leygardagur 8. juni 1968síða 4

Nr. 44 Fridtjof Diesen: SOSIALURIN Sá stort et kall - - Richard Wag (Framhald). Dresden 1842 MERKELIG nok var det mange gode venner som ventet pá Ric- hard Wagner ved heimkomsten til Dresden. I første rekke hans nær- meste, mor og søsken, men også de kunstnere som skulle samar- beide med hám. De hadde jo hørt litt av hvert om den nye dikter- komponisten. Ryktene fortalte om hans store krav til de kunstneriske prestasjonene. Han (forlangte det beste og atter det beste. Men så kom og spenningen ble utløst. Han viste seg fra den beste side, men var uvanlig energisk og det gikk| godt på grunn av første klasses kunstnere. I en av de kvinnelige hovedrollene til »Rienzi« hadde han engasjert sin ungdoms ideal, sjølveste fru Wilhelmine Schrøeder- Deverient. SÁ kom merkedagen. Den 20. ok- tober 1842. Alle plasser er opptatt Mange stå. Så stor publikumsinnte- resse hadde det aldri vært i ope- raen før. Alt tydet på suksess. ALLEREDE etter første akt val det klart at slik furøre hadde ingen komponist í denne kunstkresne by- Spenningen og be- akt. en opplevd før for hver kvellen Forestillingen geistringen Klokken 23 forlatt steg om hadde gen operaen vart í seks bare korte akt begeistring hadde timer, av- Etter publikum Orkestret, brutt av pauser femte og siste elle-ville var av krefter sanger- kallt fan- og mesteren sjøl ble fram gang pá gang. Leve-rop. farer blomsterkurver fylte og I Dresdernc SCC- nen ellers så nøkterne, reser- verte ga ga seg over på nåde « unåde g Komponisten følt sult nød glemte ikke sine gamle venner Helst som i tre lange år hadde ut- lendigheten på kroppen i og vært skri- i Paris skulle de ha der, alle sammen Wagner ver »Oppførelsen av »Rienze« var henrivende skjønn Tichatschek Devrient sang herlig henri- vakkert og vende, sá som aldri for Triumf! Triumf! Kjære venner! Dagen er opprunnet. Den skal lyse foran dere! Jeg | er altfor lykkelig, skrev fru Min na Wagner til sin svigerinne í Paris FA DRESDNERE hadde bekymret seg om deres bysbarn i Paris. I nød og vansker vil få kjennes ved en fattig mann utenom noe få og trofaste venner. I Paris måtte Wag- ner flytte fra sted til sted i fattig- flytter han kvarterene I Dresden inn i en herskapelig villa. Í Paris fikk han gjeldsfengsel. I Dresden | får han den kreditt han ønsker. Alt ble lettere etter Rienzi-seieren Rienzi går for fulle hus over hele Tyskland. | | BR | Wagner drama | tellingen ners liv og verk - - 1849 EN GANG hadde sjølveste Franz I sen som i en årrekke la Europa for Nå kom Liszt ham han oppsøkt zt klavervirituo- sinne fødder. til møte. Liszt ved på menn hadde vært tilstede »Rienzi« premieren de talefot som resten av livet skulle få så stor og nå med hverandre, disse betydning for hverandre og for musikklivets framtid. Liszt var sta- dig pá reisefot fra han var vidun- derbarn. Han kunstner som at geni en religiøst preget mann som viste var en viste Han var forplikter. at det hjalp lite med store, tomme ord hvis det ikke fulgte handling med. Det store hjertelaget hans ble viden kjent og et hans karak- | tertrekk. av > 1843 den før- »Den DEN oppførelse januar fant ste av flyvende | Berliner-operaen. ikke | hans | på noe hollender« sted i Men det dystre verket virket folk mátte at Wagners som tid sá fengende pá Folk forstå »Rienzi«. ha til Nýtt í seg á her var det gjære. musikkdra- matiske reformverk sto foran sin begynnelse | måned etter den ble Riichard Wag kongelig kapell- Vi en stor AKKURAT en 1843, til Dresdener-operaen. fátt og all til de glupske kreditorene í og Lykken til Ostra-alleen. februar ner utnevnt ved at vakker bopel mester har hørt han hadde og betalt gjeld ble Paris. smilte Han i ly av store trær. Wagner var na- rik- er klart Riga ham bodde i turligvis en stor bokelsker, en tig Det at han kjøpte mange bøker Men omsider store samling- bokorm vil vi si. og da særlig klassiske bok i en fikk så stor betydning for ham neppe noen | den som Jacob Grimms tyske mytologi ! Jacob var en av de to brødrene | som samlet de tyske eventyrene. | Wilhelm. dette Den annen hete For var overveldende stoff. I ord, bilder ville i han skape et kjempemessig musikk toner og Først mange år etter kom det veldige drama »Nibelungen- ringen« med forspillet »Rhingull- tre andre og er det mektige krefter i sving, for- et« de «Valkyrien«, Her og »Siegfried« »Ragnarok« om våre