mikudagur 26. apríl 1967síða 4

ESS Fra land til tand Hellas — Der demo- kratiets vugge sto En sommeraften passerte vi Ma- kedonias yrunnbrendte og grá sletter og ble stående et stykke tid Gettilje. grensebyen mellor Jugoslavia og Grekenland. Det var en omstendelig affære á komme gjennom toll- og passkontrollen ikke så meget for fremmede og turister. men for landets egne inn- byggere. På bakgrunn av de un- garske og jugoslaviske grensepas- seringene merket vi her noe mere deltakelse fra øvrighetspersonaløts side. Skjemaer ar det rikelig a og »g fatt ut at visastemplingen fra de to førnevnte nasjonenes side var | likevel. Men nár i ná ar godt igjennom gikk det som en student fra Kreta trøstende 8 »Nå blir det ikke noe mer« Det første oppholdsstedet Gre- Hellas Saloniki. ven d Egeerhavet sin tte frih Í ( sine K- T ing bre ver Og på jorde e negt 5 patisk kk. Byen ér ersitetsby og Moskee í Her traff forholdene største kjente mann inn. Han var skolelærei og Det en Vi Vil sprákgeni ikke muligt kalle et er slik Fritiden at landet byr mann større han til studier i Salonikis brukte hadde skrevet fikk norsk ordbok av meg. Og sannelig ikke til naitetimer. For vi universitet. Han no- en ordbøker en engelsk- og satte han seg pugge glo- ser í de sene fant et i byen, e billigere losje lengere opp Det y rimeligere ar som det pleier á være enn rundt jern- banestasjonene. 1? brukte vi en ca til fra Fra Saloniki landets hoved- stad 111 ning gjorde et mektig inntrykk. Og- så her fant hotell og gikk så ut for å »gjøre« byen. E god regel er trum for derfra retningér man ønsker. Og det er da timers togreise som ut 1 historisk les- jeg snart et á plasere seg í sen- orientere seg i de AKROPOLIS som er magneten der | trekker til seg oppmerksomheten og hvorfra vi har den vidunderlig- ste utsikten over byen og dens milevise omgivelser. Når jeg senere hen besøkte Je- rusalem så gjorde ikke denne byen et så høytidelig inntrykk på meg som her oppe på de høgder hvor engang demokratiets vugge Sto og ide S | folkemakt blenden- hvorfra báde gude- o o utgikk. Vi går her blandt hvite marmorminder og føler en eiendommelig løften oppad mot det overjordiske Søvlene peker Hvitt opp- bla himmel litt mot en og kanskje gult nyansert stenene hit hadde moret seg lek. Oldetidas Fi- dias verker taler til oss i sine skulp holdt som ligger kastet og dit som en kjemperise med en munter turer som har seg fra meget kunstverker Vi som tidas tand de andre og var oppmerksomhet fast tenker 1 ler noiaer nnes og alle de pa med Ari- Demo engang levet og virket her Sokrates, Platon. Perikles. andre stormen som stoteles, Arkimedes, stenes og så mange på de forskjellige områder som har pre- get vår kultur opp til vår tid Vi pleier ganske enkelt å si tre bynavn som hver for seg markerer 1 me oskenes elementer iktige selskap el elsk eller samfunnsorden: Aten visdom. Jerusaler 11Sassj0 aloniki Akropolis ligger igjen oppe Í høydene. byen hvirvlende og varm, nytt gammelt, rikt fattigt. slik og slik Pireus. havnebyen, finner vi skipet og og det var det er. | vårt, italieneren» Messapiac mens mørket faller hurtig på som det alltid gjør i syden er det tid til å gå ombord. TRT Keypið frá teimum, sum lýsa í SOSIALINUM ! og | 4 rúmum enn aðrir SOSIALURIN til ettertanke. | Hellas? To |byer ha fortalt meg meget. Ja, det Da det tid |Hva syntes du om blir blått, | jer sant, i Saloniki ble tyrkernes (far, Mustafa Kemal Atatyrk født, Í mannen som regjerte Tyrkia, med [diktatorisk makt før den annen verdenskrig. Han døde i 1938 og i (Hellas regjerte hans kollega gene- Íral Metaxax. Det en |skjebnens ironi at diktaturet helt er vel noe av |eller halvt har hatt sá meget á si et land hvor vi fikk vårt mønster til folkestyret fra. | Et folk kan være rikt åndelig og [materielt fattig. Grekenland har et Íslikt folk. De urolige forholdene jog den dårlige økonomien for fol- |ket flest blir ikke stort bedre om som andre steder 'turismen der vokser fra år til ár. Hellas har me- | | Akropolis i Aten get å gi den fremmede av inntrykk |både glade og muntre, men også hvis du og det triste, melankolske o kommer utenfor turistenes allfar- Í vei kan fattigdommen virke trøs- |tesløst og stemme sinnet til