mikudagur 16. februar 1966síða 2

Nr. 13 NKKK————————iVY<——2——wi—aiiwi ÅRSYEITSL i Noreg — Føroyalaget Fyri stuttum hevur Noreg—Foroyalaget havt ársveitslu i Oslo, Um veitsluna skrivar norski medarbeidari okkara og skilar til, at vit seinri fáa samrødu, ið hann hevur havt við Føroyavinin, hin 78 ára gamla Hassfjell: Færøyene har nok mange venner | i Norge. Det fikk vi da se på den | árs sammenkomsten som lagets | styre hadde innvitert til. Festen | fant sted i Husmorforeningens lo- kaler i Oslo og en må understreke at det hele tiden var riktig stutte- lig for å si det med dere. Det kulinariske var fortreffelig, talene korte og gode. Pausene lange nok til á hilse på kjente og ukjente. Og sá tilslutt dansen langt ut i de små timer som det heter her. De fleste vennskapsforeningene fører som oftest en nokså ukjent og kummerlig tilværelse. Det ser gledeligvis ikke ut til at Norge- Færøyarlaget gjør det. Mange har | folk, land og kultur. Han nevnte gjennom ekteskabet knyttet båndet | | også familien Paturssons for- Fridtjof Diesen mellom våre frender i vest, men mange har fattet en følelsesmessig | tjenester og Hulda Garborgs og dermed også vennskabelig for- | binnelse med dem, slik det kom | til uttryk i direktør Olav Rytter | tale på festen. Han var jo som be- utvarpen var representert med en kjent en av våre stemmer fra Lon- | don under krigen. Herr Rytter | hadde vært med på Norges Ung- | som kastet glans over festen. domslag tur til Færøyene sist som- | mer og uttrykte sin beundring for | |jOvenberg og det var Ove Langerud som takket for ma- ten. Jeg finner det på sin plass å > = ; 2 ÞÁ nevne at oberstloytnant Øyvind . 5 1 1 > - g Helland er Norsk-Færøysk lags Í Á Þú ) JR formann. hal - 7 i. Fridtjof Diesen. pr FINN ——øi"in——iiiWWi"—WG— TIMBUS | AE NEN x — TS PA ÆT REE VR St hy n — á på PAS w gt? Telefon: 8148 - 5265 Telgr.: Kiaibro, Klukkst Sk Teier 20 KLAKKSVÍKAR | TIMBURHANDIL | Pf. J. F. KJØLBRO i Aðalfundur verður mánakvoldið 28. februar 1966 kl. 8.00 í losjuhúsunum. Dagsskrá sambært lógina. SUÐURSTREYMOYAR JAVNAÐARFELAG FÆRØSK MARGARINE Vita No | VITAMINISERE I FÆRØSKT PRODUKT FINT PRODUKT | innsats for Førøyar-dansen i Norge | Vi må også nevne at det norske | | utenriksdepartement og den norske | | slik kar som vår kjente mesterre- | porter Arthur Klebo. en mann | Festkomitens formann var herr | | rejse det spørgsmål, om man ikke | aner hvilke forhold, der egentlig | ltere Grønland for hele Norden, | disk Råd så ikke holde sit næste | dvs. at alle de nordiske lande på-| møde der? Sæt derefter spørgs- | tager sig ansvaret for udviklingen | målet om nordisk adoption pá | | deroppe pá de områder, hvor det | dagsordenen og lad politikerne jer penge og måske arbejdskraft, | sætte sig ind i sagen på stedet. Så | | der mangler. | tror jeg, at det vil være lettere at | SOSIALURIN Yvir fjøll og firðir Var tað bert ein dreymur í sagnalandi skalda, eg hoyrdi hergongd, spæl og dans og áarsjóðið runa — í vøkrum stjørnusmili — anda gjøgnum kvøld í urtagarðinum millum summarblómurnar angandi, fríðu, — meðan fiólirnar leiktu álvanna summars pæl — kringkastingarinnar fljóð — — dúgvur og syngjandi tjøldur — — staranna alfagra sang — um fjøll og fjørd og sund og fløtur, — leikur, sól og tár og tøgn? Í dreymi ei. — Í frælsis sól, | í Noriksfirði fagra | har allar blómur, smærur, anga, | og sól og eygu skoða tað vakra landið sanga, har yndisligar fótur fara yvir fjøll. — Eitt kvøldid har eg hoyri spæl og sangir, mildar, eymar, urgutónar leika til mítt hjarta, reinir eins og áin sjóvar teskar, tónar yvir lag og eingir. — Yvir fjøll og firðir bønir biðjast gjøgnum stjórnukvoldið bjarta. | rd. I {Lg {DR UR UN að Menn og