leygardagur 23. apríl 1966síða 5

23. apríl 1966 Fra land til land Áland - øyriket mellom øst og vest Jeg har skrevet om Aland tidligere her i bladet, men da Ålands og Føroyars forfatnings | messige stilling. I dette reise- brev kan det være på sin plass å sanke opp litt annet også. Stockholm er vel det beste ut gangspunkt for en Álandsfarer. Han kommer til Mariehamn på natten i to-tida og da er det best å ha husrom klart på for- hånd. Hovedstaden gjørt et skjønt = inntrykk med sine mange hvite små villaer i rad; og rekke. Man liker seg pá Aland med engang. I sommer- | tida er det et svare liv her. Det blir merkelig nok plass til alle. | Aland er godt utstyrt med turist service. Ja, jeg nevnte Stock- holm, men det er mange for- lee bindelser både på svensk og| finsk side. På Aland vil vi finne lune viker. bjerkeskogene, smá, men velskjøttede jordlapper. gran og furuskoger. Men det finnes også karrige berg og den røde granitten gir livlige farger som| stråler i sollyset. Alendingen ta- | ler svensk til tross for det er| Finland som fikk overhøyheten | over øyene. Alendingen er en| dyktig fisker og sjómann, men, vi ser også at han er en flink| bonde og fruktdyrker også. Mariehamn kalles de tusener lindetrærs by på grunn av Es- planaden den stilige hovedgaten fra havn til havn. Og gode hav- | ner er det der hvor passasjerer og fraktbåter legger til. For å se mest mulig av Å- land kan man ta postbussen. Kirker. slott, festningsanlegg og ikke minst gamle vindmøller. | dame | Hennes | ikke sjøvegen! SOSIALURIN | Ute í Finstróm er det en mann som má nevnes nár det gjelder historiske kunnskaper om Á- land. Det er sognepresten og forfatteren Waldemar Nyman som nesten er en institusjon í | skrevet en Han har verdifulle historiske Vi nevne en som en verdensberømt takket være sin bok om »Kata- som Danmark. som seg selv. rekke maner. må også rina«: Sally Salminen og bosatt i 5 er gift søster, Auli også | | er forfatterinne og bosatt í Hel-| singfors ployer Finlandsk kul-|! turmark, under navnet frulj Nn 1: Nordgren. + Hvis vi først er i Sverige er | la i = | > rece 1 « det ikke lange vegen til Aland. || i Men vi får vel ikke se så mange | av 6564 landskapet som danner | de øyene Aland, i | 3 hvertfall | | Fridtjof Diesen. fyri fíggjarárið inum áðrenn 30. apríl í av útróðrastudningi. Max Catto: FEIGDARFUGLAR (Framhald) Eg førkadi meg eitt sindur so at eg ikki skuldi røra við tey. Faðir Doonan helt í hend- ur teirra og stóð stillur, meðni hann eygleiddi menninar, sum sótu og fingu sær — og hann| varnaðist eisini, at eygu Fro-| bishers í heilum hvíldu á Ca-| mille, sum stóð hinumegin veit- ina uttan at hyggja at teimum | fremmandu, hóast tað sást at hon av heilum huga stundaði ímóti teimum. Presturin fór til hennara og segði okkurt við hana heldur hvast. Hon boygdi høvur og fór á løttum varislig- um fótum tvørturum skurslid og hvarv í sjúkrahúsinum. »Hasin presturin er forbann- aður sum hann altíð skal spilla spælid«, hoyrdi eg Marcel siga. Harry Frobisher var ikki blíður um at presturin var kom- in uppí og gløddi illur at hon- um. Hann sat niðri í dustinum og gjørdi sær tilgóðar, og tå ið faðir Doonan setti seg niður við honum og beyð teimum siga- rettir, hevði hann seg undan og vildi ikki hava. Marcel og Char lie vóru glaðir vid boðið og festu sær í. Melanesararnir | »Nei, tað segði eg bara slætt |ikki,« byrjaði faðir Doonan, illa við. | Charlie legði nú uppí og helt | fyri við djúpu, vøkru rødd síni: oyra sum hibiskusblómutyssi.! Harry, ver nú ikki fjákutur. ætlandi fyri at selja tær til vakt-| Tú = hoyrdi ikki eitt einasta armannin fyri ein frank ella| orða tveit »Hon reyk avstað sum at So læt í Frobisher: >Hetta| hon var brend. Eg dugi at má kosta tygum hópin av pen-| hyggja. ingie? | »Eg eri so forharmadur um Faðir Doonan hugdi bilsin at | hetta,« = segði faðir Doonan. honum: »Kosta mær? Hvussu|>Hon hevur verið her megin- tå?