leygardagur 11. mai 1968síða 2

Nr. 36 Fridtjof Diesen: SOSTALURIN Så stort et kall - - Richard Wagners liv og verk - (FRAMHALD) DEN UNGE RICHARD WAGNER wager født Ric- han Wilhelm 1813 i Leipzig. halvt 23. november. Wagner fikk og gikk hurtig bort. Men takket være familievennen Ludwig Geyer fikk Richard opp i et skjeldent kunstnermiljø. Den 28 1814 giftet Geyer med Richard er den 22 hard mistet mal var bare et ár da sin far den Friederich tyfus vokse godt aug- fru be- ham We- over ust seg Johanne Wagner. La oss nå med M. klar Han tanker Carl snart skjeftige våre først. Komponisten ber ble hvilket meget således talent Geyer var var | allsidig. Han sang tenor í mange av von Webers operaer, han var en dyktig skuespillir, han var og maler Wagners han var en ganske fikk Flere forfatter begavet Geyer megen barn ble og studerte glede kjente kunstnerinner Albert, ofret av den eldste broren, medisin, men senere for kunsten seg Den elste datteren. Rosalie, ble vid- en kjent som skuespillerinne denne | | | ledes ble Geyer sin stedsønns ånde- fikk sitt Richard allsidige Wagner også bredde i virke for- og | kunstneriske lige far Geyer var som vi samvittighetsfull tt står meget pliktoppfyllende i s virke, men han likte seg også godt i fest og muntert lag blandt venner første barneårene ga grunn til engs- og beundrere. Mange av — tidens| ledende menn og kvinner mettes | hos ham og drøftet aktuelle saker, | kunst og politikk de oppførte da også skuespil, deklamerte og musl serte | Richards skrøpelige helse í del | | | telse. men morens omsorgsfulle pleie hjalp ham over vanskene og han vokste etterhvert opp til å bli | en og livlig krabat Han | vokste opp i en trygg og harmonisk | og mottok rike Han stedfar slett sund nn- og kunne ha heim han her trykk. merket beundret ikke at stunder sin han sine mellom tunge nne I LUDWIG sjament GEYER fikk teatret i Dresden dit | flittig et enga- og fritid portrettmale: ved familien flyttet sin var Geyer fikk kunstnere en fra og Over det bestillinger og velhavende Han mange fyrster, velyndere ble Geyers en mann store skrivebord var plassert et stort og skjønt maleri | av hans hustru og takket være dette kunne ettertiden danne seg en opp- fattinng av hvorledes Richard Wagners mor så ut VESLE Richard følte det som noe av en åpenbaring når han en eller annen gang tråtte inn i sted- farens store og (lyse arbeidsrom. Han måtte ikke stille noe spørgs- mål, ikke forstyrre ham, man bare I barnesinnet tenkte han nok at sikkert trollmann! se Geyer måtte være ikke Disse ganske så lite av en besøkene var noe av guttens møte med kunstens verden. Han måtte straks til med papir og blyant. Geyer gledet seg over dette og ga ham litt det skremte ham bort. Men det var første undervisning. men som sagt mere merkelig med denne stedfaren. Han bar tittelen konge- lig hofskuespiller og opptrátte ofte på teatret. RICHARD var en gløgg og opp- vakt liten kar. Allerede i fem års alderen fikk han bli med i teatret. Det var en stor opplevelse for ham! Her und- ret han seg over at stedfaren alltid seg. gang han ridder i en strålende sølvskinnende forvandlet En var rustning, en annen gang spilte han konge, en tredje aften var han en kavaler i en sirlig drakt, fløyels- bukse og jakke, hvite strømper og blanke spennesko. Richard fikk sitt eget dukketeater. Snart ble det og- så for lite virkefelt. De spilte ama- tørteater heime og her fikk Ric- hard være med. Han greide sine roller godt og familien var vel noyde med ham. Men så en aften kom Geyer heim med en stor ny- het: Teatret hans manglet en liten skuespiller i en liten engel-rolle. Så fikk han opptre i en beskjeden rolle sår godt at sjølveste kongen av Sachsen skjenket ham en stør sukkerkringle til takk og aner- kjennelse! I sin store sjølbio- grafi „Mitt liv« skre Richard Wagner at dette var noen av hans lyseste erindringer fra barndommen Allikevel var det lite som tydet på at Richard Wagner skulle bli noe vidunderbarn i likhet med Wolfgang Amadeus Mozart eller Frantz Liszt. Men evnene, talent- ene, egenskapene lá latente og modne etterhvert. Hans karakters