mikudagur 31. mai 1967síða 4

SOSÍALURIN 31. mai 1957 Nr. 42 Et kulturklenodie í Oslos midte — Edvard Munchmuseet HVIS du kommer til Oslo vil du gjerne ta en tur dit hvor kunsten holder til huse. Du får tak i en guide og merker ut det du gjerne vil se under besøket. Alt er naturligvis uoverkomme- lig på kort tid, men to minnes- merker over store kunstnere ligger i hvertfall innom vinkelen: Vigelandsanlegget í g Munch-museet i øst. SyNS- St ) bydelen Grønnland følger > lt 1115 , du Tovengaten helt opp og da vil du med engang oppdage 1 imponerende hallen for en mengde av Munchs bilder, noe beste skapt av norsk malerikunst. n den som av det er HVORDAN skal vi se på kun- sten her. Jordnært og realistisk kan vi jo tenke økonomisk og da har Oslo gjort en fram i frå innvestering. Men nár vi i dag ser på verket, så vil vi også se litt på mannen og; hans. For Munch var livet mest arbeide og atter arbeide. Geni- ets besettelse vi etter Selv om nysgjerrige overfor under deres livsløp og sier kunstnerne så er vi - Å 1 | ikke smålige med rosen nár de | er vandret bort. Og det var jo for oss prosamennesker at alt dette skjønne ble skapt. Vi sy- nes jo at kunstnerne er sære mennesker. For en tids siden sa en mann at han hadde obser- vert at en kunstmaler i nabo- laget den ene dagen kunne være både vennlig, høflig prat- som. mens han den andre da- gen var lukket og taus. Ja, já. mange er jo slaver av skikk bruk. Og de skal jo plasseres Jantelovens støpeskje: Du må og ——————————wW—wiiewi og | tenke som OSS, være som OSS, [ro som oss OSV. Fneren er en stor gave til oss mennesker. Vi må alle gjøre det vi kan for á forstå og hjel- pe dem med å lette deres ar- beidsvilkår. Og lykkeligvis il dag våkner vi og skriver kul- for turfonder finanslover våre store kunstnere. og MEN det var nå Munch da. Han født i jordbruksfylket er Hugskot |Hedemark i Løten sogn den [12,12. 1863 og døde den 23.1. 1944 i Oslo. Det er utgitt man- |ge fine skildringer om ham som gir ypperlige karakteristikker og nødvendige biografiske data- jer av ham. Venner som forsto ham og hjalp det ofte ubehjel- | pelige geniet í dagliglivet og of- lte ikke fikk så meget som takk ligjen for det. De var trofaste log forstáelsesfulle og det har ide sannelig gitt uttryk for í sine Ísmá og lettleselige nærbilder av ikunstneren i sine bøker Ste- inersens »Edvard Munch.- bilde av et geni« og igjen Al- |ver Gløersens »Den Munch jeg møtte«. Det er to deilige bøker om mennesket og kunstneren. Oslo kommune, landets ho- ivedstad, kan i dag med rette | være stolte over sitt stilrene og vakre Munchmuseeum. Den fremmede og besøkende vil al- | Den | dri gå upåvirket derfra. bildende kunsten vil fortelle dem mer enn ord og snakk. Jeg nevnte i begynnelsen av denne artikkelen det økono miske. Det er en ting, men noe lannet og større er kunstens ta- le direkte til det enkelte men- neske og den opplevelse de vil få ved en langsom rundgang i dette kunstens tempel. Her er | Vi forlater det aldri faitigere. | Fridtjof Diesen. vidvíkj- andi heimafiski- |(Framhald) AVRIT pá. | vi er plagsomme og | Tórshavn, 16. apríl 1964. Til Føroya Landsstyri, her | Í samband við uppskot til út lróðrabát av undirritaða handað landsstýrinum tann 16. mars í år. | f leidaragrein 14. September's |8.4. 