leygardagur 23. desember 1967síða 4

Nr. 101 Komi úr skúla. Igjøgnum. Stormur og áar- føri. Fari i turt og fåi at eta; skal so aftur å dyr. Men nei! Ein ørg hond í økslina: »Tu fer ongan veg — Odnarvedur.« Nei kunnu vera so ymis; summum ber til at muta im6ti. Hetta var ikki av teimum, her komst ikki afturum aftur; tad kendist å lagnum. Nu var alt spilt! Eingin at spæla við. Tíðin støggadi. Tað skreið í hondunum eftir onkr- um at havast at. Gangi og slómi um húsið.| uppi í hondunum á teimum | vaksnu, sum sita við sínum. | | Tað verður hvest í meg; eldru) ganga og sópa telgispønur upp eftir mær. Fari inn í kamarid. Endi- langur tvørtur um seingina, and litid nidur i dynuna. Alt var av lagi. Tad sum eg vildi varð sýtt. Men eg vildi kortini. Okkurt mátti henda. Fari at vindeyganum, lati kramparnar av. Nei, ov treytt, fæst ikki upp. Alt tað sama, eg farið gjøgnum heilt! So standi eg fyri uttan. Nú var nógv at velja í, gjørdi systkini fíra. | Taki kettuna av komfyrs- | horninum og seti hana framm- | an fyri hundinum, sum liggur | og svevur á gólvinum, trýsti eitt | sum vildi. Valdi at fara eg norður á Bakka og leypa útav. | Var illa heitin, at vildi heldur vera kobbi. So helt avstað. so eg Regnið eg > SOSIALURIN »Far inn á látrið, so hoyrir tú pjåtrid,« svarar ulkan fagurlátin. Gangi fót fyri fót inneftir. Komin inn undir landið og gjógvin lokast í erva, hugsi eg, at her verður myrkt inni; men tað bilar íkki. Stutt innan fyri munnan komi eg upp á turt, og har er ljóst sum á hádegi. Mureldurin glitrar bæði uppi og niðri. Men hvar eru kobbarnir? Her sæst ikki livandi av nøkr- um slag. Støggi, sloti og hyggi meg um. Jú. har dikst burturi við norðara gjåarveggin rørist okkurt. Farið spakuliga vegin. ikki heilt álvuligur, síggi sindur á halasnippin. Hon legst | díkti á, stormurin í bróstið; tað Það er ein maður sum stendur ikki á bodini, fisir, hevur låm- | bilti ikki, rann „hvort spor og |leyp við somu ferðini útav. in á loft og høggir beint í nøs- ina á hundinum. Hann loypur upp við kaldan dreym, ovur- sintur yvir sviðan; skal bíta. | Men tá liggur kettan longu ál rygginum og verjir seg við øll-| um fýra. skelkir upp ímóti hon- | um, so har slepst ikki framat. | Roynir vid labbanum at rulla henni á; men tá fær hann eina | klógv millum tærnar. Meira sviði! Hann rýmir. Men tá er kettan findarblíð vil spæla. ger seg øgiliga. loypur í skinnið á hundinum og ger sær at bíta í oyrað. Nú fær hann bugfullan kjaftin um kroppin á henni; men bit verður einki. tí nú er ødin longu gingin úr hon- tey spæla bæði í besta SO og um, og lagi Aftur eitt gallråp frå kom- fyrinum um at lata kríatúrið í frið. ella skuldi illt vera av. Klívi uppá ein stól og rætti meg upp á eina hill eftir einum hålvgjørdum holabáti. Hvat skuldi. ljóðaði aftur. eg nú »Telgja.« »Nei. kortanei!< at gera her í húsinum enn at| Noregs-nýtt við Fridtjof Diesen REGJERINGEN HANDLER HURTIG Da handlet pundet borgelige regjering De vedtok ikke skulle føl- Dermed England devaluerte den overraskende hurtig. den norske kronen ge pundet denne gang. det jo ikke sagt at vi skal unngå er vanskene med vår eksport av for- skjellige varer som fisk- og fiske- produkter, trelast og papirindustri- en. KIRKE- OG UNDERVISNINGS- MINISTER KJELL BONDEVIK har vært ute i hårdt vær de senere ukene. Det er særlige et tiltak av noen skolefolk, forsøksgymnas, som hittil har fått en trang Får den ikke statsstønad