leygardagur 12. februar 1966síða 5

12. februar 1966 SOSIALURIN sogn. Før vi forlater dette stedet | i er det på sin plass å nevne at flere Fra land til tand | av de svenske kystbyene som er nevnt her har fine forbinnelser med Danmark. Små glimt fra noen Sverige-reiser I Uddevalla har det blitt mange besøk. Tidsrommet har hatt støre avstander, ja, hele 20 år. Og da var det en opplevelse å se den igjen. Veksten var upåklagelig. På vegen til Gøteborg ser vi Bohusgården, Foreningen Nordens eiendom. Her er det livlig kursvirksomhet. Thor- denverftet er byens største bedrift med hele 2300 arbeidere og funk- sjonærer. En gjennomgang her hø- rer til de store opplevelsene. Og beskrive Gøteborg i få ord er vel litt av en kunst, Det finnes mange bøker om denne byen og som skildrer den i detaljer og for det en den som er interessert er fornøyelse á lese dem. Her er det | i havna, | | kanaler. | i de rene |: bekjente Volvo-bilene | For folk som liker | den store industri, livlig ferdsel i her er allsidig Byen har parker som perler. De fabrikkeres der. underholdning er finnes det berømte Liseberg og mange teatre, ja kino- | 3 er med. Gøteborg er en åndens by | teknisk skole Norden fremmed by. med universitet, elever fra hele Gøteborg er ingen 0.8.V. Men vi tar for oss Sveriges vest- |; kyst. Og jernbane, buss eller bil lar vi være ferdselsmidler. Det fallt | seg slik denne sommeren at det ble en ukes kursvirksomhet på Ka- thrineberg Folkehøgskole med ti- mer og turer av stor verdi. Vi stif- tet bekjentskap med byene Falken- berg, Varberg og Halmstad. Hal- lands og Bohuslen ble presentert for oss på en meget verdifull måte i film, ord og toner og de oven- nevnte turer. Folkehøgskolen lig- ger i Vessigebro kommune. var vakker og velstelt. Noe av det beste der synes jeg museet »Fågel- boet« var. Nei, vi skal ikke grine på nesen av minnesamlinger som noe tørt og kjedeligt. Det fikk vi overbevist oss om når det gjaldt med | Nei, | Den | Bondeson, Han samlet inn verdifull folkekulturskatter fra vik- tige landsdeler i en tid da det sam- me ble gjort i Tyskland, Danmark, Sverige, Norge og Finland. Svenskene er meget dyktige or- ganisatorer og arrangører og vi har meget å lære i så måte. — Falken- | berg var en velregulert by, vi innom Varberg med Sveriges stør- ste eksport av trevsrer og med en i stor sykkelfabrik og megen Nei, fundskyld det, hadde utførsel | industri. Halmstad som | Vessigebro, Det forteller om dag at den har en avis trevarer. en by i med et opplag på 20000. Vi hører | jo så ofte om avisdøden. I Sverige meget | har det jo vært på tale med stats- | . . .. T | stønad til avisdrifta. »Hallands Ny- | råde | hefer< tilhører Senterpartiet | slík en | . . | greier seg sjøl. | På ferd gjennom som er fram i frå avis som vår Simlångs- | dalen få vi høre om ham som skrev | | boka >Folket í Simlångsdalen« | skrevet av sosialdemokraten, ar- beiderpioneren, redaktøren Fred- sa | | | | | annen | Í var | av!i Ho 0600 Folkehogskolen, eies jsin summende I NILS HOLGERSONS FOTEFAR | TIL SKAANE OG MALMØ Det er lett å fatte at nå kommer vi inn i Skåne, Sveriges kornkam- | mer, Skåne er lik velstand og fram- | gang. Jordbrukeren der er ikke den | som pløyer, harver, sår og så setter seg ned for å vente på høsten, Han er blitt rasjonell og han driver forsøk både flittig og | ikke for risikoer. á! Í grunndig og er redd og ta hans í Det lýser av Han satse ákrene gyldne farger. dyrker raps og ryps og det gjør at den gule fargen glir så vakkert inn | Men | | | } | | | den grønne teppeharmoni. SRB, ÁRA A Halland Lensting. av det er vanskelig med arbeidskraft. Traktorene skurtreskerne synger | og lang hele dagen lang og gjør arbeidet hurtigere og bedre enn før. Det er bredt om-!