mikudagur 3. mai 1967síða 2
‹ fyrra síða allar 4 síður næsta síða ›
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
Nr. 34
Fra land til land
ISRAEL - Gammelt land
og evig ungdom
Israel er et land med et lokken-
de navn. Det kaller på alle. Noen
elsker dette landet, andre hater det
og bare venter på at startskuddet
skal gå, Men vi tror nå at vennene
er i overvekt. Og godt er det, Vi
til Israel
nens de som vil ta det rolig kan
kan fly på en dags tid,
seile dit fra flere europeiske havne
Napoli
byer som Marseille, eller
som jeg selv gjorde det fra Atens
1avneby Pireus.
Det
Israel.
reiser mange slags folk
Emigranter skal
der, vitenskapsmennene skal stude-
re, undersøke og grave etter gamle
håndskrifter og årtusener
kultur omhyggelig gjemt under be- |
skyttende sand, turistene skal
seg om, bade i havet hvor
eller
skal
gamle
synker, i det døde hav
besøke
jøder
delhavet. Pilgrimmene
de hellige steder og
kommer tilbake for å dø i sitt land.
De
unge israelere kommer heim et-
ter studieopphold i utlandet, vi fin-
ner idealister, som vil
hjelpe venner oppbyg-
ningen. Reise til Kibutz kan du
fá ordnet í en hándvending. Vi vil
ungdom
sine med
ikke akkurat si det er gátt mode- |
sak í det. For jeg har talt med no-
en unge damer om dette og spurt
dem om det ikke hviler en smule
romantisk skjær for denne hang til
á bli med í Kibutz. De har ikke be
nektet det, men virke ligheten der-
nede er jo høyst realistisk og til á
pá. Men
lem er skuffet av den grunn. Tvert
sette fingeren ingen av
mot de har høstet varige inntrykk.
de har fått gode venner og verdier
med på livsreisen som de ikke ville
undvære.
Staten Israel. slik vi finner den
dag er en yndling på bare 19 år,
Men hva denne ungdommen har
gjort på de åra et sant og si intet
ndre enn et mirakel. Landet
en hård fødsel, allerede dagen
etter så det ut som det skulle dø
sraels fødselsdag var den 14. mai
948. En del av jødefolket
ommet heim til sitt eget. men det
skulle koste meget Vi mangler
kke litteatur om Ísrael dag. Det
ves nye bøker nesten hver en-
este dag og landet belyses fra alle
sider. Så ingen kunnskapssøkende
ann og kvinne kan finne stoff
nok om emnet. Det tales i radio.
det sees TV. folk reiser rundt
med film og lysbilder med emnet
Ísrael i kofferten. Alle som kom.
ter til havnebyen Haifa blir der
kke mange dagene før de merkes
et. Hvordan var det mulig for
lettc rå gang med en
fan gjenreisning av
IF 1 In ar c | brennende Var“
tre?
Pionerene kom med sin tro of
sin idealisme, ed sin begavelse
4 y umåtelige arbeidsglede. | ng
dommen sluttet seg til, bar sverdet
ved lend og murskjeen i sin annen
hånd Alt det smukke, det opp-
hoyede i bøkernes bok ble igjen
til virkelighet etter tusener ár. Et
folk vender hjem er stolte, manen
de orð. Fra vel 600000 mennesker
i 1948 til over 2 millioner i dag bc
tegner en vekst som sier noe om
et lite folk i et lite land.
bosette seg |
gammel |
se |
ingen
Mid- |
OSS oss I
| Men la ikke fortape
[lovprisninger og hyldets til
|(land) Israel. Vi skal heller ta oss
jen tur gjennom landet fra nord til
Erez
|synd. Det kan gjøres på en uke
jog det kan brukes måneder.
| Haifa er første stopp på
|En vakker og ren by beskyttet av
|Karmelfjellet hvorfra vi har en vid-
lunderlig utsikt utover Middelhavet.
vegen.
(I dag teller byen over en kvart mil
{lion innbyggere. Den største havne
til |
|
Í
En Kibbutz v
a
|byen i landet med livlig handel o
lindustri. Herfra eksporteres de dei-
lige appelsinene og alle de andre |
| landbruksproduktene som stróm-
imer friske og gode ut på markede- |
ne. Veiene gjennom Israel er for
|det meste helt førsteklasses. Jern- |
baner er det ikke så meget av, men
busser, småbusser, takxier og annet
SOSIAL.RIN
seg. For dem er forhápentlig lidel-
sens og lutringens veg slutt vel
og merke hvis landet slipper
mere krig og ødeleggelser. Jeg fant
så meget godt hos denne ungdom-
men og glemmer aldri samværet
med dem i deres arbeide på turene
og sammenkomstene.
Under oppholdet på Island i fjor
jeg sammenlig-
ningsartikkel mellom to
pregede kulturfolk som nå kan inn
fortsettelse etter denne
sommer laget en
disse ut-
som en
gå
uten at helhetsinntrykket blir øde-
lagt.
