leygardagur 18. mai 1968síða 4

Nr. 38 Fridtjof Diesen: Sa stort et kall - - Richard Wagners liv og verk - (Framhald) MANGE ár finner vi alt dette som grunnlaget for hans ope- og verker ord, etter musikkdramaer i av og det ingen som aner noe om at en raer tilder toner. Ennå er ukjent skolegutt fra Leipzig bærer drømmer og Resul- slike Han og ves gaver i seg. fantaserer, han skriver ri- med alt det han leser. tatene av dette blandes sammen av kil- der i et kaller »Leubald og Adelaide«. Her dryp- per og spøkelser. personer i de fire slik at han lar dem gå igjen som ånder i fem- te og siste akt. Richard sitt verk til onkel Adolf Wagner, men i et uforståeligt monstrum Shakespeare og Goethe som arbeide som han blodet, mordere, hekser Det dør 42 første aktene, viste denne ble forskrekket over hva gutten her hadde rotet sammen. Onkelen måtte også bebreide seg sjøl. Hvorfor i allverden hadde han fortalt gutten så meget om litteratur og teater. MEN en ulykke kommer ikke ale- ne. Det ble også gitt bemerkninger om ham i karakterboken som ik- ke var meget oppløftende. Neder- laget som sørgespilldikter ga ham den fordel at han allerede så tid- lig ble klar over sitt dobbelt talent Han som han komponerte passende mu- trodde det hele ble bedre der sikk til sine arbeider. Dette ut- dyper han nærmere i sin sjølbio- grafi »Mein Leben«: »Sjøl om min familie dypt beklaget at jeg kas- ted bort så meget tid på mitt sørgespill og slått inn på et feil- spor så følte jeg alikevel en trøst i mitt indre. Jeg viste det som in- gen enná tenkte seg at alt ville bli bedre hvis jeg komponerte pas- sende musikk til teksten. Det ak- tet jeg nå å gjennomføre.« Ord og toner skulle være som to vakre søstre, utdype og utfylle hver- andre HANS første møte med musikk- teorien var ikke så oppmuntrende. Læreren var tørr og pedantisk En tykk bok om musikkteorien ga ham den rene avsk for regel tvangen På sin søster Rosalies | klaver fant han Beethovens >Ég mont«. Det heftet tok han og øvet flittig hver dag. Han ble en be geistret Beethoven-beundrer og sá »Jegerbruden« av Carl Maria von | Weber. Dette verket opplevde han | i Dresdener-operaen. Verken keiser | eller konge, men dirigent slik som von Weber Det var hans store ønskedrøm CARL MARIA von Weber kjente Richards mor og søstre Geyer hadde nytt mesterenstillit og ak-| telse. Wagner-døtrene framgang og karriere lå ham på sinnet og det hersket gjensidig sympati mellom | dem. Hver enc dag presis på slaget 17 vandret von Weber for- bi familien Wagners bolig. Av og | kort visit. Engang spurte han Ric- | en stor gevinst. hard hva han ville bli her i livet. Moren svarte at han syslet litt med den ret- musikk, talent i ningen trodde hun ikke pá. men noe I sitt stille sind tenkte gutten at den tyske inn- kunstnerkall. Og Richard dette møtet med en av musikkens største menn var til denne vielsen hans fra dagen arbeidet flittig og iherdig for á sikre sin Han vanskelig- og bare framtid. trosset hetene og tok Har fornøyelsesskyld. timer i klaver- spille Han og detal- systematisk gjennom og arbeider. violinspil. ville for sin vil komponere. Planmessig går »Jegerbruden« jert han senere flere Da de to døde, Weber i 1826 1827 sørget gutten av Beethovens store mestre og Beethoven i over dem som om de hadde vært han nærmeste familie. SÅ strømmer det toner i mot ham fra alle kanter. I Leipzig og Dres- | den får han alle sine ønsker opp- fylt. De beste orkestrer i Europa | gir konserter i disse byene både | titt og ofte. Det kom gjestespill | fra alle verdenshjørner. Store søs- ter Rosalia kom fra Hamburg og hennes trup oppførte Shakespeares »Kjøp- Goethes »Macbeth«, »Hamlet« og fra Venedig«, Aubers Marchners ikke opera mannen »Faust«, »Den stumme i Porticisi«, »Wampy- ren« og minst Beethovens eneste »Fidelio« med det daværende Tysklands største sanger Schrøder-Devri- Ric- | hards begeistring før henne kjente Hun inne, Wilhelmine enti i rollen som Leonore ingen grenser har vel sin del | i inspirasjonen til hans første stor- verk »Rienzi« hvor hun senere fikk alle | Den følsomme ynglingen fra Leip- nettopp í en av hovedrollene Allerede da hadde gutten en klippefast tro pá | seg sjøl. | I 1830 brøt julirevolusjonen ut i Frankrike. Kanonene ga ild, klok- | kene kallte folket til barikadene, | sinnene som i kok Revolusjons- | helten og frihetskjemperen La ette marsjerte i nasjonalgardens | første rekker under jubel og