forfedres gude- tro, mennesker, om godt og ondt. RICHARD noe betenkt da han let Dresden. WAGNER nok tok i kal- kongelig kapellmester i Weber, enken etter den store tyske kompo Carl Maria Weber og Wagner hadde inntrengende var mot som Fru Caroline von nisten von fru bedt ham om det. Wagner var lite egnet for á »henge i klokkestreng- en« í en bestemt kontortid el. Prøver, nerveslitt og mas stjal tida fra ham når det gjaldt skapende hadde han da en hund og høve til stadige var noenlunde en rekke la spesiell Men nå heim, en hage, en arbeide. en boksamling med utvidelser. Framtida trygg. Han mønsterforestillinger oppførte og kjærrlighet i arbeidet for sitt ung- von Webers verker. doms ideal Det og »Jegerbruden«. var »Oberon«, »Eryanthe« De klang alltid og vakkert. Han hadde nå von Webers taktstokk og Det forpliktet til å sørge for at vennen fikk hvile så ekte, varmt orkester. ham bl.a. i sitt eget lands jord i det han var bisatt i London. Wagner kompo nerte sørgemusikken og sørget for ført tilbake til holdt også at urnen ble Dres- den. Wagner minne- talen og sa: »Aldri har en tysk musikker lev et som du! Hvor enn ditt geni | førte deg rundt i de fjerne fanta- siers land er du bunnet til det tyske folks hjerter med tusener fine | tráder. Du gledet deg og grát som t 'eventyr. la rettferdighet et barn som gripes Se, bli franskmannen av e nå vil engelskmannen deg gjenstand for se vil beundre deg men ære deg det kan bare tysker- en fordi du er en skjønn dag av hans liv, en varm hans stykke har dråpe av hans til skal blod, et av hjerte. lov dadle at Hvem derfor á oss for at vi vil du hvile i vår elskede jord?« I de dager var det ingen kunst- »Tonogebyr« at nerrettigheter eller som vi sier. Wagner fot Weber fikk hennes verker sørget fru von de honorarer hun Wag- for av manns som rettmessig burde ha krav på ner der langt for ut sin tid! var FRAMTIDEN takksamhet til Wagner for den mektige kunst- vil stå i neriske utfoldelse han drev i 1840- årene. Hans kantate »Apostlenes kjærlighetsmåltid« — vakte enorm oppsikt og fikk en storslagen framførelse av et kjempekor pá 1200 sangere og et 100 manns or- kester i en av Dresdens kirker Ved monumentet over den avdøde kongen Friedrich August av Sach- sen skrev Wagner høytidsmusikken. H.M. Kongen av Sachen og det høyere aristokratiet så på Wagners virksomhet med netlatende vel- vilje. Wagner der í mot foraktet i sitt indre de høye herrene for deres påtatte kulturinteresser og den servile holdningen innen hoff- staten. Wagner mente at kunsten måtte ut til folket, men det gikk ár-tier før man var så langt. VED sitt tok Wagner nå fatt på sit siden av faste arbeide t tredje storverk, beretningene ridder og sangerkrigen pá borgen Wartburg í Thúringen. Han arbeidet sá í herdig pá dette verk om Tannhiåuser for han trodde seg død før det ble ferdig. Jeg var, skriver han, virke- lig glad da det siste notetegnet var satt på papiret, I finner »Tannhiåuser« vi meget forteller om Wagner sjøl. som »Ikke bare lyst ligger på hjertet etter glede kommer smerte!< I et hvert er det retninger som iører en uopphørlig kamp om herredømmet over sjel- Den ene streber oppad mot lyset, mot høye, idielle og edle mål og den andre som frister og faller for nytelsen og det erot- iske menneske to en. rene, begjær i kjærlighetens sanse- rus. Tannháuser står i sentral posi sion overfor de sterke kreftene i menneskenaturen. Den hellige jom- fru Elisabeth elsker med hele sitt rene hjerte, på den andre siden holdes han i bann av Venus i Tannháuser má lutre sin sjæl í kamp og prov- han blir til slutt klar over at Elisabeths kjær- lighet hadde mest Tannháuser Tiden í Tannháuser hennes ríke. elser, í lidelser, men var den som vært verdifull. angrer, men det er for sent. fru Venus's armer har vært bortkastet og tom. I borgen Wartburgs strål- holder ridderne Det er ende riddersal en sang-konkurranse. er kjærlig- pris hovedtemaet, og opphøyede Tannhåuser hetans som den rene kjærlig- heten. som enná er innfanget av stemningen í frul Venus's rike utfordrer de andre ridderne med á synge kjærligheten slik han har opplevet den. Det | er en handling som er uhørt il disse hallene. Tannhiåuser blir ut- støtt av ridderskapet og paven lyser ham i bann. Dypt nedbrutt | begynner Tannháøuser sin botsgang | 1 til Roma for å få pavens tilgivelse. I mellomtiden dør Elisabeth og | gjennom dette offer får ridderen | Guds tilgivelse, men paven venter | til det kommer grønne blade på | pavens stav. | NÁ tar Wagner skrittet fullt ut.