leygardagur 1. juni 1968síða 4

Nr. 42 Fridtjof Diesen: SSRS SOSIALURIN Så stort et kall - - Richard Wagners liv og verk - (Framhald). ST F, å SN Paris! - Fra nød til triumf! PARIS! Du forløsende ord for enhver kunstner som vil nå et mål verdensformat. Du kunstens Vi betror til deg og legger våre sorger og bekymr- av er metropol. Oss inger í dine hender. Vi kommer til deg som kunstens utvalgte, til be- rikelse av din ånd og skjønhet for at du skal gi kunstverkene til gavn menneskeheten. Men tro meg! ikke bare i konsertsalene at Nei! for Det er musikkerne når berømmelsen. elegansens Ac synes nytteløst å vinne hvis og dertil fullkommen u Det skjer kun i salonger B. Det innpass der talent hos fyrst ler et jent. Paris kunst for kunstneren bare er anno kunstens skyld. Kunsten skal ti Om sult 1840 godtar ingen er en vare klingende skaper som gjøres om mynt kunstneren som verket i og elendighet, eller blir syk og dør spiller ingen rolle. | fall får han et beskjedent honorar så er man ferdig med det! I beste ir SÅ er det moten da! Den må følges. Men det er ikke alltid det passer kunstneren. Han vil ha fri. het til å følge sitt hjertes stemme Men penger er og betyr makt. Pa- rolene må følges! Uten anbefaling av en adelsmann, en stormann í finanskretsen nytter det ikke á komme til tops í Paris's kunstner- verden DESTO værre má det fortone seg for en ung mann av Richard Wagners støpning. Han vil være sjølstendig og holde på sin sole- klare rett som kunstner. Den første tiden under hans Pariser-opphold slo det ham at intet i grunnen kunne fange hans interesser. Her var det ingen dybde, bare glitrende 1 > - af r H i glans og preg af overflatens mindre verdifulle ytre intime | | | | | | | | | RICHARD WAGNER var kom- met til Paris m opptimist. Han reiste derfra som en moden mann, herdet gjennom alle vanskene og fyllt av mindre (tro pá Paris's guddommelighet og kunstforståelse Han og fru Minna fant sitt bo sted i et fattigkvarter. Dagene gikk | med til nvandringer i byens salonger, til folk med formuer og innflytelser. Han måtte bite i seg stoltheten og krenkelsene. Wagner? hvem var dei? Det var så mange som hete Wagner. Navnet | sa dem intet. Det nyttet lite at han henviste til komponisten Meyer- beer og andre Men plutselig lysnet det. Wagner undertegnet en kontrakt med et teater. Snart etter gikk det konkurs. For i det hele tatt å eksistere måtte Wagner ty til å arrangere uttog av andres verker, skrive revyer og lage musikk til sirkusforestillinger, skrive noter og utføre det vi kaller »negerarbeid- er«. | hadde | kunnskaper | at det NÅ skulle vi tro at slíkt ar- beide av formidlende art ville kue hans skapende arbeider. Men, nei! Han fikk heller ta pennen i sin hånd. Han skrev noveller. Ut- merkede litterære arbeider om en tysk kunstner i Paris, om en lyk- kelig aften og om en pilgrimsferd til Beethoven. Hans navn ble kjent i den tyske kolonien i Paris. En rekke landsmenn sluttet opp om Wagner. Han ble snart midtpunk- tet. De delte snart både godt og ondt med hverandre. En av disse trofaste, maleren Friedrich Pecht skriver i sine erindringer om Wag- ner: »JEG ser ham for meg hvorledes han likesom sprutet ild og syntes å rive en her verden med seg. Alt han foretok seg hadde alt sam- men den edle karakter som han forstå å bevare under alle hans heftige utbrudd ev fortettet liden- skap. Jeg kjenner absolutt ingen kunstner for hvem kunstverket var ganske som han sjøl. Vi unge tys- tiltrukket følte kere følte oss hans og medlidenhet med ham og hans fru- elskverdighet. Vi like kirkerotter. trøstet var ikke Pecht av inntelligens den dypeste alle Vi alene es var fattige som ham med at vi om å tro på ham.