leygardagur 19. februar 1966síða 5

19. februar 1966 Fra land til tand Små glimt fra noen Sverige-reiser (Framhald) ALLSIDIG INDUSTRI Skånes bedrifter er mange og varierende, /Teglverker, kalkbrudd og sementindustrien er stor ved Øresund, store kornmøller med dertil hørende sukkerfabrikker og annen næringsmiddelindustri. Tek- stil og gummifabrikker er det og- sá. I Malmø er det godt om verf- ter og skipsverksteder. Over gjør skåningen seg geldende en tiltakslysten og frisk mann. Det sies at skåningene er Sveriges ber- gensere. Og det sier ikke så lite. som EN VIKTIG OPPGAVE: Å VERNE KULTURARVEN Sterke krefter i den skånske be- folkningen gjør seg gjeldende for; verdifulle saker og gamle Herregårder å bevare og ting. kjemper for livet. De vakre og ver | alt | ner med ærey sosialdemokraten, skredderen Mester August Palmen fra Skabesjø. Den tidligere dal- massen Axel Danielsson, uegen- nyttige idealister som skomakeren Fredrik Thorson fra Ystad, som ble en av Sveriges beste finans- ministre, mureren Tils Person, Malmø og ikke minst redaktøren August Nilsson,, Kabbar den orgi- nale bladmannen som har gjort en lysende bragd for den svenske ar- beiderklassen og arbeiderpressen. Han begynte som fruktdyrker godser | ble redaktør og vente seg så bake til jorda fortsatte | fruktekspert. Sannelig en symbolsk | livsgjerning. — Vi kunne si mer, skrive spalte opp og spalte ned mann jeg nå nevner og | som ledet Sverige i byggende freds og | om den Albin Hansson. streifet Sá tida pá Per na minister Vi kj har inn på Skåne og nå er inne for å øre inn hovedjernbanestasjo- nen i SVERIGES TREDJE BY 300 000 MALMØ STØRSTE med over innbyggere og rike minner fra fornstora dar, med kanaler. moderne komfort og mu- innteressante 1700 or dager. ligheter Í Byens teater har sitteplasser, bibliotek et av Sveriges største med n halv million bøker til utlån og lesning. De sies ofte at tall er kje delige, men de som bilder illustrere stoffet med. Fotballsta- Kirken er difulle bøg og pileskogene er lyk- keligvis ikke kommet inn i øde- leggelsene og granen, dette nytte- | treet breier seg jo også mer og! mer overalt hvor den fár høve til| det, De malmtunge klokkene i kirkene fra svunne tider kaller si- ne menighetsmedlemmer til kirke- gang. Kunstnerne og dem er det mange av i Skåne. Kunstmalerene gjør sitt beste for feste mulige detaljer av det gamle Skåne til lerrettet med storkene på takene gåsemor og hennes flokk av gul- gule nøster av unger, de neynte halltakene, møllene, alt som gjør landskapet vakkert og romantisk slik den gøde skånesønnen Edvard viste Skåne Ekelund, Person diktere: Østerling Selma filmer. hal Vilhelm og ikke løf, den Landskrona som vi Det at sine Anders forglemme Lager- lærerinnen fra skal høre om i skal i hvert- hennes ukjente neste reisebrev. fall her Holgersons nevnes eventyrreise forteller meget om Skåne. oG Hva beider ARBEIDERRØRSLA DA! har ikke den svenske bevegelses pionerer ar- fra Skåne betydd for landet. Vi nev-'en trekant av Sveriges tre største | Max Cato: i sine uforglemmelige | Nils | | times veg til Trelleborg hvor fra | til | 30000 besøk, dion har plasser kan nevnes kulturkle- repre et ller et ellers verdt Malmøhus et særpreget nodie. »Arbetet« er en god