mangefoldighet í lek og spill, í pliktfølelse og ansvarskjensle, hans forhold til foreldre og søsken kom sterkt hvert. Í sitt samvær til syne etter med sine kamerater ville han gjerne ta lederplassen og han var ofte en stor vågehals. Han manglet ikke mot og hans ene- stående vitalitet holdt seg opp i | gjennom årene Richards kjærlighet til dyrene er et kapitel for seg sjøl. Han har í sine bøker viet dem siders oppmerksomhet. Her skal det bare trekkes historie en karakteristisk for hans holdning. Richard omkring seks år dengang. Geyer hadde tatt ham med seg til Eisleben, Luther-byen. Etter mange fram en som var vel til kjøreturen ga Richard sukker hestene, takket del og kysset dem for vel utført arbeide. Hans hjerte krympet seg av sorg og smerte når noen våget å plage eller pine dyr i hans nærhet. Han var ikke nådig mot slike syndere. Kjærligheten til dyrene har han så ofte sunget inn i sine verker fra ungdomsverket »Die Feen« og til sitt siste verk »Parsifal«. Sjøl under de vanske- ligste år hadde han en hund og de hadde en meget god herre i ham. Et ordtakk »Den som ikke er glad i dyrene er av hans fyndige var: et dårlig menneske sjøl om det har aldri sá mange gode egenskaper ellers.« GEYER syntes Richard kunne ha godt av et landopphold før han be- gynte på ham til sin gode venn, pastor Wetzel i Her skrivekunsten. skolen Han sendte ved Dresden. lærte og Den velmenende pastoren forsto snart á Possendorf gutten lese- gjøre livet rikt i den vakre naturen og alt som utfoldet seg på en lends- ens gård. Etter en dag med leik og alvor i frisk luft og sommersol ofte høvt samlet prestegårdens folk seg hvor pastoren leste en om Wolf- i en sal av mange bøker, bl.a gang A. Mozart som vakte Richards særlige oppmerksomhet: Og så var det verdenshistorie da. DEN gang raste den gresk-tyrk- med å utslette folk. Grekerne tungt iske krig som truet hele det greske kjempet tappert. Nyhetsformidlingen seigt, og var meget sen, men opplyste mennesker fulgte godt med og kunne danne seg et begrep hva som gikk for seg ved fronterne. Det var noenlunde om vel ingen tvil om hvor sympatien krigen. Richard for denne ulykksalige sikkert til ble begeistret var i Dette bidro for alltid Hellas og greske gullalder. at så det som skjedde i den MEN midt i denne > lykkelige tiden kom et tungt budskap fra familien i Dresden. (Geyer var plutselig blitt syk og Richard reiste tilbake så hurtig som det var For å trøste den syke Richard og til til og spilte for stedfaren. mulig. gikk flygelet av fram Geyer anstrengte seg for á høre. Det Webers kjente opera »Jegerbruden« var et lite utdrag fra von Geyer skal da ha sagt at Richard kanskje hadde et talent for mu- sikk? Í | Blikket 1821) den oktober bragte Neste døde morgen (I Moren og sa til stedfaren Geyer. siste hilsen den yngste sønnen at ville ha gjort g) noe stort av ham. RICHARD var ná 8 ár gammel. Og dermed ble det skole for alvor. En kort tid var han hos gullsmed Julíus Geyer í Eisleben, senere ble | det Kors-skolen í Dresden. Først viste han jevn flid, men senere kom særinteressene klart fram. Det gikk med ham som så mange i familien Wagner. Han gripes av litteraturens store menn. Goethe, Schiller og ikke minst William Shakespeare. Han Satset på å lære engelsk for å lese verkene hans på Men han latin, mytologi, originalspráket. syslet meget med græsk, historie og litteratur. Alle ble hans skrev Han små yndlingsfag. trage- dier og leste dem opp for søstrene, men de viste liten forståelse og til- lot seg å le av ham. Da ble han sint og lovte at han aldri skulle skrive en eneste linje for et så utaknemmelig publikum. Til alt hell for ettertiden ble det aldri noe av denne trusselen. Men skolen ga ham snart oppreisning. Richard vant første premie for en sørgesang over en avdød kamerat og diktet kom i avisen. VAREN 1827 fikk Rosilia, teaterengasjement i søsteren, et Praha. Hun tok med seg moren og yngste gutten fikk bo hos en skole- kamerat sjøl og skjøtte seg Richard så godt han kunne. som var bortskjemt og vant til å bli degget og Det gikk skolearbeidet hans planla en til Praha og 1827 dro han