Sosialurinarkiv
Sosialurin 1967-05-03, síða 2
Tak niður PDF av hesari síðu Stórt myndaskrá

mikudagur 3. mai 1967síða 2

‹ fyrra síða allar 4 síður næsta síða ›

Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.

Tekstur á síðuni

Nr. 34 Fra land til land ISRAEL - Gammelt land og evig ungdom Israel er et land med et lokken- de navn. Det kaller på alle. Noen elsker dette landet, andre hater det og bare venter på at startskuddet skal gå, Men vi tror nå at vennene er i overvekt. Og godt er det, Vi til Israel nens de som vil ta det rolig kan kan fly på en dags tid, seile dit fra flere europeiske havne Napoli byer som Marseille, eller som jeg selv gjorde det fra Atens 1avneby Pireus. Det Israel. reiser mange slags folk Emigranter skal der, vitenskapsmennene skal stude- re, undersøke og grave etter gamle håndskrifter og årtusener kultur omhyggelig gjemt under be- | skyttende sand, turistene skal seg om, bade i havet hvor eller skal gamle synker, i det døde hav besøke jøder delhavet. Pilgrimmene de hellige steder og kommer tilbake for å dø i sitt land. De unge israelere kommer heim et- ter studieopphold i utlandet, vi fin- ner idealister, som vil hjelpe venner oppbyg- ningen. Reise til Kibutz kan du fá ordnet í en hándvending. Vi vil ungdom sine med ikke akkurat si det er gátt mode- | sak í det. For jeg har talt med no- en unge damer om dette og spurt dem om det ikke hviler en smule romantisk skjær for denne hang til á bli med í Kibutz. De har ikke be nektet det, men virke ligheten der- nede er jo høyst realistisk og til á pá. Men lem er skuffet av den grunn. Tvert sette fingeren ingen av mot de har høstet varige inntrykk. de har fått gode venner og verdier med på livsreisen som de ikke ville undvære. Staten Israel. slik vi finner den dag er en yndling på bare 19 år, Men hva denne ungdommen har gjort på de åra et sant og si intet ndre enn et mirakel. Landet en hård fødsel, allerede dagen etter så det ut som det skulle dø sraels fødselsdag var den 14. mai 948. En del av jødefolket ommet heim til sitt eget. men det skulle koste meget Vi mangler kke litteatur om Ísrael dag. Det ves nye bøker nesten hver en- este dag og landet belyses fra alle sider. Så ingen kunnskapssøkende ann og kvinne kan finne stoff nok om emnet. Det tales i radio. det sees TV. folk reiser rundt med film og lysbilder med emnet Ísrael i kofferten. Alle som kom. ter til havnebyen Haifa blir der kke mange dagene før de merkes et. Hvordan var det mulig for lettc rå gang med en fan gjenreisning av IF 1 In ar c | brennende Var“ tre? Pionerene kom med sin tro of sin idealisme, ed sin begavelse 4 y umåtelige arbeidsglede. | ng dommen sluttet seg til, bar sverdet ved lend og murskjeen i sin annen hånd Alt det smukke, det opp- hoyede i bøkernes bok ble igjen til virkelighet etter tusener ár. Et folk vender hjem er stolte, manen de orð. Fra vel 600000 mennesker i 1948 til over 2 millioner i dag bc tegner en vekst som sier noe om et lite folk i et lite land. bosette seg | gammel | se | ingen Mid- | OSS oss I | Men la ikke fortape [lovprisninger og hyldets til |(land) Israel. Vi skal heller ta oss jen tur gjennom landet fra nord til Erez |synd. Det kan gjøres på en uke jog det kan brukes måneder. | Haifa er første stopp på |En vakker og ren by beskyttet av |Karmelfjellet hvorfra vi har en vid- lunderlig utsikt utover Middelhavet. vegen. (I dag teller byen over en kvart mil {lion innbyggere. Den største havne til | | Í En Kibbutz v a |byen i landet med livlig handel o lindustri. Herfra eksporteres de dei- lige appelsinene og alle de andre | | landbruksproduktene som stróm- imer friske og gode ut på markede- | ne. Veiene gjennom Israel er for |det meste helt førsteklasses. Jern- | baner er det ikke så meget av, men busser, småbusser, takxier og annet SOSIAL.RIN seg. For dem er forhápentlig lidel- sens og lutringens veg slutt vel og merke hvis landet slipper mere krig og ødeleggelser. Jeg fant så meget godt hos denne ungdom- men og glemmer aldri samværet med dem i deres arbeide på turene og sammenkomstene. Under oppholdet på Island i fjor jeg sammenlig- ningsartikkel mellom to pregede kulturfolk som nå kan inn fortsettelse etter denne sommer laget en disse ut- som en gå uten at helhetsinntrykket blir øde- lagt. Det er lett å holde fast erind- |ringerne fra en