Det er lett å holde fast erind-
|ringerne fra en Israelsreise. Det
|burde bli flere slíke turer, men vár
jord er stor, rik på valgmuligheter
og skal man nå flere land i ens
leveår er det nok å henge fingrene
li,
| Mottoet »Se selvl« kan i dag
|realiseres av mange flere í dag. Is- |
'rael er forjettende og rik på alt
ed Galileersjøen
vr:
hva en vitebegjærlig vil vite Vi
| ølger dets virke, dets framgang
svar på provokasjoner
Vi kan
ka
stemning
oppmerksomhet.
kan
være i
n
n
vi harmes, vi
hvilken
som helst, men et er sikkert: Isra-
PT)
els folk vil fred og gode nabofor-
hold. Det vil hjelpe dem alle i bro-
|derlighet samarbeide. Derfor
og
heter da Israels hilsen, morgen,
vakreste
FRED!
imiddag og aften, et av de
Schalom
Fridtjof Dicsen.
rullende materiell er det godt om.
Rutenettet er tett og det er lett á
finne fram. Vegskiltene er skrevet
pá hebraisk og engelsk.
Etter et besøk hos en utflytter-
familie fra Norge settes kursen
mot landets største by Tel Aviv. |
med sine halve millioner i inn-
byggere med viktige kontorer for |
statsadministrasjonen bl, a. Hista- |
drut, den samvirkende landsorgani- |
sasjon hvor nesten hele det arbei-
dende folk er medlemmer og som |
rår over all sosial virksomhet i lan |
det. over store deler av handelen |
og næringslivet og som gjør en stor
kulturel] inmsats
på mange
der.
Takket være Redaktør Herbert
Pundik, tidligere Københavner.
fikk jeg besøke Weizman-chool
oppkalt etter Israels første presi-
dent Weizman. Chaim. og herfra
bar det videre til Beerscheba, en
by i vekst.
Sá kom da det riktige store even
tyret, oppholdet en Kibutz og
den hete Revivim som betyr dugg
dråpen og ligger langt nede i Ne-
gev (Israels glovarme Sørlandet)
fer er det nok plass og mulighe-
ter for ennda flere israelere. Vi
får oppleve beduinere, arabere og
dem er det omkring 200000 a
dagens Israel. Turen til Jerusalem
var spennende og innteresant. Isra-
els del av denne verdenshistoriske
og berømie byen er en moderne
tad med mange mektige bygninger
og den har 150 000 innbyggere.
Det er som et midtøstens Berlin
Den samme tragiske skjebne.
, 1
Isracls ungdom er et kapitel for
omra- |
10-12
Opin hvenn dag kl.
Telefon
Deild:
VESTMANNA
og hósdag 10-12 0
og leygat kl.
Í
Í
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Í
|
med |
Altíð fryntligur. Altíð tíðinda-
fróður! Altíð sterkt luttakandi í
dagsins = spurningum. Brennandi.
Aldri líkasælur og óluttakandi.
Soleiðis var havnafútin Jacob
|Petersen, tá ið eg lærdi hann at
kenna. Soleiðis royndist hann í
okkara langa samarbeiði, í tí dag-
liga starvinum og sum partamenn.
Jákup havnafúti var ein sannur
álitismaður millum menn.
| Sítt havnarfútaarbeiði røktadi
hann so væl og virðiliga, at hann
hjá teimum stýrandi eins væl og
Ihjá fólki yvirhøvur vann sær álit
ikki
|gera tað.
last øllum tænastumonnum at
Og sum í dagliga yrki sínum. so
|g6dur var hann sum partamaður.
| Tað stóð ongatíð á honum
Ístuðla flokk sín peningaliga
og virðing og takksemi, Tað eydn- |
3. mai 1967
JACOB PETERSEN, havnafúti
Tað stóð ongatíð á honum af
tala og stríðast fyri flokkin.
Hann var javnaðarmaður
heilum og fullum huga.
Nú er hann ikki longur í stríð-
num. Hann hevur fingið ta hvíld,
av
sum honum tørvadi. Hann heyði
moyðst at leggja arbeiðið niður,
áðrenn arbeiðsárini vóru úti. Svár
sjúka legðist á hann og nívdi
hann meiri og meiri tey seinastu
árini av ævi hansara.
Vit takka honum hjartaliga fyri
vinskap og trúskap og fyri gott og
trútt starv í almennari tænastu.
Vit takka honum fyri hansara
leldheitu luttøku í tí sosialistiska
Ístríðnum.
| Vit goyma minni um hann í tøkk
log tign.
i Havn, tann 26.4. 1967,
at |
Av innsettum peningi verdur renta latin
latin eftir ser-
å henda hått:
3 mánaða uppsogn....
Uttan uppsøgn
| Kekk-konto
1
| Fyri peningahæddir við longri
| sagnartíð verður renta
avtalu.
1230
Leygardag kl, 970-1
1400
NORDSTREYMOYAR SPARIKASSI
Telefon 93
TLF. 2000
0, p.a.
9, p.a.
9, p.a.
upp-
Hvert nyføtt
DB BA
Henda vøggugåva verður eftir ynski
foreldranna insett í:
og Í
>
FØROYA SPARIKASSA
NORDOYA SPARIKASSA ella
SUÐUROYAR SPARIKASSA
Opin mánadag kl. 4-6, týsdag, mikudag
4, fríggjadag kl.4-6
10-12.
TÓRSHAYN
Skúlasparing við sparimerkjum
— SPARIÐ Í SPARIKASSUNUM —
Teir
tiltiknu
dustsúgv-
ararnir
Pf. MARIA POULSEN & Co.
TLF.
2001
ogg
v
3
O
>.
> |
on
U
i
=
AR
>
2]
5
Vøggugåvur
barn í Føroyum fær frå
sparikassanum i fødingargåvu eina
SPARIKASSABOK UPPÅ 10 KR.