på fot-tur Det for med av søsken. tilbake Han mor med tur sommeren sammen med en venn. ble et strålende sommereventyr dem festet seg ved de mektige med glitrende snø i solskin- De toner vugget fjell net. hørte munter bjelleklang de stil- hvis seg inn i mørke skremmende het. veger og stier skogenes Grønnkledde lier med lands- og førte dem til byene hvor de kunne søke ly hvile for uvær og nattekulden så ørnene i deres flukt, fossene som Guttene maje- de gledet lot menneskene friluftsteater.Folk kledte ofte i nasjonaldrakter, og guttene og det manglet aldri verken drikke Så en dag var de stetiske seg inntrykk var 1 over dem fá av hvor smá naturens mektige Bøhmen landets et i seg vakre de var vennlige hjelpsomme mot mat eller der de for fram. fremme í Moldau et sølvbånd snodde seg gjen- den vakre byen ved lik nom landet og som kom langt fra som oppe i fjellene. Det ble stor glede ved gjensynet og mange trivelige dager i Praha. Skolen ble den rene ork for ham. Bare tankene var nokk for han var ikke det minste skoleglad mere ROSALIA reiste til Hamburg og moren og Richard dro heim til Leipzig hvor Richard begynte på Nikolai-skolen. Her ble det også så som sá med skoleiveren. Han leste historie, men bare dette fag- et førte aldri fram til studenter- eksamen. Når de trette leksene var unna gjort kom en hel haug med historiebøker fram pá — bordet. Sagn, sagaer, eventyr og store be- givenheter griper hans unge sjel og skjerper lesehungeren. Det blir et bredt felt og aften etter aften leser han så øynene svir. Talglys- ene blafrer, men gutten merker intet. Fagre visjoner, eventyrlig spenning, strålende glans fra forn- dagenes bragder stiger fram for |[—[[ [AA [[[ [f[ [| [[[[ÅÅÉÅ[ [[ÅA[ÅÉ[ÅÉ[ [|] [Å[ [||| | gang smale | 11. maí 19%£ hans indre. De greske, germanske og nordiske gude- og heltessun fanger ham helt inn i sin trylle krets. HAN leste om grekernes gi tro, deres seder og skikker, Hin gripes av det greske folkets ? mod høydene av datidens kultur og hvordan den ådes og går o til forfallets og fornedrelsens t * H kl under romerrikets herrevelde følger navngjetne statsmenn, tenkere, geniale kunstnere, í bårne menn og treller, helter og skurker. Athens visdom måtte tapt for det harde, tapre Sparta Ved han sammen for seg, alt det som stille ettertanke ser brennen og kyst tar himmelens Middelhavet blåviolette under sol over Hellas's fagre heltene var nok store, vakre, de hadde s og. Det ik hjertelaget er og dristige, men mange svakheter var alltid ubarmhjertigheten at stort hel ikke noe å heve til skyene. I d er vel germanske og nordiske mytologi er egenskapene meget tydelige: Mennene kan nok være modige dristigere, men det finnes nok og troskap lighet, ridderlighet sá. Finnes det onde egenskaper ligger de klare opp í dagen. RICHARD om som dreper dragen. Og om Wota Siegfr leser som drar til slag pá sin åttefotel hest Sleipner. Han kaster sverd over himmelhvælvinge Kampsignalene gjaller. Det bru i luften av vingede valkyrier. I ildner, lokker og kaller Wallh: stridbare menn til kamp og dø Tor slår med sin hammer. Lyn torden. All trollskap og onde v« flykter kes og Tyrs ondskap skal hevn« Bald ter redselssagne bort. L: Den lye, milde gode og dør ikke forgjeves. HØYT skim! gudenes oppe í skyene herlige bolig Walhall her metes alle de som faller kamp. Der tror de seg trygge, m« nå henger allerede trusselen ov hodene på dem. Walhall og jor: en går sin sikre undergang møte. Himmel og jord er dømt á forsvinne, havet går den sam: vei. Verdens ondskap er blitt f skje stor. Nornene som spinner nens tráð klipper den over. Gnis ene fra Siegfrieds bál ved Rhin verdensasken tenner Ygdrasil dermed brenner Walhalls borg Men snart kommer det en ! jord og himmel hvor gudene - menneskene skal føre en lys lykkelig tilværelse i evig fred - glede. Han leser videre om ridd: Tannåuser og den hellige Elis beth, om gralsridderne Parsifal Lohengrin, om Kong Heinrich - hertuginnen Elsa av Brabant Historien lærer ham om krig í fred, om personligheter og gjer inger. Han fár antipati og sympa og stoffet. lærer etterhvert á vurder (Famhald)