri run- 2. Peter Schmith, 1204 S [27530 mer Grav eg nen Søg br sund mi ut- 3. Heri Olsen, 1.25.8 HS 2x50 m. bringusvimjing (Hen) ikling. F Ike k le les , 5, | »holdkapping«: Vi ing. olket skulle samies 100 metra bringusviming (gentur): | Peter Schmith Ss På det som kongedømmet aldri 1. Dorthe Pundik, 1.358 S | Carsten Lorich maktet på grunnen av like ret- 2. Marjun Husgaard, 1.38,9 HS — |Niels Ole Nielsen ter og like pligter for alle na- 3. Hedvig Poulsen, 1.44,9 HS jam Lorich 16.9 sjonalitetene uanset om de var serbere, kroatere, slovenere eller tilhørte et annet mindre- tall i Jugoslavia. I sin frigjø- ringskomité hadde Tito med | repressentanter for alle gruppe- ne og slik ble det i den nye | minister og Jugoslavias repre- sentant i FN. I dag er han Par- lamentets president, Aleksan- dar Rankovitsj som er serber ble innenriksminister og er i dag visestatsminister, Milovan | Mjilas som ble herostratisk be- |rømt for sine bøker var sjef for kultur og informasjonsdeparte- | mentet var montenegriner og | Mosje Piade var som vi vet | jøde. Tito sjøl er kroat og like- |så Wladimir Bakaritsj. De har laltsá greid det som ingen før |dem maktet å samle hele riket lom felles idealer og saker. |Dette er en stor statsmanns- | gjerning. Titos eminente evner som partisanleder var det ingen tvil om. I årene som kom skulle det også bli mulig å åpenbare hans |egenskaper som stor statsmann. “(I tjue år har han nå fått vist det. Ingen kan betvile det. Vi |har fulgt hans veg fra de unge dager med sterke politiske og Svimjigenta Svimjuhylurin må tekjast! skulu kappast vid, kunnu royna seg || | alt árið. Hetia ber ikki til. Latum lokkum fáa tak á hylin i Gunda- | dali, so okkara fólk hava somu havn. Sjålvt um Sparta líkindi sum onnur. Kann væl vera, yvirlutan. kann ikki annað sigast, Í vit kundu alið fram svimjarar, ið enn at Havnar svimjifelag s'óð seg | kundu mett seg við meistarar. Lat okkum tekja hylin nú! Seinasta leygardag var kappsvimj ing í Gundadali, har Havnar Svimjifelag felagið »Sparta« kappaðist við svimji- úr Keypmanna- var við manniliga. Formaður Havnar Olavsøkudag kl. 14.30 verður al- Robert Brochie sigur frá. at teirra; menn kappsvimjing Gundadali, | fólk bert íðka 5 | har eisini »Spar.a« luttekur. mánaðar meðan svimjifelags i kunnu svimjing árliga. tey, teir VERKFRØDINGUR Tórshavnar kommuna sóknast eftir einum ungum verk- frødingi sum hjálparmaður hjá býarverkfróðinginum til projektering av og eftirliti við vanlig fyrifallandi teknisk kommunalum arbeiði, serliga arbeiði í samband við býar- planin. Lon sambært tær reglur. ið ásettar eru av avvarandi verk- frødingafeløgum. Umsókn við avskriftum av prógvum og viðmælum verða at senda okkum í seinasta lagi tann 16. august 1965. BÝARVERKFROÐINGURIN Í TORSHAVN forfatningen også Sloveneren | Edvard Kardelj ble utenriks- | faglige interesser, hans innsats | i partiet, i fagorganisasjonen, under modningsprosessen og studieárene i fengslene, i land- flyktighed, í Moskva. Ja, hans sterke politiske teft og vitnes- byrd for å beherske det muliges kunst. Jugoslavia har ikki hatt no- en lett veg siden 1945. Tito og hans folk har vært realister og ikke fundert noe på ønske- drømmer. Ja, de slo det kan- skje stort opp i den første fem- årsplanen, men den kom snart ned på jorda igjen. Gjenreis- ningen er ikke nok heller ikke |gått så hurtig som ønskelig kunne være. Landet har vært rammet av uår, tørke og over- svømmelser og av det frykte- lige jordskjelvet i den make- donske hovedstaden Skoplje. Kominformblokaden som varte |fra juni 1948 og helt til 1955 førte med seg store vansker i utenrikshandelen og utviklingen | Dette var et fatalt feilgrep som | først statsminister Krustjov |gjorde godt igjen. Tito satset stort på landets sjølstende, han vant også. Stalin hadde sagt etter skismaet med jugo- slaverne at bare jeg rister med lillefingeren så faller Tito! Sta- lin kunne ristet med begge sine hender uten at Tito fallt. — Naturligvis har Tito mange | uvenner, men hvilken stor per- | | | | | | | | Í NORSKE SAMLAGET | Á FERÐK eftir Hedin Brú í meist- | arligari norskari týðing av Ivar Eskeland undir heitinum »Fattig- | folk på færde«. | | ÚTRÓÐRIN OKTUR 60 % Útróðurin 1964 øktist við 60 pro sentum mettur við 1963, mesti | veks.urin var á Tvøroyri. Summar | sonlighet har ikke det. Vi har | før nevnt Titos tálmodighet hevur givið út bókina >FEÐGAR | Josip Broz Tito Personligheten og statsmanden under de vanskelige forhand- lingene med Michailovitsj hvor han viste stor forstáelse for motparten, men hvor alt stran- det på for liten smidighet og stahet. Vi har ogsá nevnt ar- beidet pá det høyeste plan med utlandet og eksilregjeringens folk hvor de to parter gikk sammen i en koalisasjonsre- gjering. Arbeidet med den nye grunn lova ble en lang og besværlig prosess. Jugoslavia skulle være en forbundsstat av seks del- stater. Forfatningsutkastet ble sendt ut og drøftet på tusenvis av møter over det hele land og det ble satt fram mange en- dringsforslag. Forbundsstatens (Framhald á 5. síðu). ——————B——i—w— FRAMSÝNING AV EFTIR- PRENTI Aftur í ár skipar MFS — Megin felag Føroyskra Stúdenta — fyri framsýning og av efiirprent- um í Havn. Í skránni, sum fæst við solu inngongdina og kostar 1 kr. verð- ur m. a. skrivað: Hetta er aðru ferð, Meginfelag | Føroyskra Studenta, sum er felags- skapur av øllum lesandi føroying- um vid hægri lærustovnar, fyrireik- framsyning og eftir- Havn. ar sølu av prentum i Tað. føroyskir studentar vilja vid hesum tiltaki, er bæði at styrkja felagið fíggjarliga við søluni, og at |syna føroyingum góða líst av heimsvirði, nakað føroyingar ann- lars ikki hava nekur serlig líkindi til so forfjónaðir, vit eru. Vit vóna, at føroyingar aftur í lár dúgliga vitja framsýningina og keypa, so at haldast kann fram við | hesum tiltaki, kanska á hverjum Í ári. Framsýningin er longu byrjað í gamla kommunuskúianum og verð- ur opið hvønn dag frå kl. 4—8 til log við 1. august.