hyl- | dest. Trikolorene ble heist, de had de vunnet slaget og folkets gunst. | Men for hvor lenge? | SAMME ÁR tok Richard sin stu-! denteksamen. Det var grønnt Ivs| for universitetet. Han skrev seg | inn som stud. musicus Studenter tiden gikk rett livlig for seg Fristelsene var mange og de gikk | ofte utover studiene. Øl, lystige studenterviser, politiske diskusjo ner og stormende møter i stude tersamfunnet »Saxonia«, Skryt slagsmål og ennda farligere var duellene. De dyrket Bachus og Mars. Kortspill var også en yndet og ettertraktet fornøyelse. Det ble spillt om penger og dem hadde vel ikke Ric- en prøvde studentene for meget av. hard var av dem som både spillet og duellen, men slapp Han heldig unna i begge deler. til kom von Weber innom på en | slapp duelluftfordringen og sopte gammel skrev han musikk til 7 san ger i Goethes »Faust« dro søk. besatt et rikt eg varierende musikk | der reisen videre kom han til Mih- grunn av koøleraeris herjinger. hard kom seg hurtigst mulig bort fra dette ulykkelige stedet OG til Wien, livsgledens og musikkens som om Wienerne ikke gjorde an- net sorgløst sykdommer, ene ble i populæreste OSTALURIN Og dermed var det slutt pá utskeielsene. Han had- de fát sine lærepenger. Han ble ná en arbeidssom og pliktoppfyllende ung mann Hel- let fulgte ham. Richard fikk en meget dyktig lærer i Professor og Thomaskantor Teodor Weinlig. Det gikk framover i alle musikk- disipliner ved akademiet. Weinlig lærte sine studenter å arbeide sjøl- stendig. Et annet bud var grunn- dighet. Richard la fram sin før- ste C-dur — symfoni som ble fram ført i en Gevandhauskonsert. Den vakte anerkjennelse. Det store mu- sikkforlaget Breitkopf & Hiertel ga ut denne symfonien. 19 år | FAMILIEN fulgte med í hans framgang. Den ga ham oppmerksomt penger slík at han kunne reise til utlandet Hen til sin yndige for á studere videre. han mea'te Jenny Praha hvor venninde Raymond som han kjente fra sitt forrige be- | | | Den gyldne by ved Molduu liv med førsteklasses krefter. Un- rens hovedstad Brno (Briinn) hvor situasjonen var mørk og dyster på Ric- hvor var det bedre å reise enn På by overflaten så det alltid ut enn å spille, synge og danse omkring — familiedynastiet, | sorger eller død nár trylleviolinene | spilte opp. Strauss- tid kallt beste leger. Det var som landets | tok luften til det sin for de musikken rett ut a og | myntet dem gavmildt ut alle ville høre ville Fra kafeenes som på. Og keiserens militærorkestre tes ensembler hør mange en eller annen av Strauss-vals- ene. Guttene i gatene par Wiener-skog- plystret melodiene, forelskede sver- mende og nynnene 1] ukron- rike en. Ja, overalt hersket de ede konger í musikkens zig ble grepet av Wienerborgernes musikkmestre. ; ; Mange år etter ble Johan Strauss yngre en av Richard Wagners forkjempere forsvarer Wien. Var og Respekten og be- undringen gjensidig. ETTER Richard na Wieneroppholdet til for | vendte | Men | kommet | tilbake Leipzig alvor i blodet ham. Og fikk til å kontrakt med teatret i Wiirzburg i var uroen 1 hos broren, Al- | bert ham undertegne en | Baden. Han likte seg godt der og ble en dyktig dirigent og korled- | er, men noen stilling for framtiden | det ikke Der skrev han var sin | første opera »Die Feen«, et verk som ble oppført noen ganger og senere etter Wagners død i Miinc- | ansette hen bare engang. Verket var svakt, men farget av Wagners sans for dramatikk. Det var jo heller ikke praksis at verker av ukjente kom- ponister ble så hurtig tatt opp på spilleplanen i denne tiden. Lelst burde man ha gode forbinnelser også. I 1834 vendte den unge Richard Wagner tilbake til Leipzig igjen. Han ble medarbeider í det høyt musikktidsskriftet Tidsskriftet så kjente menn som teat- unge Tyskland« var ledet av ermannen Heinrich Laube og kom- ponisten Robert Schumann som Wagner satte meget høyt den gangen og regnet som den største LIVETS WAGNER Han kjempet og så få skjønte at RICHARD flakke det daglige brød kostbar tid kunstner matte vide om. for kaste bort fordi en ha må anstendige levevilkår for å skape sine verker. En tid var han kapellmester i den vesle byen Lauchstadt í Sasch- en. Vinteren 1835 fungerte han i den samme stilling ved teatret i Men dette foretagende Det spilleplanen full- »Liebesver- Magdeburg. på nød konkursens rand. var neppe at gjennomføres. sto med og kunne Wagner førte sin annen opera bot« (Kjærlighetsforbudet). Premi- Publikum