så ser det mørkt ut for unge ivrige norsk tilværelse. tiltaket som også har fått ungdom- Rektor Mosse ikke lett om mens tilslutning. Jørgensen har det dagen. at | Kom standi niður í Låtur- gjónna. Styggaði eina lotu á slætta sandbotninum og hugdi meg um. Sjógvurin var klárur sum glar. Fiskur sveimar bæði | uppi og niðri gylta, skrubba, hyggur blid- | skortaður inn í eyguni og blunkar forvitin. Gjáarveggir- nir standa steyrrættir og døkk-| holdaðir báðumegin. Fliða. kraklingur. gjar situr og veks- ur; krabbi, krossfiskur. kúving-| ur alt sum krúpa kann er fyri fótunum Ja, og nu er tað, er skal vera kobbi. Men tå ið til skal tak-| ast. veit eg ikki. hvussu kobbi vorðin: havi bert sætt kobba- høvd úti fyri Låturgjånni við- hvort. Kanska kobbi var ikki annað enn eitt høvd, sum kun- di skimast. prutla, fara undir er jog koma upp aftur. Hvør veit? meg: | Eg skapti kobbahøvd á fekst at hvussu fór. Tá ið til stykkis kom. dugdi eg heldur ikki at svimja: men på so stggjast mær, hvar kobbarnir vóru. | NORGE FEIRER VART NABO- | LAND FINLANDS 50 ÅRS DAG ! 6. desember 1967 minner oss om Í Finlands nasjonaldag, men i ár var |det 50 år siden landet ble sjølsten- |dig. Ambassaden i Oslo hadde stor og tv., ga et landets nasjonale, og kulturelle mottakelse, radio- | | zodt tversnitt av os | økonomiske, sosiale utvikling. | | | JULEN STUNDER TIL Í Lysglans i gatene, kulde ute, en [smule sne i fulle sier bokhandlerne som bøkene tenkes i vårt vel- av varer, opplagstallene for favoritterne, at stiger for det de som ha det ondt ferdssamfunn med gaver og leilig- hed til en god julefest, — Tenk om |vi kunne ha jul hver eneste dag i året Det er når de får glade gaver og ser de lysende på barnas fest juletrær. | SPLITTELSE I VIETNAMS- seidur, berg-| lufta, forretningene | | framyvir við bakinum til og sigi lågmæltur: >Góðandag.< Maðurin vendir sær ímóti |mær og svarar blidliga, hyggur lat mær og smílkar. Um hann kundi | hvar kobbarnir vóru? tilhavs bræði. | siga mær koma kom. »Teir |ikki eru aftur i Og Men | sovorðnum. nú tú hevur |líkamið frå tær eina løtu.« Hann tekur tað: men tann | | | Í í INNIDAGURIN »Ju, tað skal tú trúgva.c >Men summi loypa útav og verða kobbi...“ »Tey mistaka seg, sigur mad- urin, »kobbin er uppaftur meira ovklyvjadur av kroppinum enn menniskjan, teir kunnu bert leggja hamin eina nátt um árið; menniskjan kann tíðum leggja likamid.« Hann bukkar seg nið- ur og tekur ein geisla upp av láturgólvinum: »Hygg, veitst tú hvat hetta er?« »Nei.« »Ein breidageisli. so, hvør eg eri? »Sjodregilin.« »Ja, einaferð hevdi eisini eg likam, men nú er bert hesin geislin eftir. »Mær er sagt, at sjódregilin Veitst tú Ejer ikki til sigi eg lágmæltur. |fæst við okkurt. Gangi nærri, | »So er tú heldur ikki til,« lær sjódregilin. »Ju eg eri til.« »Ja, eg haldi tað; vit eru báð- ir til. Tú stendur her, og likam- |id liggur eftir heima í bygdini; | eg standi her, og geislin liggur niðurvið mær. Vit eru nakað lika báðir. Tú er tyngdur eitt (læt meg taka kobbahøvdid av/sindur meir av likaminum enn |inngongd. her fari e |tær. Kleppa teg ikki niður vid|eg av geislanum: hann darvar lagt | meg bert um náttina. »Men tå tú nú hevur gjørt lítið |tær dælt og er komin higar, so | | tilfar mundi vera í ti, eg sá tað fara vit onkustaðni. Hvar held- | ikki, tá ið hann blakaði tað frá |ur tú?e | sær. 1. ; jarnar Við | uppiå mær?< | Í hjá anniski já menniskjunum.