mikudagur 3. august 1966síða 2

Nr. 60 Fra land til land To stater Det er blitt mange reiser gjen- nom årenes Jøp til Tyskland. Både til det vi i dag nevner som For- bundsrepublikken Vest-Tyskland og til i dag nevner som den republik- vi demokratiske det land tyske ken eller DDR. I 1950 var det første gang etter | krigen at jeg gjenså Hamburg. Den — ett folk | spillhuset store kompo- nistens verker oppføres hver som- | mer. Bonn ved Rhinen hvor Ludwig van Bethoven er født og hvor For- | bundsdagen til sine mange | møter. Vi hilser pá í Stuttgart med | slotter og utstillinger, vi reiser ned- hvor den samles over Rhinen en solskinnsdag og ser alt det en slík fart kan gi oss av Hamborgbáturin »ltalia« i havn tida var det enná mange ruiner der. | inntryk og opplevelser eller ligger | men noen år etter kunne den sosial demokratiske borgmesteren Brauer den støre havnebyen var En sjon når vi tar i betraktning at det melde at gjenoppbygd. storartet var utallige vansker á overvinne. Men, kan Mange an- dre byer har gjort det samme og Vi i stemme. tenker på Rotterdam, Coventry, Volgograd osv. Vi kom til Miinchen og fikk se det samme der. I dag er det over! en million innbyggere i Bayerns Hovedstad. Byen er berømt for sine mange kunstskatter og sitt tekniske museum. Og den er Tysklands stør- | ste ølby med sine omlag 50 brygge- | rier. Men det er det vel ikke alle som er glade for, Om man kan si det slik. Men alt etter vår egen inn stilling. på en stor trafikutstilling der og ellers viktig trafikknutepunkt Etter noen år var vi er byen et for ferdselen sydover i Europa. Senere er en række andre byer kommet ind i bildet. Av disse kan Ruhr-området som nevnes byeng i henger sammen cg er preget av sin mektige industriproduksjon på man ge felter. Paderborn med sine mer- kelige underjordiske sjøer, den sto- re dikteren J. W. Goethes Franfurt am Main, den vakre, idylliske byen Bayreuth med sine mange Richard Wagner-minner og det store fest- presta- | i sanden badestrendene ved pá Østersjøen like ved de berømte grensene i det todelte Tyskland. Vi nordboer er i den heldige | Dresden og Berlin og | disse SOSIALURIN gjennomreisevisum eller oppholds- visum som fås etter søknad eller stemples i passet ved mange grense steder. Mest kjent hvis vi kommer med bil eller sjø- veien over ferjestedene Gedser- Warnemiinde eller fra Sverige over Trelleborg — Satsnitz. Før omtalen går østover så er det verdt å nevne at det er meget intens oppdyrkning av jorden hvor vi enn vender oss i vest. Det skal mye mat til å mette en over 50 millioner = stor — befolkning. Vi over at det ikke er mere hedene i Schleswig- undres landbruk pá Holstein. Ja, vi undres over hvordan det annet Tyskland virker pá en etter sá mange árs fravær, engang da turen gikk fra Wien over Prag til videre til Flensburg og Danmark. Dette spørsmålet skulle jeg da få besvart i de fem ukene man oppholdt seg i Rostock og omegn først som industriarbeider og siden i ett gartneri. Nå er man da meget kulturinteresseret og gleden over god kunst fikk man da tilfreds- | stillet pá forskjellige hold ved maleriudstillinger, konserter, bok- | samlinger o.l. Det gledet meg all- ltid á se ungdommen strømme til steder. Bioene hadde der i mot ikke noe særlig verdifullt å by på til tross for at de europeiske land i øst viste sin filmproduk- | sjon. Fra grensen og østover mot Pol- fine bade- ferieheims- finnes også nyttes en mange strender av Fagforeningene som gjester og turister. stár for mange av disse bekvemme lighetene. Under ens to reiser i øst har jeg hatt høve til å besøke kystbyene Wismar, Stralsund, Ro- er Helmstedt | Ráðhúsið í Rostock kan besøke DDRs og i situation at vi Berlin nærheten t deler av Berlin. er landets hovedstad ligger det historisk berømte dammerslottet fra begge | | | | | Post- | Frederik den sto- | res tid. Men da er vi også innenfor | DDRs statsgrense. I Vest hvis ikke oppholdet varer For DDR må vi ha enten bør vi ikke ha noe visum over måneder. Bahnhofplatz í Stuttgart | institutt tre | Í | ere | det virker i praksis. Dette her er et | edsetet stock som alle er store industri- og havnebyer. Greifswald er en av de store universitetsbyene í landet. Her er det medisinske, filologiske, fakulteter, samt stor filosofiske en landbrukshøyskole og ett nordisk hvor studentene noødiske språk og litteratur. Greifs wald er også sjøfartsby og er hov- skoleskip lærer driver finn for som sjómannsoplæring. Í nærheten les byen Anklam og like í nærheten fár jeg anledning til á bese og stud kollektivt jordbruk slíkt