etter gikk i glemmeboken. eren ble en fiasko. gad ikke hele se den. Og snart operaen forlovet I MAGDEBURG Wag- ner seg med skuespillerinnen Minna (Wilhelmine) Planer fra Dresden. Hun var fire år eldre enn ham og viste ham moderlig- Í >Det | 18. mai 1968 Beethoven. Senere ble Schu- mann en av Wagners motstandere etter I NA var Wagners brusende ung- domstid ubønnhørlig forbi. Han var vel beredt til kamp og ar- beide. Fra da av reiste han bare sporadisk tilbake til Leipzig. Det tok mange år før fødebyen aner- kjente sin støre sønn. Fru Musica kalte ham til virke i et ukjent land, barskt og koldt, hvor han | skulle herdes og prøves i livets stormer. Hans kall var gralsridd- erens i de mange kunstens templer Hans kamp ble kronet med seier i Í | het, vennlighet og forståelse. Men | Magdeburg var ikke noe blivende | sted for et forelsket par. Det ble | ingen kontrakt eller arbeide der. | I Berlin var det heller ingen mulig | heter. Så reiste de da til Kønigs- | berg i Østprøyssen hvor frøken | Minna fikk beskjeftigelse ved by- | teatret der. De flyttet dit, men | hennes gasje var verken til á leve | eller dø av. Richard komponerte, | men det han skrev hadde små sjanser til oppførelse | VEL, de giftet seg í den vesle | Tragheimer-kirken den 24 nov- | ember 1836. Senere gikk det opp | for dem begge hvilket skjebne- | svangert feiltrinn dette ekteskapet al Richard Wagner skrev 1 sin | sjølbiografi: »Jeg var forelsket og giftet meg | i et anfall av halstarrighet. Jeg | bekymret meg ikke det minste over at vi intet eide og vi falt | ned i den elendighet hvis vesen | er slik at tusener og atter tus- | ener mennesker går til grunne.« | KOMPONISTEN som senere | | brukte så mange og de beste har- moniene i sitt arbeide opplevde et | ende effektvirkninger i Festspillhuset på den grønne høy- den i Bayreuth til moll. Hans onkel Adolf Wag- ner døde. Den elste, beundrede søsteren Rosalia ble revet bort etter et kort ekteskap med den lovende forfatteren Oswald Mar- bach. Sá undrer vi oss om ikke den senere sá store komponisten har hatt sin mor og søstre i tankene han tegnet kvinneskikkelsene í når de betydelige sine store musikkdramaer? FRU MINNA Kønigsberg og dro heim til Dres- forlot sin mann i den sammen med en kjøpman som fikk henne i sitt garn ved penge- nes hjelp. Wagner reiste etter og tilga henne. Han var blitt musikk- direktør ved Nasjonalteatret i Riga. Den latviske hovedstaden lá inne í bukta med samme navn. Byen var preget av vesterlandsk kultur og et av pustehullene ut mot verden for det zaristiske Russland. = Kultursentret Riga í Latvia eller Lettland som det og- sá nevnes trengte en kapellmester som kunne sine ting. Richard Wagner var en av de best kvali- serte. Alt dengang hadde han det motto at kun det beste var godt nok. Han stilte strenge krav til seg sjøl og sine medarbeidere. Í Riga komponerte han en hymne til zaren, en romanse og balladen »Der Tannenbaum«. På sin leting etter stoff til et storverk kom han over den engelske dikter Edvard Buivers (senere Lord Lyttons) bok »Rienzi«, som hand'et om den siste frihetshelten »Rienzi«, rom- ersk folketribun som går til grunne folkemakt i velde i i sin kalp for steden for få manns det romerske imperium intrigene og renke | spillet fører ham og hans søster Irene, som følger ham trofast. i | døden i flammehavet i Roms Colloseum Dette var dramatisk stoff som i røn In rep den unge dikterkomponist og han skrev snart ut teksten til verk- et. Spennende og fangande Mu- | sikken í dramaet bød enná ikke på noe nytt og revolusjonerende Det er ennå den fransk-italienske | retningen som gjør seg gjeldende Men hans sprudlende — vitalitet. hans senere så praktfulle gnistr miassescen- criene og masse-opptogene er ikke | til á ta feil av. Det er intens glød | i tonehavet og en betakende flukt over handlingene Men det er også åpenbare svakheter í hans første gjennombruddsdramaer. Den ekteskap som ble et eneste langt unge tonedikteren må få vekk det mareritt. Det var intet under at | overlessede og svulstige í arbeid- nød, lidelser, sorger, skuffelser og | et. ; barnløshet skapte tragedier for to | |så vidt forskjellige mennesker. | DET nyttet ikke hvor dyktig Andre begivenheter bidro også til å stemme den unge kunstners sinn Wagner var i Riga. Han fikk snart sterke motstandere også. Teater- [mt —— ——osed|e…———…5=—=|— ——————y—|——8Æ—Æ€$7vØU———…———u——…—em————————— d o d n ig d SK si »