sentant for byens landskapets noe mer Arbeidernes Bild- Malmøavdeling i presse og vil vi vite så | kan | ningsforbunds Spångatan 47. Fra Malmø har vi vi kontakte bare en halv- over Østersjøen dit skal stedet | ferjene drar | kontinentet, | ennå. Vi setter i Stockholm. | Ná ser det ut til at vi har laget ikke vi kurs men FEIGDARFUGLAR (Framhald) Hvøldarloftid var myrka- blátt, og angin stóð í nasarnar. Ljósini glampaðu í lítlu hov- udsgøtuni. Nakrar fáar kram- búðir vóru opnar enn, av og á skygdi út úr onkrum skeinki- hóli og harmonikuleikur ljóð- aði. og kámt ljós hómaðist úr kirkjudurunum. Um ein slotaði eftir, hoyrdist surr frá óvita- dreingjum, ið royndu seg til kirkjukórið. Sålmabøkur í elli- vuáraaldri, heidnir síðir og gandakallar meðan óvitin gerst maður. Tað er vónleyst at íðka gudfrødi við sovorðnum fólki, ha?« Tygum vita, hvussu tad er vid fransmonnum? Okkum leingist so illa heimaftur, og allastaðnis, sum vit koma, royna vit at hava nakað av heimlandinum — vid. Tygum finna småbyir her úti i Kyrra- havinum, sum kundu verid tikn ir beint år Provence ella Lan- guedoc — sama slag av bru- legging — somu érøktu husa- | síðurnar — somu grónu vind- eygalúkurnar — somu vind- eyguni við kúputum glasi. Bert teir risahøgu pålmarnir og ljós- reyða korallin og teir yvir- vaksnu gåggukrabbarnir í fjør- uni eru ørdvisi. Og soleiðis dámar mær tað eisini best. Lastbilurin var ikki komin eftir okkum, hann hevdi ann- að og betri arbeiði. Vit gjørdu |ti av, at fara til gongu tann stutta teinin niðan. Fangarnir vóru fremstir, so løgreglumad- urin . — Fólk sat til borðs uttanfyri skeinkihølini og fingu sær aftandrikk. Á horninum stóðu nakrir og dongdu poli- París — og somu politisku kannusmiðirnir Nakrir ung- ir komu eftir gongubreytini vid gentum teirra, og í unga látri {teirra var mikil fyrijáttan. Knappliga nippaði naviga- og | til- | som | år og gjennom tunge krigsår: Stats | til á! for tikk. Tolv túsinn kilometrar úr | SOSIALURIN byer, Fra Gøteborg tar det ikke mere enn fire fem timer til ho- vedstaden. Reiser vi over Oslo — Magnor — Charlottenberg, bruker toget ikke mere enn åtte timer og alle reiser er like behagelige. Det var kvell før Jeg nådde byen på min første Stockholmtur, Før vi kommer til sentralen ser vi da Stadshusets kjente silhuett. Den greie —turistinformasjonen — sørger for hus og snart etter kan man gå til ro etter ha lagt opp dags- programmet for morgendagen. Vi kan være trygg for natten for ute pá Ridderholmen holder Birger | Jarl evig vakt akkurat som Holger Danske ved Hefsingør. | a der ute »SI |tórurin meg í armin: »Ketan«, | | teskadi hann. Fólk varnast | Í hana. Er tað neyðugt at hava | | teir leinkjaðar?< | | Eg stardi ímóti teimum trim- | | um monnunum, sum tvarraðu | | undan. Løgid, men tað sá ikki | út til, at skemdarmerkið or- | kimlaði teir. Teir høvdu kan-| ska mist einhvønn stoltleika.! | Runan, id var tveitt eftir teim- | um, rein ikki longur við teir. Eg hugdi spyrjandi uppá stýri- | | mannin. | »Tu hevur ábyrgdina, segði hann. Hann var framvegis í | | ringum skórum. >Tú kennir Í boðini. Teir skulu flyggjast í, | fangahusid móti kvittan, at teir |eru framkomnire. »Tja, men hvat kunnu teir | gera her til sakar?