det skolebruk og tilhører landbrukshøy- skolen. I det) tidligere Mecklenburg det mange godsene som nyttes til slike bruk. De er vidt forskjel- er av lige og et av de største heter »Rø- de Fane« og det er et mønsterbruk. | Da tidligere ministerpresident Khrustjóv tid uttalte han at sá fin mais som der fantes ikke Ukraine engang. Men ná hører en slik ut- besøkte dette i sin det heime i talelse allerede til fortiden. Vi er ikke på jakt etter sensasjo- eller avsløringer i sommervar- Vi ikke forut vi ner men. er inntatte, líkki hægri í nøkrum handli í bý- | dividendi vil ikke lage greulpropaganda i den | ødiøse | søker etter fakta og ser at det ikke | gleder og sorger, ønsker og mål. | til industriland i DDR også. Lan- | det | kjempes i dag som i går på godt | og ondt. Derfor er det en tragedie 3. august 1966 Keypssamtøkulagid Í Sosialinum leygardagin 16. juli var viðmerking til grein í 14 sept. viðvíkjandi keypssamtøkum her á landi í mun! til, hvat keypssamtøkur virka í okkara grannalondum. 14. September fyri ein part hevur funnið trongd til eitt hjarta- suff av tí, at hanni veit, at keyps- samtøkur okkara hava tilknýti til tær donsku, kann vera ein orsøkin — men heilt ógrundaða vil eg tó ikki halda atfinningina vera, tí tað er avgjørt nakaða galið við drift- ini. Upprunin í keypssamtøkulagnum er ivaleyst bæði góður og rættur; men sum keypssamtøkurnar virka her hjá okkum, er tað orsøk til at vera áótilfreðs, tá vøruprisirnir eru alt ov høgir og dividende (ágóðin) lítil. Ætlanin við tilikum sølulagi er fyrst og fremst at útvega so bí- ligar vørur sum møguligt, og tað gerst ikki uttan at keypa bíliga — í stórum nøgdum beinleiðis frá fram leiðslu, framt hetta letur seg | gera, og ikki við at keypa í smá- um frå dyrastu heilsølu i bynum | ella í landinum; á tann hátt er ó- gjørligt at halda veruprísunum niðri. so | | | | Seinasta roknskaparår varð sagt, | at tað hevði ikki verið møguligt at útvega so bíligar vørur sum ynskj- | | | andi orsakað av ov lítlum goymslu- rúmi, og tí var takið at keypa stórri | húsarúmd, og hetta var gjørt. Somu | eiðis var sagt, at orsaka av at stór- | peningur var brúktur til keyp av neyðugari húsarúmd, var ikki gjør- | igt at lata meir i dividende enn | 4 %. Men hóast hús eypt seinasta ann; eingin limur siga seg at hava | varð | | | | | stórt roknskaparár, so fingið biligari vørur, sum sagt var; | men aftur ímóti hava vøruprisirnir | verid so høgir (eru tad), at teir eru | og heldur ikki í år verður meir enn 4 %. | num betydningen av ordet. Vi er rarere blandt fólk der enn an- dre steder. De arbeider, bor og spi- | ser der som andre steder, med sine Fra jordbruksland legges det om er industristat nr. 5 i Europa. Men la turister se Oss om der det er noe å se. Jeg har nevnt Berlin. — I Thiiringen finner vi for eks. den gamle borgen Wart- burg hvor Martin Luther oversatte | bibelen fra latin til tysk og hvor han kastet blekket etter djevelen sjøl. Men Wartburg var også stedet for minnisangerne slik vi finner det i Wagners musikkdrama »Tann- | håuser«. Thiiringen er kallt Tysk- | lands grønne hjerte og er meget vakkert. Weimar er verdt nevne. | Det knytter igjen navn som Goethe. Sciller, Liszt og mange andre stor- menn til seg og sin bevegede for- tid. I Sachen kan nevnes messe- byen og ikke minst bokbyen Leipzig og kunstens Mekka Dresden som i dag er fullstendig restaurert | etter den store verdensbrannen. | | | oss som á Den som vil lære noget om kunst teknikk, vitenskap bør som regel ta | Tyskland med i betraktning. Hele | industrianlegg sendes ut på marke- | Det og læres, det | | 1 det. arbeides ikke bare for de to stater, men for hele Europa at hjertet i dag banker med to delt takt uten glimt av håp om gjenforening av det ene folk de to land, "| | Fridtjof Diesen. | Tað verður sagt frå stødugt vaks- andi limum og somuleiðis frá vaks- andi sølu, og skuldi hetta ikki ver- ið so legið, um rætt var atborið, og er limatalið eins og sølan vaks- andi sum er, vildi vøksturin verið enn og stórri, um vørurnar kundu keypst bíligari. Tað kann ikki sig- ast, at tilfreðsheit er millum lim- irnar av tí, at teir kundu ynskt ein meira sámuligan prís. — Sjålvtøkuhandil skuldi kunna spart nógvan pening til utflyggjan, men er tað nú so? Er ikki ov nógv at lóna? Tað skerst ikki burt, at nakað er galið, tá keypssamtøkan hevur hægstu vøruprisir. Limur. SKULA TIT BRUKA BIL persónkoyring ella skúla- koyring, so snarið tlf. 3456 Alexander Dalfoss e dejlig nem varme e god økonomi e indbyggettank..o Pf. Valdemar Liitzen Tórshavn — tlf. 1020