leygardagur 13. mai 1967síða 4

Nr. 37 SOS:AL. RIN 13. mai 1967 Leygardagur 13. mai Hvítusunnudagur. hvítusunnudagur. ardsøka. rísur 14. mai: 15. mé Hálv- kl. 3.3 kl. 21,16. fyrra Tampardagur eru i 6. viku å sol 3 og setur kvarter. 17. mai: sumri LEIDIN TIL UNDIRGANG Føroysl ungMommunistarnir Keynmannahavn fara illa við tjóðveldismonnum. Í sambandi ð avmynding hesum flokki ar »Framin« m.a.: >— Nu er eingin. sum ræð- ist Tjóðveldisflokkin Út- gerðarmenn vita, hvaðani teir einki hava at óttast. Húsa- spekulantarnir víkja ikki á ein tióðveldismann til fánýtis, og Sambandið hevdi ikki kunna maltrakterað sjálvstýrishug- sjónina meira dygt og tætt, enn Fjóðveldisflokkurin og hinir gjórdu tað hesi fýra iri BO SD SGT ET OG T20 eru kvinnur afíanfyri al A VEG UPP Á HÆÐDIRNAR M I så 1 Á | 3 p 20)- leit »-filry TN yo É t St ne 1 pí ge lie 5 } k 1 mp I FÅ, 3 x ry 1“ > I x KO! taltoKK- t ) ro »t il He gin gjørd ) g ge f 118 CNI g Undir ymentunnarkollveltingini- or hon efturfyri komin so mikið meira fram aftur á leikpallin, sum hin verulígi leiðari av »reyd gardistunum«, talað hevur ið um, at hon verður at taka ræðinum aftuna Mo er eldri enn hon! ver við 17 jø og sum ir ” LET VEN TE God råd kansku eysturstrondini. men tey funnu einki. | | Herskip vórðu send at forkomu skipinum, | stivum, | + og bein, við fullskeggi, + tómum eygnabrá. Teir royndu | + at reisa seg og tosa, men ogjørligt. Meira deyðir enn | + livandi av hungri, kulda ogl| vætu, høvdu teir mist vitið. | Heldur ikki seinri kundu teir| við einum orði hjálpa til at fáa| greiðu á. hví »Everest Webster« | |var vorðin ein deydsiglari, ella hví | | oll manningin hevdi ligid í koygg- ini ein heilan mánað uttan at roy- na at senda boð frá sær Ein mánað seinri fann hin fýra- mastraða »Quevilly« snøggliga | | vrakið. og skiparin gjørdi av at kanna tad, tå hann hvørki kundi sleipa tað ella for- koma ti. Tað | VISLI seg at vera amerikanska skonn- artin >Everest >Web | ster. Hví rak tað her? Kanska logg- »økin kundi loysa gátuna. Við miklun stríði eydnadist tað at spreingra lgnadu hurðarnar inn Teir annars so diørvu MI skóru 1 rop 1 feel Har lå ein - di likun ) húð hann ] ngatio - 1, 1 NT SAC EDGE SE "DEJEN BOD SIR ST KLOKKUGATI | 4 2 5 14a ( | itu 7 9 ol 12 Sun | 2 turin ARBOK FØROYA FOLKAHASKULAFELAG ØVeitst tú | | | | Í V i Í I Hvat Ivøriun ið? ISSU none er um? eitur Ivussu mynte er franska orðið fyri stev- 1umóti? 2) byggitilfar 3) rka 4 hægst (øvugt) 5) ræðslan 6) gentu-| i 7 rænetti. | | AT AT Vilt tú hava eitt snilt og lætt at- Árbók Feroya lkaháskúlafelag | stað at soyma knappar,|Sr komin við vanligari frágreiðing 1å naglar, ella hvat tað nú kann | frá skúlanum | vera, brúka so gløs við skrúvuloki. | Minningarorð eftir Hans J. Jac-| AT Fest lokið upp undir eina hyll i |obsen um Martin Joensen, lærara, hóskandi hædd og skrúva glesini|SUm andaðist annan jóladag í fjør. fost í lokið Frágreiðing er frá seinasta árs- | aðalfundi. Í stjórnini sum varð | afturvald, sita Hans J, Jacobsen| AT (Heðin Brú). Nina Zachariasen og Absalon Eysturoy. Gigga av Skarði SOSIALISMAN er ikki so heilt út |er kassameistari og Poul Johs. av legi. Hygg, hvussu dolfargrinini | Lindberg er roknskapargrannskoð- hjá kapitalistunum fara sum flug- |ari ur eftir okkara sosialistisku veg- Í um. Menniskjuni brúka sítt lív til at hugsa um fortíðina, kæra seg um nútíðina og óttast fyri framtíðin. Ein gamal drongur er eitt mann- fólk, ið kann fara fram úr songini um báðar songarstokkarnar Í wvirlitinum yvir næmingatalið verður sagt, at á summarskeiðinum 1966 vóru 40 gentur Á vetrarskeiðinum 1966/67 vóru 31 dreingir Í alt hava nú verið 2489 næm- ingar á háskúlanum Á sjúkrasystraforskúlanum vóru 22 næmingar, men bert 16 stóðu royndina. | AT AT WEEK-END »Egerest Webster« Vid årsbyrjan 1907 sóu fleiri skip eitt vrak reka út fyri ameri- Í. 1 1)! Yvir: 1) stavum 6) flenna 7) 49 9) eins 10) í andlitinum 12) likams | lutur 14) einki 16) tóni 17) fugla mál 19) skar. Niður: Í) svavar 2) mál 3) góð 4) mansnavn 5) syngur 8) djóramál | hosu 13) regn 15) hálvur drykkur 18) sum - Fi flest h seg inna ov lítið en tá ið tturin skal gev- ist upp. hava te estu kortini 0 stora inntø Dagar fara. víkur liða, fyri livibreydi flestu mugu stríða. Hvorja ferð. ein lønarsedil fær niðurlagið er: Nógv ov lítið var,« men