meiningar Hent nl en DLL Fyri stuttum skrivadi danin Erik Stubtoft grein i AKTUELT, har; hann mælir til, at øll Nordurlond i felag skulu taka sær av uppbygg- | ingararbeidinum i Grønlandi. Hann endar vid at siga | | Jeg vil gerne med dette indlæg|en del politikere måske slet ikke; gennem Nordisk Råd kunne adop-|er deroppe på Grønland, kan Nor-| Og må jeg stille et andet for-|finde den rigtige fællesnordiske | slag: Da jeg kan forestille mig, at | løsning. Hesa vikuna bj6dar Føroya Keypssamtøka Pyrex eldføst føt vid loki kr. 13,853 The blikk á 300 gr., útsend á markn- aðin sum godd-will av ti indisku stjórnini (Darjeeling) kr. 18,85 Spinnid í Gøtu tygum fáa gott tógv, og skjóta avgreiðslu. | Vit keypa óvaskaða og vaskaða ull og selja øll sløg av føroy- skum tógvi. TØTINGARVIRKID v/ Olavur Gregersen — tlf. 20 i Gøtu 16. februar 1966 Brøv til SOSIALIN INNANOYGGJASIGLING Vid ferdaskipum eru vit ikki væl fyri, tó so, at landsstýrið nú hevur eitt ferðaskip í gerð á Tørshavnar Skipasmiðju. Av hóskandi ferða- skipum í dag hava vit ikki mong. Vit kunnu nevna Bragd, Pride og Smiril, sum enn kunnu brúkast, um hann er gamal, so hevur land- ið nakrar smærri bátar, sum væl kunnu brúkast til ta rutu, teir eru i. Men tað, sum eg vildi koma til eru mjólkabátarnir, serliga Sig- mundur, Eg hugsi tað er ikki ov nógv sagt, at hesin hevur tað bestu rutuna til inntøku, men tað og var hetta ein landsruta, so eru alt ov nógv brek við henni; skuldi nok onkur gramt seg í blød- unum um tað. Kemur tú væl áðrenn báturin fer, kanst tú koma inn at sita, men kemur tú í seinra lagi, so kanst tú í besta lagi koma inn undir báta- dekkið, men her er kalt og um veturin er ikki altíð, at tú kanst sita turrskøddur heldur. Við eru | gjarna um 100 til 200 fólk og bert eitt toilet, sum bert er 60X90 cm stórt einki handvask og ótespuligt afturat. Hetta hoyrir ikki til tid- ina í dag. Nei. Hevur landsstýrið ikki fastar reglur fyri ferðaskip innanoyggja? Eitt annað er við at halda rut- una. Her hugsi eg ikki um, at menn skulu leggja meira fyri enn neyðugt er, men at fara tað tíð, ið siglast skal. Ofta er tað so at bátarnir liggja og lossa útyvir tað tíðina, ið siglast skal. Síðsta heyst skuldi viðkomandi við einum av bátunum frá Havn- ini kl. 14.00. Skiparin fer í land kl, 13.55 og kemur ikki aftur fyrr enn kl. 14.30. Maður kemur har við einum kolli, nei teir kunnu ikki taka tað við, tí teir skulu | sigla kl. 14.00, men ein annar bil- lur kemur frå stórmanni í Havn; hann verður lossaður tómur, með- Nordurlond og Grønland | an hin madurin måtti leggja sitt kolli á kaiuna at bíða til næsta dag. Men siglt varð ikki fyrr enn skiparin kom aftur kl. 14.30. Er nakað skil i hesum? Kann lands- stýrið ikki åtala her? Ella skulu ferðafólkini bert standa við húgv- uni í hondini og lata hetta um seg ganga? Ferðamaður. At Krossur... (Framhald frá 1. síðu) har. Hann hevur eins og »Krossa- menn átt part i tí stýri, sum hev- ur siti í Tinganesi seinastu trý árini, men vunnið nakrar sømdir frá tí, hevur hvørki hann ella teir. Sannleikin er, at vit Sandvík- ingar als ikki eru skuffaðir yvir at vit einki samband hava fingið hesu farnu trý ár, tí aftaná at landsstýrið varð skipað 4. januar 1963, gjørdist okkum púra greitt, at hetta valskeiðið varð læst og bundið fyri nøkrum vegasambandi. Tolin trívst. Og vit Sandvíking- ar hava roynt at vera tolnir, tí vit vistu at hetta stýrið ikki bleiv sitandi alla ævu, og tíbetur er nú tann styttra tíðin eftir, og vit liva í fullari vissu um, at fólk yvir- hevur hava kent sviðan av hesum landsstýri, og at vit aftaná 8. no- vember í ár aftur fáa eitt javn- aðarlandsstýrið, tá fáa vit vega- samBand við hinar bygdirnar á oynni. Sandvikingur.