mikudagur 10. mai 1967síða 4
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
10. mai 1967
Fra land til tand
Israel—-lIsland
Noen refi
[sland
ommeren 1966 kom jeg til å
tenke ake til en reise i Ísra-
| nan seg í en
meget og an-
t Det er enk-
lest å gripe til størrelsen først.
Ísrael har bare 21000 km? og
Ísland hele 103000 km?
»t er stummende mørkt í
nd Í det
1
BESEJRE
Tann tidin
Orgatíð á ævini hava siyrismenn komið til so vælreiti borð,
sokallaða »sjålvstyrislandsstyrid« sessaði seg vid ollum teimum |
ið eitt undanfari landsstýrið legði eftir seg
ið
miljonunum,
hitt
endur-
ljónir til
sjúkrahúsútbyggj-
i miljónir til sosialførsorg o.s.fr.
To va fast frå javnadar-
mannasidu, tta var bert eitt |
grundstødi at byggja å.
Grundstødid var lagt; men so
vnframur
kom sum onkur na
fólkaflokksreiðari segði >deyð-
siglarastyrid«, sum ikki veitti okk-
um eitt oyra aftrat til ílegg
hóast eingin ivast í tí neyduga í
íleggingum og hartil stóru ílegg-
ingum. um væl skuldi vera.
* Seinasta landsstýri = útvegaði
* okkum veruliga ikki eitt oyra
til víðari útbyggjan har var
+ bara »deydsigling«, hóast hitt
+ dyggiligasta grundarlag — var |
+ lagt frammanundan til víðari
+ útbyggjan og nýggj stortøk á
+ vinnuliga, sosiala og mentunn-
+ arliga økinum.
Tíverri eru vit nú í krepputid-
um; men har fyri er ikki at leggja
hendur saman.
Longu nú hevur hetta landsstýrið
til fulnar vist, at tað ikki óttast
at taka tey fyrivarni, ið krevjast, |
leksjoner; over lik
TALLET
í og ulikt |.
nord. Hvor jord-
inn i bade
det frodig
finner golde
ørkenområder
nden i Israel
ler me-
natur
histo-
her
har satt
island er
men vi
øde egner der
lavamarker. Sa
lavaen på Island skji
våre øyne av både
andet av
Israel
varme
kulturen Is-
rael og og
overdådig,
og ]
og
og
set for
rikdommer og
risk innteresse. I
gamle by
vi slanger og giftige kryp som
skorpioner. På Island er vi fri
for slikt. Oljen i Israel kas-
ter sine meterhøye kaskader og
og de varme kildene på Island
stiger også meterhøyt over mar |
kene.
vannkraftan-
Fra beskjedne
i underes land
sydlige
1
leo
de
BET EIÐI í
umtókt
og hvor
sær eina
verður
hetta ikki væl
andstødumenn,
ikki i
tå meira
hann at gjalda; men
hugsan skilja øll, at
borgaraskyldu
kennir
lagt
við eftir-
neyðugt
| ógleði.
at bera sína,
samfelagnum og harvið (ti
siske samfelagsborgaranum
vera væl burtur úr
Hv
um
skal
ørjum stjórnarmanni hvorj
og
verður tann
taka avgerðir. ið ikki
eygum fólksins — í
teirra, ið skulu
skilja væl
blaðið fer
politikkara
altid
eyvg
laga at
falla væl í
gjalda,
>14.
illa við
um
tá
javnaðar-
Vit sept.«,
hetta
monnum,
hækkað umsetingargjaldið við 60 |
prosentum, men tann veruleiki
stendur eftir, at vit ikki kunnu av- |
reiða fiskimannin og útróðramann-
jin,
jara meira og minni
| felag.
| Tá Dagblaðið skrivar
illa farna sam-
um pro-
sentir, og vil hava tann veruleika
fram, at vit hava sagt, at undir
|seinsta landsstýri varð umsetingar-
gjaldið hækkað við 25 pst., so er
tå kreppuoløgini herja ú. Væl er hetta rætt.