« | | Teir kunnu royna at rýma: | Sovorðið slag, ið einki hevur at | | tapa«. | »Men tað er ongastaðnis at ryma«. Uttanfyri býin og út- varpsstóðina var einki annað enn køvandi ótoki, fult av flog- kyktum. Hvagar skuldu teir fara? Eg bendi á logreglu- "mannin, sum kom stunandi | | | | | Vestmanna spiller den gata en stor Apropos Jarl sá som har navnet etter ham rolle i Ivar Lo Johanssons kjente bok »Kungsgatan«. Og når vi nev- ner forfatternavnet så har jo Jo- hansson gjort en lysende innsats for de svenske husmennene, sta- tarna, som jo heldigvis hører fortida til. Stockholm er en av steder man liker seg godt i det samme. Den også som en eneste stor byggeplass som tar bort Edvard Persons »Gamla staden«. Walhalla og Svea vegene er lange som bare det. Høg husene er det mange Byen er besunget mange kjente diktere na de med ut ser jo mer av av. av LKIENNI« — tlf. FRAMLEIDIR: Degurðamat - deser salatir og annan vidskera aftanfyri teir vid riflu å øksl- | uni, »og hann hevdi eisini skot- | 10«. »Ja, tað hevði hann sakt- ans.« svaraði — styrimadurin, | »men hann er ikki madur fyri at raka ein fil i reyvina, um hann er fimm metrar burturfrå lá áljósum degi. Í hesum hálv- myrkrinum vóru teir longu komnir langt inn í kjarrid áðrenn hann visti, hvat ið stilli- pinnurin skuldi nýtast tilk. Tað er lætt at vera fólka- ligur móti hampafélki, men vit høvdu her at gera við nakr- ar snúðiligar jassar. Og har- aftrat var tað bert fimm mi- nuttir niðan til umboðsmannin log fangahúsið. Eg vendi mær | móti navigatórinum og segði: „Legg ikki í at lata samvitsku tygara arbeiða yvirtíð teir leggja ikki petti í tad. „Ég skammi meg. teskaði hann — hann hevði havt í við- føri alt tað góða, hann hevði lært. og hann skuldi longu missa tað, áðrenn skeggið var harðnað. »Leggi tygum — ikki hetta,« segði er argur. >Nú eru hoved- | Nr. 14 I Bo Bergmann og Hjalmar Søder- berg, Strindberg o.fl. Jeg besøkte våre aviser »Stock- holmstidningen« og »Aftonbladet«, Begge avisene som nå eies av den svenske faglige landsorganisasjon er modernisert i meget sterk grad og ledes av framrakende folk. Stockholm er kjent som kuns- tens by med opera og utallige | kulturelle institusjoner. Byen har | |sin store sjarme, dens historie er | rik, avvekslende og ikke minst | dramatisk. Men dagens Stockholm |er en by í en rivende og fredelig | | Fridtjof Diesen. utvikling. 145 tvgum ikki í lærda skula«. Vit komu framvið ti lítla krákutinginum á horninum. Teir gløddu at konstáplinum við rifluni, og teimum trimum. Knappliga varð tøgn. Nakrir eltu okkum. Tá ið vit komu niðan í gøtuna, stardu tey ungu | inni á gongubreytunum at okk- jum. Fólk stardu úr skeinki- stovunum. Vit gingu úti á koyrivegnum fyri at vera und- jan ljósinum, men tey stardu Í kortini.... um onkur hevði leitt nøkur sirkusdjór niðan eftir | Champs Elysées, hvussu halda | tygum folk høvdu borid seg at? Sjålvandi høvdu tey gløtt. | Ein ungdómur í trongum |blábrókur = rópti = skemtandi: |»Duga teir at gera kunstir?« | Marcel snaraði høvdinum og rendi eyguni eftir honum. Um hann hevði verið leysur, hevdi hann nokk lært ótangan ein- | hvønn kunst, men tað hevði | verið vid styvlahælinum. | T , . > | Harry og blámaðurin lótust | KI um vón. Teir ikki so mik- <lið sum litu um øksl. (Framhald)