Israelsreise. Det |burde bli flere slíke turer, men vár jord er stor, rik på valgmuligheter og skal man nå flere land i ens leveår er det nok å henge fingrene li, | Mottoet »Se selvl« kan i dag |realiseres av mange flere í dag. Is- | 'rael er forjettende og rik på alt ed Galileersjøen vr: hva en vitebegjærlig vil vite Vi | ølger dets virke, dets framgang svar på provokasjoner Vi kan ka stemning oppmerksomhet. kan være i n n vi harmes, vi hvilken som helst, men et er sikkert: Isra- PT) els folk vil fred og gode nabofor- hold. Det vil hjelpe dem alle i bro- |derlighet samarbeide. Derfor og heter da Israels hilsen, morgen, vakreste FRED! imiddag og aften, et av de Schalom Fridtjof Dicsen. rullende materiell er det godt om. Rutenettet er tett og det er lett á finne fram. Vegskiltene er skrevet pá hebraisk og engelsk. Etter et besøk hos en utflytter- familie fra Norge settes kursen mot landets største by Tel Aviv. | med sine halve millioner i inn- byggere med viktige kontorer for | statsadministrasjonen bl, a. Hista- | drut, den samvirkende landsorgani- | sasjon hvor nesten hele det arbei- dende folk er medlemmer og som | rår over all sosial virksomhet i lan | det. over store deler av handelen | og næringslivet og som gjør en stor kulturel] inmsats på mange der. Takket være Redaktør Herbert Pundik, tidligere Københavner. fikk jeg besøke Weizman-chool oppkalt etter Israels første presi- dent Weizman. Chaim. og herfra bar det videre til Beerscheba, en by i vekst. Sá kom da det riktige store even tyret, oppholdet en Kibutz og den hete Revivim som betyr dugg dråpen og ligger langt nede i Ne- gev (Israels glovarme Sørlandet) fer er det nok plass og mulighe- ter for ennda flere israelere. Vi får oppleve beduinere, arabere og dem er det omkring 200000 a dagens Israel. Turen til Jerusalem var spennende og innteresant. Isra- els del av denne verdenshistoriske og berømie byen er en moderne tad med mange mektige bygninger og den har 150 000 innbyggere. Det er som et midtøstens Berlin Den samme tragiske skjebne. , 1 Isracls ungdom er et kapitel for omra- | 10-12 Opin hvenn dag kl. Telefon Deild: VESTMANNA og hósdag 10-12 0 og leygat kl. Í Í | | | | | | | | | | | | Í | med | Altíð fryntligur. Altíð tíðinda- fróður! Altíð sterkt luttakandi í dagsins = spurningum. Brennandi. Aldri líkasælur og óluttakandi. Soleiðis var havnafútin Jacob |Petersen, tá ið eg lærdi hann at kenna. Soleiðis royndist hann í okkara langa samarbeiði, í tí dag- liga starvinum og sum partamenn. Jákup havnafúti var ein sannur álitismaður millum menn. | Sítt havnarfútaarbeiði røktadi hann so væl og virðiliga, at hann hjá teimum stýrandi eins væl og Ihjá fólki yvirhøvur vann sær álit ikki |gera tað. last øllum tænastumonnum at Og sum í dagliga yrki sínum. so |g6dur var hann sum partamaður. | Tað stóð ongatíð á honum Ístuðla flokk sín peningaliga og virðing og takksemi, Tað eydn- | 3. mai 1967 JACOB PETERSEN, havnafúti Tað stóð ongatíð á honum af tala og stríðast fyri flokkin. Hann var javnaðarmaður heilum og fullum huga. Nú er hann ikki longur í stríð- num. Hann hevur fingið ta hvíld, av sum honum tørvadi. Hann heyði moyðst at leggja arbeiðið niður, áðrenn arbeiðsárini vóru úti. Svár sjúka legðist á hann og nívdi hann meiri og meiri tey seinastu árini av ævi hansara. Vit takka honum hjartaliga fyri vinskap og trúskap og fyri gott og trútt starv í almennari tænastu. Vit takka honum fyri hansara leldheitu luttøku í tí sosialistiska Ístríðnum. | Vit goyma minni um hann í tøkk log tign. i Havn, tann 26.4. 1967, at | Av innsettum peningi verdur renta latin latin eftir ser- å henda hått: 3 mánaða uppsogn.... Uttan uppsøgn | Kekk-konto 1 | Fyri peningahæddir við longri | sagnartíð verður renta avtalu. 1230 Leygardag kl, 970-1 1400 NORDSTREYMOYAR SPARIKASSI Telefon 93 TLF. 2000 0, p.a. 9, p.a. 9, p.a. upp- Hvert nyføtt DB BA Henda vøggugåva verður eftir ynski foreldranna insett í: og Í > FØROYA SPARIKASSA NORDOYA SPARIKASSA ella SUÐUROYAR SPARIKASSA Opin mánadag kl. 4-6, týsdag, mikudag 4, fríggjadag kl.4-6 10-12. TÓRSHAYN Skúlasparing við sparimerkjum — SPARIÐ Í SPARIKASSUNUM — Teir tiltiknu dustsúgv- ararnir Pf. MARIA POULSEN & Co. TLF. 2001 ogg v 3 O >. > | on U i = AR > 2] 5 Vøggugåvur barn í Føroyum fær frå sparikassanum i fødingargåvu eina SPARIKASSABOK UPPÅ 10 KR.