finner |
sum tå |
millum |
borgari |
vissa |
å |
um |
ein- |
lagna |
ti júst hetta stýrið hevur!
sum hóast alt er lívæðrin í okk |
SOSTALURIN
er de; et godt stykke veg til Is-
Has mektige hvite kull som
nå snart skai hrukes tit al:unini
jumsproduksjoner. D2' rras-
ker oss ikke. For ennda har is-
lendingen råd til á free fosse-
|ne. Til glede for turistene og
turvelinene,
| Israel og Island fører en dag-
lig kamp for å beskytte seg
[mot — naturelementenes luner.
|Det gjør mange andre
|der men i disse små lid
ser vi det hele tydligere. Men-
Ineskenes inteligens og vilje har
vove
na
de ste-
også,
ved sine tekniske hjelpemidler
'gjort dem til gode tjenere. In- |”
igen av dem er fremmede for | Reykjalunds
de moderne landbruks maski-
Iner brukes begge steder. Skog- det ikke noe spennende over
planting drives med like stor |det hele? Det er utvikling
linnteresse pá Ísland og i det hel |fra gamle huder og senere pa-
lige land. Resultatene er mek- |P!f-
tige begge steder. I Islands biblioteker finner
Ísland tusen ár som det heter |vi uerstattelige verdier, i Kibut-
li nasjonalsangen er vel bare zene langt nede í Negev finner
Íbarnet mot Israels tusener av vi gleden over bøkene når vi
år når det gjelder folk og kul- |tar det med ro í kulturhusene.
tur. Alikevel er det noe felles |Det frie Israels hilsen til det
for disse smá. men betydnings- |omringede Jerusalem var brød
fulle nasjoner, deres lengsel og |og bøker. Og fra det frie Is-
kamp for friheten. Begge [lands første dag er det strøm-
har måttet betale sin frihet med met gaver til bibliotekene i en |
en megel høns pris Men det er grad det nesten savner side-
alltid slik
på alle felter begynner når
folk begynner et fritt lív.
Den juni 1944 ble Island
slevstendig republikk og fire
at
Ci
17
en
ar
[AAA AA AA AO
, .
at en oppblomstring |
1948 ble den |
etter den 14. mai
selvstendige republikken Israel |
proklamert i Tel-Aviv. Mens
Island hadde naturmaktene å
temmes med, måtte Ísrael
ikjempe med våpen i hånd mot
|hatefulle naboer. Desto mere
|beundringsverdige er de resul-
tater som er nådd. De arbeider
ii mektige perspektiver som rom, |
så uendelig meget
kultur o.s.v.
Betegnelsen »Bokens folke
dem begge. Dødehavs-
håndskrifter. Der leter
mer
asser
|styrislandsstyri»!!!!
At hetta 60 pst.
jeingin loyna — ein loyna,
er
ið
ljavnaðarmenn yvir, ti javn-
og
virka
dylja
fremst hev-
fyri
|adarflokkurin fyrst
ta skyldu
ið bera dagsins byrður.
Just henda 60 pst. hækkingin hev
ur at
e folk fram sin historie. Er |
av histo- |
vende opptatt
Vit ásanna eisini, at nú er hitt |
pst.-gjaldið hækkað til 8 pst.
Ein avleiding av 4 ára »sjålv- |
hækking er |
ikki |
teimum, |
ur tann almikla tydning, at vit |
| ikki avreiða fiskimannin og út- |
róðramannin, nú hansara lagna
er |
| er í mótvindi.
Tað er ongatíð ein fyrimunur at
økja um keypikraftina
hjå teimum
|mongu; tað ber bara niður á bakka,
[tå ein byggir uppá eitt kapitalist- |
iskt samfelag (samanber Ongland)
Hitt sosialistiska samfelagið
byggir á aðrar og betri kreftir
ikki tað. at ognarrætturin skal vera
har og har; men fyrst og fremst,
lat vinningurin
skal koma honum ella henni til
góðar, ið ger arbeiðið.
| Ein kann sjálvandi spyrja, hví
arbeidarafjøldin er so spjadd, at
ein ikki enn eigur eina fullkomna
heild?
| Spurningurin er, hví vit ikki eiga
leina sameinda sosialistiska fylking.
| Tað nyttar ikki at eiga eitt felag
jella ein felagsskap, sum íkki i sín-
jum uppruna er sosialistiskt litaður,
Við hvort lesa vit »Framan« —
málgagn teirra, ið valt hava at lisið
Danmark. — Teirra litur tykist
|
}
av eins egna arbeiði |
stykke i verdenshistorien.