| mølleanlegg og siloer at Derfor er det så megen jordbruks- | Skaane. Ja, vegen og tidas løsen, | Landskapet karakter utseende. Halmtakene krinkelkrokianske og med som viser samhold gjør sterk. kooperasjon i det eri endrer og og den | bygningsstilen | forsvinner mer mer. Det blir legen og folkelivsskildreren August |rik Strøm som er født í Brearyd | lengre mellom vindmøllene på slet- | Max Cato: FEIGDARFUGLAR (Framhald) Knappliga struku vit fram gjøgnum tad lågthangandi kvøldtokuna, minni enn 200 metrar omanfyri runda goshol-| inum. og vit sóu alla oynna, tær dimmagrønu líðirnar, tær mjáu, hjómhvítu strendurnar. ið skinu kámt í síðstu dags- glæmuni. Ljósini í ti lítla býn- um vóru longu farin at glampa. | Øll oyggin var bert eitt deytt | gosfjall. Hon steig upp úr havi sum ein stór kúla, feit og ræðu- lig, rætt sum gamalt flagd utt- an merg ella megi, eitt útslitið gamalt fjall. Tað kundi verið barn ið hevði skapað tað av runu, og til endan trýst fingur niður í kollin — tað var gos- holið. Har hekk ein lítil hvítur bøkil uppi yvir tí — roykur, hugsaði eg við mær, men tað var bert eitt skyggj, tunt og lætt sum brúðarslor. Og oman- frá fjallatoppinum sóust rød av gjáum og gjótum. ið spreiddu seg til allar síður sum hjól- snældur, alt uppfylt av fløktum vøkstrum, oman at strondini. Har var elligamal pimpur- steinur at siggja, mesti parturin av oynni var gamalt gosgrót. Bert ðjðri við strondini sást leitt sindur av ljósreyðum koral- | rípum. | Uttanfyri býin — og útvarps | støðina. hagani hin høga meist- urin hevði seg upp sum við- brekin, svartur eldførispinnur — var einki uttan dvørgafrum- | skógur og glúps. sum skóru seg djúpt inn í rundaðu bergsíður- enn meyrur og villinisvin. Eg vard vordin illa rivin adur av hvøssum, |trøllakambum og villini |berum. Eitt óreint stað Í satt Otøki. Eg visti um, at tað einastaðni uppi á fjallinum var leitt spitalskhospital fyri børn, langt burturi í einingi. | So feyk oyggin framvið okk- |um tað vardi bert hálvann- an minutt at leggja hana aftur- um — og stálgráa Kyrrahavið | var aftur undir okkum, men eg eygleiddi tey glampandi býar- Í | | | og brom- |ljósini, vendi, og royndi a | finna sundið á rivinum, har lsum eg skuldi seta meg og sleppa inn á pollin. sagalíkum | eitt | | sást niður á | » ie |á koralrivinum | | | | bundin NO OVS NO GT vandafullu grynn- vid bådum ørmum dýpið krøngl | aði seg inn gjøgnum liðið, og hómaði einar tveir frakt- eina skonnart, vág- harinni. fóru langt til havs beint = innaftur, nomu við pontonunum, urnar fram eg bátar og Vit komu sjógvin og og € | øku av alduskalving á aðra, so | nøsina var eitt sindur uppi í líðini og klór- | Í | | | Í | okkum at vágbinda. líðandi. Brátt vóru vit komnir innum, og eg tók ferðina av og, lat ta gomlu sleðuna leggja seg |nar. Bygdir melanesara vóru niður á búkin, meðan bogvald- | fram við strondini, nakað burt-| an froðandi stóð uppum hana. ur frá býnum. Eingin teirra búi | Maskinan = horvdi framyvir, innfrå — har var einki annað | rætt sum hon ætlaði at grava | undir i sjógv. og eg noyddist at spenna hart í stýri- stongina. Hon var gomul, being | in kúgv av vatnflogi at vera, so | snart hon føldi vatn undir sær. | Motorarnir ljóðaðu spaku-) ligari, heilt givnir av tí longu | leið. og vit pløgdu okkum fram at bryggjuni, og hagani kom lítil motorbátur at hjálpa Kjalarvørrurin fekk nakrar holabåtar, ið vóru á útróðri á pollinum. at duffa. Menninit stóðu uppi í teimum við heyj- aðum spjótum. og hildu sær so steyrrættir sum akrobatar. og stríggjuta hárið flaksaði, með- an teir bíðaðu eftir. at sjógv- urin skuldi slætna aftur, so teir Tað var somikið ljóst, at væl' kundu fáa frið at fiska. Fyri industriell, | hn ——— | sá | deydligur maður, Nr. 12 : KLIPP UT - KLIPP UT - KLIPP UT | £ Hygieiniskar verur |: 5 | 12:73 STK. »HYMO LUXUS« KR. 12- | 2 5 30 STK. »HYMO« i POSUM KR. 6.