« var impo- nert over Wagners musikalske kunnskaper og skriver videre: »Det var ubegripelig at en så ung mann så stor kjennskap til mestre italienerne Palestrina og Per- Takket fikk Sebastian som golese. være ham jeg om Johan | Bach. Han oppholdt seg u-opphør- lig med Glucks og Havdens tone- og Salz- Oss malerier, Mozarts ulykkelige og Wien. genialitet hans opphold í Han franskmennenes musikalske Lully, Boiel- talte han yndlingskomponister og burg fortalte om ciendommeligheter, diesu og Aubér. Så om sine Maria Merdelssohns Alt med á slíkt for von Webes folkelig kunst og sirlige skildret enkelte slik plastisk kr preget 1 y saiong- musik. dette han for oss synge melodier liv, alltid med et aft seg inn i vår hukommelse.« Pa- de JA. for de fattige kunstnere i ris Val alltid Alle i mørket »Wagnerkvellene« til velkommen noe så fram med forventning Et Hjertelaget v var lyspunkt ar í orden de delte matsmulene med hver- det besok nár andre. kom rett til Fra Tyskland ofte håndverksgeseller på Paris under deres vandring. ØKONOMIEN hva enn han tok Fru Wag- ner gikk og brensel, sopp og ville bær for i det var like dårlig på seg ut i skogene samlet hele å eksistere. Kjøpmennene ga Ja, opp- levde så gar gjeldsfengs'et i denne ingen kreditter mere. de Carl | | og lokker | tiver som sl tiden. Men de gikk aldri til bunns. Livet gikk takket være det grovarbeide Wagner på tok seg. Og han maktet fullføringen av opera- en »Rienzi«. Dette begeistrede helte-epos sto i den skjæreste mot- setning til skaperens daglige kamp for tilværelsen. Arbeidet ble alike- vel hans hjelp og trøst. Andre mennesker ville kanskje ha gátt trett for lenge siden. Han oppsøkte store menn som Franz Lizt og Hec tor Berlioz, samt dikteren Heinrich Heine, men det ga ingen resultater. videre SÁ ble det da omsider nyttårs- kvellen 1840. Vi gir igjen ordet til Friedrich Pecht: »Noen av oss, Wagners venner fikk i stand en sammenkomst i Wagners heim. Maleren Kietz hadde med seg drikkevarer, andre venner sørget for lekre retter. Fru Wagner var hun glad overrasket da åpnet og døren for vennene. Mesteren sjøl ble forvandlet med en stålfjærs lethet. Glemt var Hans som og spratt opp humor- og til á gjøre vitsene morsommere. Pá 24 opp pá en stol og holdt en glimrende han dagens bekymringer. istiske sans var uuttømmelig hans Sacshen-dialekt bidro enna slaget sprang Wagner improvisert tale på vers hvor sammenliknet vår elendige fortid og nåtid med den strålende fram- tid Det fra hans leber, åndrikt og flytende. ikke ere har prestert noe lignende, men fikk som ventet oss. sprudlet Jeg vet noe om Wagner sen- Vi aldri mere oppleve dettex. MUSIKKEN sang í Norge dukket ned ham. Erin- fra Han 1rin i dringene opp í ham teamene, men hadde intet på Hvilken nist uten verktøy! instrument til å En Hvem ironi! kompo- kan tenke seg en skomaker uten lær og t yl eller en skredder uten nål og tråd? NÅR sá et klaver står i stua, så | mangler han den nødvendige gnisten som må til. Alltid noe il! vegen. De trykkende omgivelsene, nervøsiteten og tungsinnet som sig- er inn over ham. Han ser lenge på de hvite sorte og tangentene. Han setter får flinke fingrene til å har en dragende makt. seg ned. Og plutselig han de rappe strøm- me av lette og lekende toner, akku rat som snøfnugg, han fantaserer fram melodier mo- att motivene og av lynet. Han gjen- to opp Med han »Den tar de nye engang, Han støyende. ganger , tre ganger, farer glad, syngende og skrev til fine, sirlige notetegn sangene ned i partituret flyvende Hollender« som vokste fra dag til dag prøve | De | LA OSS se litt nærmere på »Den flyvende Hollender«. — I denne andre av Wagners kjente operaer ideen, det bærende grunnlaget det sentrale punktet. Alle festlige arrangementer, masseopptog, bal- letter og praktutstyr er sløyfet ut- den stilen som verket overlast er romantiske preger lider noen av den grunn. — en at DEN norske skipperen Dalland har sekt nødhavn i en lun vik langt inne í en norsk fjord. Et fremmed skip seiler inn í samme fjorden og kaster anker ved siden av Dallands skip. Skipperen taler med den fremmede. Han ser dyster ut. Dalland den fred- og hemmelighetsfull snart at det verdensomseileren gár navnet Den flyvende Holl- ender, mannen som er fordømt til å seile hvileløst rundt på hav untatt hvert sjuende år. forstår