sunnudagur 5. mai 1968síða 2

Nr. 35 UR BLADNUM »NYTT FRA FÆRØYANE« ENDURPRENTA VIT HESA GREIN: u,%xe z i Á eðin brú i Norsk-Færøysk lag D 19, februar arrangerte Norsk landet alt sammen i rask eks-! Færøysk lag i arbeide med for- | pansjon. Alt dette har bidratt til eningen Norden et mete på Bli ut den færøyske levestandarden ná lern med der ente færøvske dik- |er på høyde med den norsk« teren Heðin Brú. Brú snakket om Brú understreket viktigheten av á utviklingen pá Fær ne, med ho- |følge med utviklingen, men han vedvekt på det kulturelle område. 'mente sá at man samtidig má Formannen í Norsk-Færeysk lag | ske á bevare noe av det gamle pnet med á referere lagets for-|»Alt er lagt til rette slik at den nye målsparagraf, son er lagets | bygning ikke skal være mere mo formål er kulturelt samarbeid mel- |derne enn at den kan reises på det lom no enn og færøyinger. Han |gamle fundament,« sa han, og til- S ut det formål ble tøyd meget I føyde at dette nå så ut til å lykkes. langt, dog ikke til å omfatte poli | Brú kom, i samme forbindelse inn tikk, som laget rolig overlater til|på de små stater eksistensmulig- politikkere | heter og muligheten for at disse Han introduserte derefter kvel | kan bevare sine særegenheter. »Fær dens taler, hvis borgerlige navn el | øvingene tror at det er mulig, men Hans Jacob Jacobsen og hvis yrke|samtidig háper vi på et videre ut- er landbrukskonsulent på Færøyane | syn, så man kan føle og bli på-| Under pseudonymet Hedin Brú | virkeet av det folkefellesskapet som har han gitt ut en betydelig litte- | vokser fra ár til år«, sa han. rær produksjon. Han skriver på | Foredragsholderen tok sá for seg færøvsk. men hans verker er over- | utviklingen på det kulturelle om- satt til en rekke språk, bl. a. norsk. | råde. »Vi pleier á si at nár de ytre Lagets formann ga derefter or | forhold ligger til rette sá kommer det til Heðin Brú | ogsá trangen til á utvikle sin sjel«, |sa Brú innledningsvis. VI TROR PÅ FREMTIDEN | »Vi tror på fremtiden. Det lyder | SKOLEVERKET kanskje litt optimistisk i en verden Når det gjelder skoleverket kun- hvor det rår så mye mismot. Men |ne Brú opplyse at det foregår en vi vil ikke være med på det vi [rask utbygging på dette felt, med sier nei«, sa Brú til slutt í sitt fore- | bl. a. overgang til sentralskoler på drag. | sentralskoler på grunnskoletrinnet. Som titel på foredraget hadde|Gymnaset í Tórshavn har nå fátt han satt: |nye lokaler med internat, mens læ- Utviklingen på Færøyene — med | rerskolens bygg vil stå ferdig til hovedvekt på utviklingen på det | Sommeren Í Av andre skoleslag nevnte Brú kulturelle område. Brú tok utgangspunkt i den selv opp tod stendighetsbevegelse som 1880-årene på Færøyene í bevegelse gikk først og fremst inn for á redde morsmålet, Som var ! ferd med å dø ut. Dette øvene førte virkelig grotid »Alt idyll, ja. rent ut sagt paradisiske tilstan- der.« sa Brú »Men så til en på sammen Var som fortsatte: vet vi hvordan det plei- Er paradis, så dukker også en slange Nå ikke en slange elle noe annet ket ihvertfall er å det først kommet et var duk kom opp. vet jeg om det som denne gang, men det opp og det en forstyrrer g kom et syndefallsår, og de menne- sker som var sterkest engasjerte ble jaget ut av paradiset.« Så fulgte partene i noen kampens år, hvor striden stod steilt mot Brú kom ikke denne kampen, t for at hverandre. nærmere men sluttet inn pá med á si ikke sá mange år siden gikk de stridende parter inn i et samarbeid, hvor de ble enige om å forsøke å innhente positivt det forsømte. »Det er selvsagt ikke full enighet i alle saker, men man er nå inne i et oppbyggingsperiode | Færøy- har forandret middelaldersamfunn allerede ene fra Á være godt på vei inn i nåtida,« sa som et til Brú. Brú ga sá en kort oversikt over utviklingen pá de forskjellige fel- ter í samfunnslivet, og nevnte bl. a. utbyggingen av veinett og havner som nå pågår for fullt. Den fær- øyske fiskerflåte er í dag en av de mest moderne, og det er også byg- get industrianlegg med sikte pá á bearbeide fangsten. Videre kom Brú byggingen, elektrifiseringen inn på av ene og kommunikasjonene med ut- Denne bolig- øy- | yrkesskole, navigasjonsskole og fol- kehøyskole Det skolen er Her | ligger det noe annerledes an enn i »Ali dette er rammene. | | undervisningen som er | Norge.