« partin av lívi sínum og veit Á. : jeinki, hevur næstan ikki sæð »G6dger tygara. Sigarettir-| mannfølk. Fyrigevi mær. Ég nar. Fara tygum aftaná runt í| þeinti ikki soleiðis sum tygum býnum at savna saman pen-| alda. ing?< ' x: LS: »Gott at siga,« læt í Frobis- Faðir Doonan smílkaði: > her. (Eg skilji ikki vid hvørjum rætti illsinnið kom upp í hon- um. tí átti eg dóttir, hevði eg givið henni eitt spark, har | bleytt var fyri á henni, um hon hevði nærkast einum sovorðn- um labani.) yEinki hugsi eg býurin leggur í tílíka várkunn. Ég geri hetta bara til stuttleika.« »So, sax segði Frobisher kaldliga, »men ikki skulu tyg- um leggja í at gera hetta fyri mína skuld. »Hvat bagir?< spurdi faðir Doonan, »hvi siga tygum so?< »Eg leggi ikki ein lort i tyg- um. Væl så eg at tygum koyrdu gentuna innaftur. Tygum halda helst at hon verdur smittad bara av at hyggja at okkum. Nu reistist sjersanturin og for at rópa. Máltíðin var yvirstað- in. Teir gomlu, innføddu rak- dirlarnir gingu runt og upp eftir teimum etingaramboð ini. Melanesararnir smulkaðu og vaktin fór inn ímillum teirra og traðkaði teir í gongd. ber- tóku | settu aftur um sigarettirnar Ansa tær fyri hasum lúsavætt- inum, søgdu tygum við hana, teir rúka illa. beinaðir. Óvitarnir spældu sær. Ein av teimum kom undir ella 4 plátur rr | ni Utrédrasedlar 1/4—1965—31/3 år, um teir skulu koma vid i byti Størsta úrval í El-komtýrum | momsen TIE BOT (DE ØRE TIN ROB VE BALL IX: ART | 1966 eiga at vera í grunn- LØNJAVNINGARGRUNNUR SKIPSFISKIMANNA Marcel hæli við ømskriligt róp, hann skuldi havt brent seg. Gangi vekk«, segði hann. TR LL: SEE SEES er | FØROYSK B - hann leyp aftur eftir | mannin Charlie, sum | aði ikki i sum hinir. men hann | spælandi børnunum. Nr. 31 e dejlig nem varme e god økonomi r vr 5 == hr” | Ø gil 4 7 VFGROYINGIN Curtin og hema ze, Haldið Sosial in! hann leik- viks frå teimum Eg slapp hevði seg til »Tad ger einki,« segði faðir | mær aftur um eitt træ. Skuldi Doonan læandi. »Tey ikki. Veri ikki bangin.« »Ta0d eri eg kortini. Siggi so | til at tygum hava hasar smáu) apurnar langt burtur frá mær.« | Faðir Doonan snerkti við.' | Hann reistist og tók ein Óóvita | smitta | tað verið. at eitt av teimum | kom mær so nær, hevdi eg ver- ið kvikur vid fótinum. Teir triggir ótangarnir tóku aftur eftir amboðunum og settu á aftur at arbeiða. Eg legði meg at sova. Einki annað var at í hvørja hond og legði teir inn| gera har. at sær. »Nei, tey eru ikki órein.| Ikki fyrr enn um kveldið Hyggi, eg haldi um tey, og tað | hendi nakað. Alt kom sjálvan- ger mær einki. »Tygum eru í parti við Guði. | 8 Eg havi einki at siga ríki. men noyðist einsamallur.« at , . . | « . 7 - í himmi- | ans Val balast | Sjálvt 8 | vanvirða seg sjálvan. Myrkt var (di av at Frobisher hevði lagt út í tjak við prestin. Sakt- nakað av skomm uppii. vesalavættið dugur at Ni Fad | Tendring. Ein ripa av måna — »Ja,« segði faðir Doonan, Og hin mjái kyrrahavsmánin. finur hugdi so innarliga miskunsam- | ur eftir óvitunum og aftur eftir | Marcel. »Tygum noyðast at stríðast einsamallur. Men ikki| er tað tað, at Guð ikki er við | tygum.« Hann savnaði børnini| saman. | Harry Frobisher murraði illa | tå id eitt av teimum vid leyvu- | andliti nærkadist honum. Við| andstygd vardi hann fyri sær. »Foy.« segði hann spakuliga. | sum ein jomfrú. men ikki so kaldur og erbarur sum hann í Europu. Hann sá heitur og vis- ur og alvitandi út, hann helt tí gamla mánanum umbermis sum feitur, gamal satýrur. Eg fór út lí garðin og spåkadi mær eitt sindur út í Kjarrid. Fyri at siga sum er, so hevdi eg rent eyg- uni eftir ti innføddu sjukra- systrini, Soniu. og hon hevði helst varnast. Ég ynskti eftir, at ySum at tað ikki skuldi verið hon fór at fylgja eftir, tá id til nógmikið, at eg skal sita í fýra | bar. Vit kundu gjørt okkum ár. Skulu vit nú eisini vera spi-|tað dalt í tí síða grasinum og talskir.« latið natúruna avgera restina. Tað var heldur einki um blå. | (Framhald)