- 8 2 + postgjald 0,80 — tikið verður ímóti frímerkjum, 8 0 = —! % BETRI VORA FINNST IKKI! 4 — NAVN: BÚSTAÐUR: SPECIAL-IMPORTEN Landemærket 7 - København K. - Byen 2026 - Postkonto 4018 TOLL: | Vit hava altíð á alt tilfar til Spy í, 1770 ri - [Orshavn ILLS OL:Z SED NT" tene. TV-antennen over gárdene og bilen pá tunet symboliserer den sitt gjen- tida som forlengst har holdt inntog. Tettbebyggelsen med fe jenter ved »Beat- Motoris- gene av gutter o lesboksene« på kaféene men er umettelige av servicesta- sjoner for bensin, olje og repera- sjoner. Kravene er sterke for veg- | nettet. Industrien flytter mer og mer på landet og gjør seg gjeldene som næringsveg nr. 1. Bonden må nøye seg som nr. 2. Han må kun- ne mere enn sin ABC i dag. Det er ikke nok å forstå seg på jord, vær og vind. Han må være teknik- ker og mekanikker for á være for- | trolig med sin maskinpark.— Storbyens snevre grenser spren- ges, fabrikkene og bostedene må ha plass, Vannspørsmålet sitt. (Framhald) Fridtjof Diesen. tíggju árum síðani var flog ræðulig ófrætta fyri teimum. Nú virdu teir ikki so mikið um tað sum bygdarprestur um piss- hús, ið er sett ovmikið nær kirkjudurunum. Marcel skumpaði undir blá- mannin: »Charlie«, segði hann lædandi«, ætlar tú at sova all-| an ungdom tín burtur?« Svert- | ingurin lat eygu upp og svar- áði, blítt brosandi: >Fyrigev mær, Marcel, man hava durvað.< Marcel kagaði út igjøgnum kúgveygað móti býarljósinum: »Eingin mOttøkunevnd,« hann fåliga. »Farvæl småkråsir. Fg siggi heldur einki til nakra sjampanju.« Knappliga brá bestimaðurin sær á í illsinni og rópti ótolin: »Halt uppat við at royna skemtir her. Tað hóvar ikki.« »Hvat halda tygum tå at eg åtti at gjørt?« spurdi Marcel gruggutur. »Gråtib?« Ja segði stýrimaðurin. Hann var honum tóktist Osømuligt, at menn, sum dømdir vóru til fýra ára ing, kundu halda sær at gam- an. »Ja,« rópti hann, »um eg var í tykkara skóm visti, hvat mær stóð fyri, hevði eg gråtid.« »Lortur í teg,« segði Marcel eg segði (0 oc Trevs- Oo (og stýrimaðurin rodnaði upp. | Eg fryktaði fyri at hann fór at! gjør og- goymslu blikksmíð sanitet hitaverk | 1 Verður sent um alt landið TI ANTON EIS AIS NI TTK TNG EOS UTAN SÆ TL 0315 SIL OS A SA lostalint FRANTS RESTORFF sjokulåtuvirkid — slåa hann. »ÅA«, segði eg, »teir koma nokk til at fella tår, lit á tað, men lat teir um tað... Tak ímóti endanum.« »Vesaligu = tukthúskandidat- ar,« murraði bestimaðurin. Hann smelti hurðina upp og | fekk í endan og leyp ut Nú fyrst varnaðist eg. hvussu fá- ligur og syrgin navigatørurin sást at vera. Hann var ovungur. Eg hevði júst steðga motor- inum tað varð knappliga so friðaligt aftaná tað evindaliga | hurrið. Við hvort nøtra hend- urnar aftaná langt flog sum vóru tær ravmagnsristar, og kundi hetta vara tímar aftaná. Eg trakkaði løgreglumannin á skinnabeinið til at vekja hann. Teir fola lítið og einki, og hetta rørdi hann ikki, men hann vaknaði tó. Eg blakaði honum lykilin, og hann k leinkj- skottinum, men lat ikki Naviga- )ysti una ur fangarnar sundur. tørurin og eg lupu nidur å bryggjuna. Teir triggir fangar- nir dråladu eitt sindur i dur- unum. meðan teir stardu út í hálvmyrkrið. Melanesarin skumpaði teir útum. Marcel var fremstur. og hondjørnini lelintaðu sum seymposi, tå ið teir allir lupu niður á land (Framhald)