er løse som under alle TILFELLET vil at Senta, Dal- lands vakre datter blir forelsket i den ulykkelige hollenderen. Hun har slik medlidenhet ham hun forlovede Erik. I hun døden. med at svikter sin sin herlige ballade den fredløse troskap sverger inntil HOLLENDEREN frir til Senta og får hennes ja. Forlovelsen feir- es med en stor fest. Erik bebreider sin forlovede for hennes utroskap og trygler henne om fortsatt kjær- lighet. Hollenderen nå at hun har brutt sitt ord til ham. Han bort. Senta styrter seg i havet med ropet: »Se, forstår gir ordre til å seile jeg er deg trofast inntil dóden!'< — I et forklaret lys stiger Hollenderen og Senta opp av havet og forsvin- opp i Benta ved offerdød ner skyene. har sin frelst Hollenderen fra hans forbannelse. HANDLINGENE í fore- gár framstillerens sinn i det ytre. Hollenderen gir uttrykk verket mere i enn for hele sin skjepne, sin smerte og sine lidelser i det Wagnerske tone- tolker inderlig de maleri. Senta følelser hun har for den ulykksal- | ige sjøfarer sin kjærlighet. WAGNER forstår allerede pá dette tidspunkt at orkestret har store muligheter og han nytter det stadig bedre og bedre. Den ov- erordentlige fine, malende skild- ringen av havet í ouverturen bring forteller musikk- er et konsentrert hele og meget om den kommæde dramatikkeren. Kjærligheten og for blir grunn-motivene, Wagnr i sin ledemotiv ikke begynte løsningen hovedtankene som stadig kommer tilbake til teknikk. Det merkelig at Wagner var derfor så sitt reformverk nettopp i Paris. Hvor ofte hadde hann ikke kritisert den LESIÐ SOSIALIN 1. juni 1968 ————————————————————øv8"w—Wiii— fransk-italienske operamusikkstilen. Hvorfor skal tekstbøkene alltid handle om det samme emne og ordet spille en underordnet rolle. Det er bare det sydlandske tempe- rement og den lett brennbare kjær- ligheten som det synges om pluss sjalusi- og mordhandlinger. Hand- lingene lodder ikke dypt. Musikk- en dominerer og bærer det hele Alle de skjønne og smektende ari- ene og de prektige fargeglødende dekorasjonene settes í skyggen. Ordet kommer ikke til sin rett. Orkestret har overtaket, sangeren blir aldri ferdig. Hvorfor setter ikke orkestret inn der hvor ord og mimikk kommer til kort? In- strumentene kan jo gi uttrykk for alt. De kan juble, gråte og klage. Hvorfor finnes ikke ledemo- rød tråd karaktiserer le, tiver som løper lik en gjennom hele handlingene og de opptredende og gjør det lettere å vinne forståelse - Ja, hvorfor løp- verket, hos publikum? er det hele ikke sammen i et hele, i et like samvirke av ord, toner og bilder hvor underordnet, intet var men side-ordnet? — DE gamle grekerne viste vegen Gluck førte det videre og Wagner førte verket til en lykkelig avslut- ning. Han satte tid og krefter inn for á løse problemene som ble mange etter som han tenkte pá dem. SJU UKERS intenst arbeide! — Så var musikken til »den flyvende hollender« ferdig. På det ferdige partituret skrev Wagner: »I natt og utlendighet.« »Per aspera ad astra«. Gud gi det! R. W. 13. september 1841. hadde intet til overs Paris. Det var ikke noen drømmenes by for ham mere. WAGNER for kunstlivet i Det eneste som fant nåde for hans kritikk Beethovens-konserter. var Pariser-konservatoriets Han sendte sine to ferdige verker til Berlin og Dresden, til Miinchen og Leipzig. sendte verkene retur, takk til oppføre De to sistnevnte byer Dres- og flyv- slutt- men den sa ja, »Rienzi« »Den slik Berlin ville ende Hollender«. Ja, et tre sulteår i Paris ET LYKKELIG heim til Tyskland PAR Det var vår og De bie rørt til Wartburg for første vendte det lå håp i luften tårer da de så gang, den borgen som senere | skulle spille en slík dramatisk rolle i Wagners liv, slik det i for- | dums tid var for Martin Luther. På vegen hadde de også blitt dypt beveget over synet av den mekt- ige elva Rhinen. Og de har de vel aldri vært ene om. (Framhald). Vit hava altíð á goymslu alt tilfar tíl DEMICH TIf. 1072 - Tórshavn blikksmíð sanitet hitaverk Verdur seat uin alt landid