tá ið farið verður. skattin upp at gera. hjá teim flestu inntøkan ov stór man vera! | | | | | M ÓLAVUR OG KNÚT (0) Sum sjålvstyrisbrødur L teir navn sítt hava ritað, A so tað er eingin vandi, R um teir í somu cellu koma at sita! — Tað er lættari at vera ein pen genta, tá ein er ljót! Hvussu gamal er hasin, tygum hava í vogninum? Fýra mánaðir | So. so. Og hatta er hin yngsti "| hjá tygum? + + % Ein kundi spart eina rúgvu i skatti bara við at fara niður i inntøku: men tað hevur eingin ráð til! Stjórin: Ég havi gjørt av at hækka løn ting rra Petersen. so tå bara hevur góð minnir um felagið her tá tú heldur uppa n eina vik Jólini hava einglaljóð:; men tað hoyrist oftast ikki fyri kassaappa ratum! MYNDARGÁTA Fidligere statsminister og náværende 10. mai. hardsen blev 70 ár den en Vi merket det da han holdt sine tre 1. mai-taler i Oslo, Fredrikstad og i Oslo Arbeidersamfunns fest- møte om kvellen. Det er et bevis som ikke lar seg avfeie med et skuldertrekk eller noen tápelige fraser om denne statsmannens gjer- ning og livsverk. Man kan ikke | komme fra at det er resultatene |som teller. Einar Gerhardsen plass i det nye Norges historie kan ikke viskes ut Og meget tyder på at At vid løgtingsvalini i Før- oyum 1954, 1958, 1962 og, 1966 er talið av teimum, ið | luttikid hava í valunum | verið åvikavist 67, 71, 74 og | 80 pst. av øllum teimum, ið | valrætt hava havt | í gomlum døgum vóru fransk-| ir læknar vanir við at buka sjúklingarnar í búkin, tá íið| sjúkan tóktist standa av mag- anum , fad eru umleið ÍS miljónir | stjórnumyndir i himmalhvolv- inum, og at í hvørjum av hes-| um kunnu vit í meðal telja | umleið 100 stjørnur. elefantar, sum ikki eru nøkur løtt djór, orsakað av teirra miklu vekt, ofta hava sjúkar fótur og eru illgongdir. silkiapurnar í Suðurameriku — eitt annars sera forvitnisligt djór ongantíð verða stórri enn ein vanlig mús. hitt øgiliga skogarøkid báðu megin megnaránna Amazones í Suðurameriku er heimsins størsta jungle-øki. eitt lítið aborrau-rogn fjalir í sær ikki minni enn 50.000 rogn korn. den brutte linjen skal sammenføyes g at arbeiderpartiet igjen skal kom me i regjeringsposisjon. Sjøl om de borgelige partiene har gitt sin velsignelse med til de støre sosiale byggverkene og det næringsliv hvis og fundament det hele bygges på så kommer Einar Gerhardsen og hans medarbeidere til å være dem som satte lovforslagene ut i livet så det til å ta og føle på. Jeg har tidligere skrevet om Ei- nar Werna Gerhardsen og be- rømmet deres enkelthet og evner til å tale med hvem som helst på en grei og liketil måte og gripe inn til hielp for en eller mange Einar er ekte Oslo-gutt og vok- ste opp i et typisk arbeiderhjem hvor det måtte spares på mange måter. Faren var vegarbeider men fagorganisert og politisk innteres- sert. Faren fikk følge av både Ei- nar og Rolf Gerhardsen i disse sa- kene gjennom den sosialdemokra- tiske ungdomsrørelsen. Det ble en skole for ham. For uten om ble det bare en teknisk aftenskole. Men Finar leste og leste og har lært like så meget som den der har høgere utdannelse. Vi kan ta et ordspråk til hjelp: Den Várherre eir embede eir han også forstand! Kort fortalt har Finar Gerhard- sen hatt denne lømebanen: Forret- ningsbyd, vegarbeider, sekretær i er og Einar Gerhardsen -- mynd g teku sta bókst es og r rætt 5 n Í 1 ð eir Í 2 i ar stortingsmann Einar Ger- Det kun trygt sies at han er mann som ikke lar seg tynge av årene, Oslo statsmi- DNA. Nå nedlem Arbeiderpartiet, ordfører i kommune, stortingsmann, nister og formann i han stortingsmann og tingets industrikomité Hvor gjerne Einar gjerne ville holde seg borte fra »bursdagsfei- ringen« er det ikke mulig å holde seg borte denne gangen. Arbeider- samfunnet i Oslo vil holde et gilde for ham han er nødt til å finne seg I mange ár har Einar spassert fra sin bolig i Oslo-øst til regje- ringsbygg og storting. Han er en begeistre' friluftsmann som elsker sin bys fine skiterreng og gleder og er a V sá inn- seg over árskiftenes forandring. Det gir oss vel møkkelen til Ger- hardsens fine fysiske form. Og hytta har vært noe av et Gosen for ham. Med disse ord í et av våre gran- nelands aviser vil sikkert mange være enir i at Einar Gerhardsen liv og verk er stort og »t vi ønsker ham mange gode og rike år fram. over Fridtjof Diesen.