1964. eru åhugaverd brot lum útróðraskipanir, serstakliga lum stødutakan til båtastøddir lynskir um; »eina út í æsir« lýs- ling av teim spurningum sum livaleyst troðka á. tá endalig (stóða skal takast í hesum máli. Um so er at tað verður av- |gjørt at fara undir bygging. eiga lymisk tiltok at verða gjørd Adventistaskulin ver kunnugt. at byrjað verður vid einum forskúla aft- anå summarfrítíðina fyri børn yvir 5 år. Foreldur ella verjar, ið ynskja børn i forskulan, bid- jast snúgva sær til Adventistaskúlan áðrenn 15. juni, millum kl. 14 og 15. Tlf. 3260. Enn eru nøkur fá pláss eftir í 1. flokki. Adventistaskúlin skapinum arbeidet | fyrst — ikki ti, vanligt er at |detailprojektering fer fram frá ti stade hesar tekningar eru å nú. — Hesa framferð haldi eg verða skeiva. og prógv fyri at 'so er, eru nóg mikið av, tí tað hevur sjáldan eydnast at síggja at eitt skip. av skipasmiðjum |handa eigarunum sum liðugt, veruliga er liðugt. Tað verða ljavnan gjørd broytingararbeiði av ymiskum slag. og tað má av gjørt sigast at tílíkt er dyrt og rakstrarfordandi. Tå båturin i hesum uppskoti er støddgivin eftir ti stampatali sum kønir menn siga er tað, ið maximalt kann arbeiðast innan eitt samdøgur, og tað óivað eru menn úr ymiskum bólkum ið skulu taka avgerðirnar, vildi tað lætt ófórt um, um báturin fekk ein meira visuellan dám, og seti eg tí fram uppskot um, og heitið á landsstýrið um stuð- ul til gerð av dekksplaninum 1 fullari stødd og hará at placera atrappar av teim amboðum, ið verða skulu á dekkinum. Hinvegin, verður avgerðin tikin við uppskotinum sum ein- asta grundarlagi, og tað sum áður sagt, verða menn úr ym- iskum bólkum, vilja tað verða teir menninar, við tí tekniska kunnleikanum, ið koma at hava idet evighetsverdiene våre som | í taler intenst, etsende og dypt. Dimmalætting skrivaði í odda- grein nú ein dagin um avtøku av Búskaparráðnum, tí at tað í verun- leikanum ikki hevur verið tað vis- indaráð, tað varð ætlað, og tað tí- lík ráð eru í øðrum Sjálvandi tað rógvur sannleiki í lættingar og ti sera londum. alt ov Dimma- orsøk til at analy- meting, tiltaki ið ikki virkar so epokugerandi sum ætlad. Slíkt ráð skuldi til eina og hvørja tíð kunna upp- lýsingar um landsins búskap. Men tað okkara Búskaparráð kunna er tiverri ordum sina givið vegleiðandi hevur víst av búskaparyvirlitið er nærmast tvey ár afturút og ikki tal fram- yvir, og tað er kanska heldur eing- grund til at vænta tá tað varð sett |monnum eitt | Eitt er [rætt at draga framundir um avtøku |av heldur átti lat hugsa um eina umskipan 1 ella stav av sínum vísdómi in eitt frægari trimum framihjåstarv. úrslit, av sum annað er, um tað tó ráðnum: landsstýrið - td. | | Ítrótturin | STOÐAN | L í 1 : | k. v.k. j.k. t.k. v.m. tm, stig | || B 36 3 2 ) i Il 4 4 |HB 3 2 0 110 6 á ls På pr |K! ; 2 > í 10 4 |VB 2 | 0 1 7 6 2 | TB 3 0 (8) 3 2 7 0 | jk kampar ið eru spældir. v.k. | vunnir kampar. tk. taptir |kampir. v.m. vunnin mál. t.m. tapt mål. | Toppskorarar skulu reka farið, við teirra meining um ymiskar praktiskar spurningar, fáa gjørt vart við seg. av tí at teir í fyrsta umfari eru vístir til at halda, at tær avgerðir sum teknikararnir taka eru rættar. Sjálvt um teir vilja ávirka úrslitið, verður tað van- liga ov seint, tí er tað, í tráð við tað frammanundan