| Fannhåuser er et brudd med den | gjengse opera-stilen. »Dette er min | »Tannhiuser« en tysker fra øverst til nederst. Måtte han få plass i| alle mine > landsmenns hjerter.« Men det gikk mange år før verket | fulgt fikk sítt store gjennombrudd (»Tannhåuser« ble gitt pá den norske operaen i 1965, alltid fulle hus. | | DEN 19. oktober 1845 fikk verket | sin første oppførelse i Dresden. | Salen var fyllt av et stort og for- | ventningsfullt publikum. Orkestret | glimrende, nydelige scenehilder. Mesteren var reggisør. Wagners niese, den begavede Johanne Wag- ner, debuterte som Elisabeth med sin deilige mezzo-sopran. Wagner dirigerte og andre i hovedrollene | Schrøeder- Mitter- var den før nevnte fru Devrient, Tichatchek og wiirtzer. MEN kritikerne verket føltes fremmed for og publikum LA biter smake- Wag- ta med kritikken del oss derfor noen av ble til som ner etter premieren. ' syntes ITALIENERNE Wagners musikk var for meget larm. at »Tannhåuser« øyeBlikke, timer Rossini var syntes noen vakre men Fransk- | ikke fantes En noen forferdelige mennene fant ut at det melodier i at lirekassene! operaen! musikken annen skrev var moden for »Dresdener let egne Abend-zeitung« dad- fordi Dette ham sine og kompo- Wagner han laget tekster. galt svekkende for Verket kjedelig og var som nist. hadde ingen framtid, det er ensformig, en sykelig kromatikk komposisjon, Alle í elendig hyle- 0.5.Y 8. juni 1968 koret kastet seg over »Tannhiåuser« med å si at Wagner-musikken var den rene tukthusstraff. Julien Schmidt skrev at bare magikkere og sjarlataner kan »resters noe så overspent og fantastisk. Speidel skrev at Wagner var en virkelig- hetens behendige ape! — Robert Schumann som sjøl var en stor komponist frakjente Wagner ett hvert talent. Han er ingen god musikker. Han manglet form og velklang. Han var en dilletant, musikkens Marat og Miinchhausen. En ord psykiatriker ville også ha et med i laget. Sinnsykelægen Purschmann synes at det gikk mest ut måtte Alt- hørenervene tykke for meget støy! over som skipstau. 1) være sá som DET ikke noe godt á si om verket. Men det ikke sviktet: og hans medarbeidere. ikke lokke var mange som hadde fantes en Franz Liszt Han lot luner. venn som seg av mote- Wagner var nede í en belgedal Det ble dyrt for ham á represent- ere og en søknad om Større gasje ble avvist teatrets mektige ind- ham penger, men de strakk ikke til. Og av endant. Fru Devrient lånte så fulgte en periode av motvilje og Det søkte Beethovens Der hente fri- hadde han musikk. og krefter motgang. var da til det hen var trøst å Beethovens mektige hymne til heten »Egmont«-ouvertiire til opp i ham kunstnerkallet. Beet- hårde Paris- oppe ufor- 9 (3114 lyste de og i arbeidet hoven erårene nå sto han midt med Beethovens odé til Verket konserter den pá lignelige gleden, kronen fant sted í taktstokk. Det er her komponisten tar en av Tysk diktere hjelp: symfoni. ble række Dresden som under hans største Friedrich til lands Schiller »Freude schøne Gøtterfurken Tochter aus Elysium! wir betreten feuertrunken Himmelische, dein Heiligtuml« Så lyser det fra en bedre og mer forsonende verden: »Seid umsch- lungen, Millionen! Diesen kuss der ganzen Welt!« »Over nattens stjerneskjær bor en far som alt førsøner.« Dette var Beethovens (tro på menneskene og framtida. Rent kunstnerisk lá Wagners konsert- rekke ikke ham på toppen, men de bedret hans økonomi. Legen ikke kunne ga arbeide, lese Nei, til landet råd: Intet eller skrive! nød gå tok Grimms fortell- »Lohen- et Par tok til Wagner han reise på og turer í skog og mark. Ja, han bok ingene det og for med seg. Her var »Parsifal« stoff om Det dramaer grin« var ul. Skisseringen Feksten var snart ferdig. skrev meget formulerte lett hurtig og og versene ledig. BERETNINGEN forteller at om det Lohengrin om var Josef av samlet fikk englene Gralsriket og ar Arimetia som blod noen dråper til hvor av Jesu og å bringe dem til de kunne hel. ble for gjøre mirakler brede syke. Hvert eneste til jorden kraft til den slottet í Gralsrik- vakt det sendt en due å bringe fornyelsens hellige kalk Her på et. holder gralsridderne 1) Kritikker-sitatene hentet Ludwig Hartmanns bok er fra »Tann- håuser« utgitt på Bertlings for- lag i Dresden 1895.