« |eg vil. Og eg vil so stadiligal« | | rýmingar; ger tað altíð, tá ið (tær gerst ovboðið. Her meinsk- last eingin. Tú ger tað tú vil, | sektin liggur á, eg kann ganga. | fær tað tú vil, er hvar tú vil.« Annað var|Talaði á eina ulku og bað siga | ur og sló hendurnar saman. gjorde Gustavsen ung-sosialister en |te førte med seg at andre bl.a. AUF | meldte pass og trakk seg ut fra | samarbeidet og gikk inn for en ny | komité. i VED SLUTTEN AV DISSE KORTE NOTISER er det verdt á nevne »Blå korsk ar- beidet her i Norge. Det er dyktige folk spissen for dette virket med heimer og behandlings- steder på mange steder i vårt vid- strakte land, ai“ 2 á litir eru ÆLABOGANUM } Ø faklign som står i | KOMITEEN br Í málingakandiinum | Vår sosialistiske ungdom har I Térsgøtu 16 | vært ivrige í á hjelpe FNL í Viet- osti. Í. | tif. 2120 . Tórshavn |nam, men på komiteens årsmøte | »Nei, ha?« eg hoppaði glad-| | revolt for á lede arbeidet, men det- | | »Kann eg vera millum kobb- | helt tað vera langt: ongum sovorðnum|Vóru har beinan vegin, sótu »Far ikki til kobbarnar, verð | fossurin | | | | | Eg fáni og tigi: >Tími ikki, | letur tey eru so meinsk. Nokta alt, | SUmmagrøsunum. | te) | | | »Inn undir Djúpnhylx F men vit å ødrumegin vid sum kemur niður. Sólin sær, alt lygnir og lær. fuglurin og seyðurin vøllinum liggur á >Hví vildi tú higar?« spyr »Rætt gjørdi tú at taka til! sjódregilin. »Ti, her er eitt.« »Eitt hvat?« »Fari vidhvørt inn higar, tå ið eg verði illkendur og siti her, vit nú sita. Og so...“ »Og so hvat?« Føroya Kriggstrygging Føroya Sjóvátrygging Føroya Brunatrygging o| 23. desember 196% »Kemur tað til min. Vit fara við fossa-ljóðinum, við fossa- táminum og ælaboganum sum stendur í tí — og so gloymi eg tað, eg rýmdi undan, so havi eg tað at spæla við. »Hevur tú hoyrt nykin gitn- an?« spyr sjódregilin. »Nykin, ja tað er eitt ross, sum býr í vøtnum og kann lokka børn til sín, so tey drukna.« »Eg hoyri teg. Soleidis kann ganga hjá summum, tey bogna framyvir, síggja niðureftir, í yrkadagin; nykurin verður eitt slitross, sum kann spennast fyri gerandisdagin. Tað er sum tá ið maður tekur sína guda- mynd og leggur til durahellu ella tekur altarvín til búkfyllu. »Fer tú altíð higar inn, tá ið tú er stygdur heiman?< spyr sjódregilin. »Nei, vidhvørt har niðan,< og eg peiki móti Patursfjalli. »Vit fara hagar.« Og alt í einum eru vit har. — Ein jarð- klettur heilt einsamallur á víð- ari fløtu. »Hvat er her?< spyr sjódreg: ilin. »Ein veittrasteinur,« eg leggi meg å knø og veri ivrigur, havi |} | | | | |mosan burturfrá og vísi inn jundir steinin: »Hygg, her er g inn...€ »Til veittrarnar?« »Ja, til veittrarnar, |altid...« »Tad må eg siga,« lær sjó- dregin, »Og tað var tú, sum ætlaði tær til kobbarnar, teir ov |klyvjadu = skapningarnar, sum | bert hava tenn og fitjingar at og har er } | | | | | | |dugna sær. Nei, halt teg til |Nykin, veittrarnar, dvørgarnar, huldufólkini. sum hava kastað |líkamið við alla, og hava ikki |so mikið sum ein breiðageisla at dragast við. Men skulu vit |ikki stokka inn til veittrarnar?& »Ju, latið okkum tað. | Men í tí sama ristir ein hond í herðatoppin á mær: >So. sov (nú íkki longur, kom og få tær millummåla.« Heðin Brú. Gleðilig jól og gott nýggjár ynskir FØROYA BJÓR Tryggingarsambandið FØROYAR Føroya Vanlukkutrygging Vit tryggja: Bátar, skip, verur, hús, innbúgv, akfør o. a. Føroyingar eiga at tryggja í landsins egnu trygging. 2