Det var nær sagt en høytids-
stund da sjefbibliotekker Gud-
mundsson víisti fram et
håndskrevet eksemplar av Njáls
saga. Den ble omhyggelig opp-
bevart.
Bøkenes folk knytter gam-
melt og nytt sammen. Islands
ungdom kan sine sagaer, Isra-
els ungdom sine hellige skrifter.
grunnlaget for en stor del av
vår kulturarv. Det var en slags
trådløs = kulturforbinnelse mel-
lom den unge Gudjon Ingi på
Island og ,
Zvi í De var le.
sme folks
Måtte
istring
Israels ørken.
av
framgang trivsel.
den arbeidsglede og
S
og
bege
Ps
TE
dåmligur. Teir bera id
eiðiliga
|hvussu er
lit, tå
ófýsiliga.
ið
Førovum
taka teimum
nationala,
listiskan vit frå
|hitt
stødid, eigur vinmann i
ikki
blad heldur
nevvan
sjålvt mllum teir,
|ið hetta seg eiga vin-
ímillum.
ið hetta verður nevnt her, er
grund, at tað ikki
at vera fullblóðs sosialist-
| menn
Tá
tað av teirri
nyttar
ur niðri í Danmark og so vísa
seg heilt annarleiðis bara ein
stígur fótin land í Føroyum.
— Kraftkeldan til alt samhald og
FÆRØSK MARGARINE
FÆRØSKT PRODUKT
den unge kibbutzeren |
ein væl dåmligan sosia-
byttisliga |
VITAMINISERET
revalideringssenter, Island
|som preget hele tilværelsn i dis
ise kulturstatene alltid bestå. De
bygget i tempo. Samarbeidet,
lfellesskapet kom til utrykk
blandt annet í samvirkebevegel-
sen. Andelsselskapet SIS pá Is-
land, jordbruks- og nærings-
LR i Israel
Islendingenes frihetsvilje har
flammet fra hedenold og ut-
bredt den fra det nordiske,
mens Ísraels kultur er kommet
fra opphold innflytelse fra
et 80 talls land rundt omkring
Den sosiale og helsemessige
situasjon er god for begge folk.
(Det var gripende á være vitne
til de mange raader som den-
ne virksomheten på mange om-
råder har vist slik det artet seg
under et besøk på Reykjalund
utenfor den islandske hoved-
'staden. Dette revaliderings til-
tak var som et stort sosialt mo
nument over Islands livsvilje
og kraft. Tel-Aviv kunne
vise det samme. Det er natur-
ligvis at begge nasjoner deltar
jaktivt í u-landsarbeidet.
De bygger mønsterstater. Og
begge tilfeller var det friheten
(som ga dem den málsetting og
lden kraft de viser i aktiv inn-
| sats.
| Fridtjc f Diesen.
allan fram-
harvið
burð er ikki nationalisma — upp
runin til alt ilt — men sosialisma
og sannan
gróðurveitandi bati fyri alt hitt
|
| besta, sum í mannahjørtum býr.
|
Í
|
|
|
Sameining eru sjálvandi ráðini,
tá ið tað ræður um vinning á ein-
jum ella øðrum oki.
| Sameining eru sjálvandi fyrstu
|rådini, tá tað ræður um vinning
|arbeidarafjøldarinnar.
| Júst henda fylking kann gera av-
avreksverkið verð
sostalistiskum
|reksv erk bara
jur gjørt å reinum
|grundarlagi.
No
FINT PRODUKT
DRED
KUFFERT
GÓÐ, BÍLIG og VØKUR
á goymslu.
Pf. Maria Poulsen,
" af. 2000.
& Co.