moll. | | | Uten at den store kløften utjev- ines kan Hellas ikke bli det landet |engang var tross landet er mere |samlet i dag enn dengang da vi [hørte om det vise Aten. det tapre log hårde Sparta og alle de små sta- |ter det var oppdelt i. | Men et vakkert land er det Imed en folk som ofte har fulgt lidelsens og nøysomhetens veg. Og og med en ungdom fylt med håp i si- ine hjerter og tro på framtida slike |som den unge læreren Dimitros og | [landbruksstudentinnen Nelly. Fridtjof Diesen. miskun BROTSGERÐIR. NÚ BRÚKA SAMAR AFTUR AT SESSIN í KALIFORNIU. | Teir ómenniskjanligu ræðuleikar | |nir tóku seg uppaftur í Kaliforniu, |tå hin 26 åra gamli Dorman Tal- |bot, sum hin fyrsti av 62 deyðs- |dømdum skriggjandi og grátandi varð borin inn i gasskamarid hin 11. mars. | Fyri útlendskum blaðmonnum segði Talbot frammanundan: — Eg skal doygja mikudagin, og | eg kalli guvernørin fyri min per sónliga bødil. Hann fer i søguni at verða róptur hin størsti slakt- | æara-guvernørurin í søgu USA.« Um deyðsfongslið San Quentin log tað, ið har fer fram sigur blað- | maður hjá svenska javnaðarblað- |num »Aftonbladet«, sum hevur vit- ljað hetta óhugnaliga stað: San Qauentin deyðsfongslið ler eitt óhugnaligt stað. Tað fyrsta ein rakar við, tá ein kemur hagar, er hin høgi skorsteinurin, sum hev jur eitt endamál: at blása gassið tá tað er brúkt í deyðsrúm- inum. Teir deyðsdómdu |út, sita í stórri fangar. Fanga- við maskinbyrsum halda | voktarar { stødugt vakt. Hurðarnar hava dup- lult lás, dag og nátt er eftirlit við fangunum gjøgnum kagingarhol, ljósið brennir støðugt. Tað má ikki henda, at ein deyðsdomdur fær høvi til at taka seg sjálvan av dog (um fyri at stytta um pínslumar og bíðitíðina. | Deyðsdagin verða fangarnir ser- UM. VIT HAVA NÓG LEINGI FARIÐ LÆTTLIGA ER LIÐUGT VIÐ DEYÐAREYSINGIN Ax. GAN, SUM SEGÐI HETTA í VALSTRÍÐNUM UM GUVERNOR- — OG HANN HELDUR ORD! kki meira nsemi ER LIÐUGT VID MISKUNSEMINUM MÓTI BROTSMONN UM ÁLVAR- VIT FARA VAR REA- TAÐ liga væl viðfarnir. Teir sleppa sjálvir at gera av, hvat og hvussu nógv, teir eta. Teir sleppa at roykja so nógv teir sjálvir hava hug til. Teir flestu velja ein stóran, saftigan enskan beoff, men fáir fáa meira enn einar tveir bitar niður. Teir, ið ynskja tað, sleppa at tala við fongsul- prestin. Allan fyrrapartin sleppa teir at lurta eftir grammofon- plátum, sum teimum dámar væl — ein ynskikonsert, sum steðgar eina løtu, áðrenn bødilin kemur. MUGU BERAST í GASSKAMARIÐ Tá ið klokkan er vorðin so nógv, at fangin skal gera sína seinastu, tungu ferð, koma væl vápnaðir menn at fylgja honum. — Teir flestu nokta at fylgja við og berjast sansaleysir ímóti. Vit noyðast ofta at verða seks manns fyri at draga ein deyðsdaómdan inn í gasskamarid, sigur ein av fanga- voktarunum, sum hevur arbeitt har í fleiri — Teir skriggja, klóra, sparka og slúa. Tað er ofta ógvuliga torført at fáa spent teir fastar í stólin í gasskamarinum. Tá ið fangin er væl bundin í stól- inum, verða pansarhurðarnar aftur |{latnar. Gjøgnum hin tjúkka rútin í 'gasskamarinum kunnu fangavokt- ár. (ge? FØROYINGIN | Curlun og herma | ren , FOROYSK BÓK SKULA TIT BRUKA BIL persónkoyring ella skúla- koyring, so snarið tlf. 3456 Alexander Dalfoss e dejlig nem varme e god økonomi e indbygget tank... Pf. Valdemar Liitzen Tórshavn — tlf. 1020 arar, vitnir og bladmenn hyggja at avrættingini. Teir siggja varrar fangans røra seg i bøn ella forbannilsum, og teir siggja hann royna at slita seg leysan. Sidan kemur gassid, og ein sær fangans seinastu krampatøk, áðr- enn tað verður heilt kvirt. Hetta tekur fleiri minuttir. Úttanfyri fáa vitnini ilt av ti, tey síggja, fara ofta at spyggja; teir herðaðu fangavoktararnir tyggja dúgliga teirra tyggigummi og tala um hesin fangin er djarv- ari enn aðrir fangar ella um hanr er eitt vesælavætti, ið ikki er førur fyri at taka revsingina sum eim maður. 20 minuttir seinri bera teir líkið út, og deyðsváttanin verður skrivað. Allar hesar ræðuleikar skal Kali- fornia uppliva av nýggjum — og á samlibandi. Og tað ringasta er næstan, at Reagan, guvernørur, undir valstríðnum íkki duldi, hvat hann hevði í hyggju. Men hóast tað varð ham valdur við eimum stórri atkvødutali enn mak ar guvernørur í Kaliformiu fræm- manundan.