« sa Brú videre I 1937 ble lovparagrafen som sa SOSTALURIN | | Statistics show that the 4 3C was | thought to be the finest 180 excavator/loader on the market and that it couldn't be beaten | We agreed on the first point but not | on the second. It was the best on | the market, but now it's beaten by | an even better product — the ''w 3C Mk I! C. Bamford | at dansk var undervisningssprák í | | skolen strøket, uten at det kom no- | jen ny paragraf i steden. Først í | 1948 ble færøysk anerkjent som | undervisningsspråk og fag. Brú hev- det at denne loven om dansk som | undervisninsspråk aldri var Þblitt | overholdt fordi det praktisk ikke bruke dansk for 7- g Men loven var slik, og det at av den som ønsket det. At sik i |lot seg jøre å | åringer I kjedelige var den kunne brukes Í | | | tore- til stor hjelp da lovforandringen kom i 1948. Í spráket, men dansk utdannelsen av lærere Torshavn viste seg a være er hoved- fultt er færøysk | |} | | dag 1 læres ut, | . | sideordnet med færøysk 3ru roste den færøyske lærer- | | | stand |1 ført som undervisninssprák og fag. for deres innsats med å lage ærebøker, etter at færøysk ble inn- har fått en høyere læreanstalt som er beregnet Færøyene også nå undervisning på Matras, å gi viderekomne universitetsplan. Professor lærer i færøysk København, institusjonen. som tidligere var ved Universitetet í er ansatt som leder av »Nå gjelder språket, og det er ikke len- har vi vunnet mye når det ger stebarnet,« sa Brú. KIRKEN Tidligere var det heller ikke til- latt å bruke færøysk i kirken. Men utviklingen gikk også her i retning av større frihet til á benytte fær- øysk, først i prekenen og senere i hairman and | | F | | Managing Director C M alle kirkelige handlinger ble oversatt i en håndvending, tak- ket være prestenes innsats TINGET Selvstendighetsbevegelsen krevde at færøvsk skulle ha full rett í sko- kirken, men på tinget mangler det ennå en god del. 1948 men sier at færðysk tales dansk Loven har full fra dommersetet og protokollene er av ret, enna danske, og det vil de nok fortsette á være en tid fremover, mente Brú. SPRÁKET LEVER! Gjennom árene er det vokst frami en rík færøysk litteratur. Den gam- kvadlitteraturen tidligere levde på folkemunne forlengst skrevet ned og det meste er utgitt i bokform. Men er også vokst fram en ny og moderne litteratur. Litteraturen utviklet seg på samme måte på Færøyene som i andre land. Først med fedrelands- sanger, kunstlyrikken = og le som er det har sá kom | len, i kirken og på tinget. I dag har færeysk full reit i skolen og| Í visa, at 180 marknaðinum, o Hagtø ta finastu fe 5 fram um hana. Vit taka undir við tí fyrra, men ikki ti seinna. 8. mai 1965 JCB 3C varð roknað fyri gravimaskinu/lessara á at eingin kundi koma x við Hon var hin besta á marknaðinum, men nå er fram um hana komið eitt ennta betri tól: JCB 3C MK II. Umboð fyri Føroyar: TH. PAULI CHRISTIANSEN tlf. 1581 »Vi har | romaner og oversettelser. sy- |nes denne produksjonen vært langt rikere enn man kunne drøm- | |me om. Litteraturen er nødvendig | dersom man skal utvikle sitt språk, | , og det må brukes i skrift under alle forhold og i alle former,« sa Brú. Det er ikke innbringende å være forfatter på De færreste kan regne med å få penger for det de Bøkene oftest | gitt ut gjennom foreninger som be- Færøyene. blir som skriver. taler trykningsutgiftene. »Denene litteraturen betyr kanske ikke mye Færøyene, men for oss er den livsviktig,« sa Han opplyste at 64 bøker, når man så utenfor foredragsholderen. i 1967 ble det hvilket er imponerende tar folkemengden í betraktning. gitt ut BILLEDKUNST Nár det gjelder billedkunst stil- ler det hele seg selvsagt annerledes enn for litteraturen. Billedkunstne- ren har en annen uttrykksform enn lenger. forfatteren og når således 1343, Torshavn. Bibelen | senere prosaen med både noveller, | Brú kunne fortelle at Færøyene h ganske mange habile malere og d jer også tilløp til skulptur TEATER Det pa ene. Brú opplyste at det blir ho er også teaterli Færð kurs for amatørskuespillere og st ben av skuespillere er utmerk: For det meste er det komedier sc spilles, men man har også fors« seg på klassikerne. Hittil har ak sterkt hemmet pá at viteten vært lokaler, bygg grunn av mangel mi Brú er under reisning. kunne fortelle et MUSIKK Tórshavn har rikt musikkl med bl.a. musikkskole, fortalte Bi et Alt dette viser at det er liv « vekst på alle områder. Færøyene í en nasjon i rask utvikling. >Folk: lever og utvikler seg og vi har li trykk av at vi kan fremtide lyst i møte,« sluttet Brú. se