sagda, ikki óvanligt at fiskimenn lata gera broytingar aftaná at skipið er handað teimum sum liðugt frá skipasmiðjunum. Um ætlan er at byggja, og um farið ikki skal koma í psyk iskan andróður í fødingini, so- og bjartari neisti, heimaútróðri- num viðvíkjandi. ikki skal køl- na av kritikki, sum grundast kann á smábrek, eiga flestu spurningar at verða loystir. áðrenn detailprojektering fer fram. Hetta kann gerast soleiðis: At meðan placeringsarbeiði á 1:1 planinum fer fram, verður samrátts við skiparar, út róðra- menn, skipasýnismenn og aðrar, soleiðis at endaligt góðtiknið dekksplanurin, og harav eisini Búskaparráðið - jum ráðið ikki var líka nyttug við | leiðis at ein møguligur nýggjur | Prísráðið einum hagfrødingi og ødrum dug- andi monnum aftrat og latið henda eina hagfrødingin fingið løn fyri fullan arbeiðsdag og ikki sum nú eina »beinaløn.« Skal skrivast um avtøkur, so ligg ur okkurt annað ráð líka nær at avtaka. Vit hava til dømis eitt ráð, sum verður nevnt Prísráðið, ið ikki skuldi av minni týdningi. Hvat nyttu hevur hetta ráð verið til og hverja nyttu síggja vit fram- verið vegis í tí? Líka so væl sum orsøk er til at halda, at Búskaparráðið ikki hevur megna sína uppgávu, kann við líka góðum sigast um Prísráðið. Síðan kunnu vit seta prísansara og Ískifta prísráðslimir sum vit vilja, líka ræ:ti } lúrslitið verður tíverri |tivt. |} | | | nega- XV. Ur býráónum (Framhald frå 1. sidu) laftanå 2 år fyri eigarans rokn- | Frá Matrikulstovuni vóru 2 mål: | d) Eyri Kjartan Kjærbo um |sundurh av matr. nr. 518 ce ipsvegin). Játtað. e) Fyri Poul Ellingsgaard um Gr |sundurbyti — av matr. 1408 (leigutrød vid Sundsvegin). Játtað. | f) Umsókn frá Bjarna Hús- (garð um byggiloyvi til bilskúr. áttað. | g) Umsókn frá Schønning |Eysturov og Poul J. Poulsen jum byggileyvi til neyst yviri | Við Strond. | Nógv varð tosad um hetta |måi. Nakrir vildu. at kommun- an skuldi sjálvt bygt neyst har- yvirt til leigu. Annars eru nógv- ar umsóknir inni. | Bjarni Johansen, B36 ............ 4 | i Á 3 Baldvin Baldvinsson, B36 ...... 3 Umsóknin varð ikki játtað. Olvheðin Jacobsen, KÍ ........ 3 Seinasta mál á skránni var EvSun Johansen, VB .......... 3 |takkarskriv frá Kungålv- næm- Páll Sigmund Sørensen, KÍ 3 |mgum. ; Fundur fyri læstum hurðum Olympos. | j. h. avgerandi orði, uttan at teir ið (endaliga støddgevanin, er ein kritikkonklusion, so umfatandi at elsini aðrir spurningar sum til dømis lættlig umlegging til snellu, eru loystir i praksis. Teir id avgerðirnar skulu taka, politikarar og lánimyndug leikar fáa samstundis eina sanna mynd av farinum, uttan at tað kann kallast ein, frá ein- um fíggjarligum sjónarmiði. vágilig roynd. Tað kann, um uppskotið verð ur brúkt sum einasta grundar- lag, i praksis visa seg at ein hevur verið nakað kargur, tá stóða varð tikin til støddina, og eisini av hesum er ikki ráðiligt at byggja uttan at gera hetta í relation = til = byggikostnadin, ódýra tiltak, og brúkt tey av titakinum — framkomnu úrslit sum grundarlag tå endalig støda skal takast hesum máli vidvikj- andi. Bart út eitt vónbrot vildi tað verið. um ein investering stor umleið 500 tús., gav eitt far við brekum, ið kundu verið um- gingin, um båturin var % til Í fót breiðari og/ ella 5—6 føtur longur. Við hávirðing. sign. John Smith.