leygardagur 15. juni 1968síða 4

Nr. 46 Fridtjof Diesen: Sa stort et kall - - Richard Wagners liv og verk - (Framhald) DET er så underlig at Wagner; makter å arbeide under alle mul- ige og umulige forhold tiltross for at det innderste í ham roper etter skjønnhet og harmoni. I februar 1848 mistet han sin mor i Leipzig. Forholdet mellom mor og sønn hadde alltid vært det all- er beste. I 1835 skrev han dette inderlige brevet til henne: »Jeg tenker alltid på deg med kjærlighet Akk, står ikke en mors kjærlighet ov- ikke til slik som den inderligste og dypeste følelse. hvor høyt alt! Jeg hører vel alltid talt øyeblikket kjenner det í Du kjenne er dem som har man for sitt lært å hjerte skulle vel meg for å se det side, mor, følelser blir fra en ømmere men mine de samme Når føler jeg er langt borte fra deg taknemmelighet Hvor talt jeg stor kjærlighet. ikke ha skrevet til tonefall over for din meget skulle jeg med deg og ha deg i en forelskets dypeste elskede.« I et annet til til sin fødselsdagsbrev moren det videre: be- fulle gledet Når myke »Jeg føler oite sa klemt lykke í meg meg og når sjelden den mitt arbeide, Jeg over synet av naturen den de en jeg kaster meg ned på mosen når jeg kan se slanke liten jeg dryp- horc da mole, grønne trær og triller føler til fugl slå sine meg underlig da per ofte tårene og jeg rekker deg min hånd sier: »Gud og beskytte deg, du gode gamle mor!'« « ETTER død ble kløften i søskenflokken De seg hard Wagner lille unntakelser í nor! ens større. Søstrene ble velstående ikke Men godt gifte svogrene Ric- Clara bekymret stort om søstrene Cesilie dannet hed- og søster erlige familiekretsen. MED nye nådde Wag- kunstneriske karakter- »Lohengrin« ner høyder i sin streben. Hans ypperlige tegninger, den stilrene og nyans- erte musikken, Lohengrin i sin skikkelse erjordiske god, ridder av ære, tanker edel og en tapper, uten svikefulle renker og mot- av ekte- Ortrud. ducblid og den skarpe motsetning og parten som representerees parret Felramund Elsa og troskyldig opp herre og yndig, Kong en som er nalIv, Heinrich og tapt sterk gir for den strenge rettferdighets klare er risset som myndig som bare dom. Høvisk og verdig. Wagner ville sette opp verket på spille- planen så hurtig som mulig Men skjebnens uransakelige veg- er hadde lagt hindringer i vegen Det ble ikke dikterkomponisten sjøl som kom til å holde verket over dåpen denne gangen. De siste årene i 1840-tiene skulle fá en mere dramatisk utgang enn Wag- ner trodde. Men det skal vi ta opp igjen senere Fra 1845— 1848 gjorde Wagner flere utkast til store | kulturliv. ha | verker: Et sagn fra verdenshistori- en om »Friederich« og »Jesus fra Nazareth«. Først i 1877 kom noen av hans religiøse tanker fra disse skissene inn i hans storverk »Par- sifal«. ÅRENE 1848—1849 kann kalles Europas røde år. Paris signaliserte de nye tonene i tiden. Kamp og uro, De første spede spirene til demokrati banket på dørene. Fra by til by over det europeiske fast- | landet gikk budskapet om menn- eskerettighetene og folkemakt. Fyrstehusene så sin eksistens truet. Og når slikt skjer setter borger- skapet alltid troppene inn for å slå ned folkets krav om makt og | innflytelse i landenes styre og stell. I Wien, Berlin og Dresden var det ingen som ville se sín still ing í samfunnet beskåret innen fyrstenes klan. DEN 3. mai 1849 nádde revolu- | sjonsbølgen Dresden Den kom ikke uventet. Men oppstander ell | er det farlige ord revolusjon ut- heter | folder seg spontant. Sachsens konge måtte tilkalle preyssiske tropper til hjelp. Richard Wagner hadde fátt mange venner blandt de revolusjonere. En av dem hete Michael Bakunin. Han var anar- kist og en meget etterstrebt revolu sjonær, en av de farligste í Euro- pa. I heimlandet, Russland, var | han fredløs. Han var høyt begavet og en fryktløs mann. Han var ov | | mild, | | meget musikalsk også og oppholdt seg forkledt í konsertsalen nár Wagner dirigerte Beethovens 9 symfoni. WAGNER viste heller ingen frykt og hadde sine meningers mod Men det var ikke sá meget a politiske grunner at Wagner ble innfanget a revolusjonsbølgen, Han så bare et middel til å gi kunsten et høyere plan og fremme kunstnernes kår i samfunnsutvikl- ingen. Han hadde ikke fått noen ansvarlige myndigheter med pá sine reformplaner for et nasjonal- teater til langende Han arbeidet for pensjoner Men slíkt tydet frekkhet Han tenkte daværende kunstnerene. for- pá eller galskap langt forut for det Tysklands snob- klasseforskjell Han beri, forfengelighet, og fyrstenes urettferdighet, og Mange av avskydde pomp og trodde fak- kunstnerene med Det til Fedrelands Wagner adelens prakt. dem tisk deres et oppgjør i førening hvor at de »eide« urimelige kra kom Dresden Richard holdt en tale som gjorde ham både berømt og beryktet. De regjerende raste, men folket gledet seg over en modig manns tale om brenn- ende aktuelle spørsmål í — tidas Dette var mere enn t SOSIALURIN 15. juni 1968 fedreland som i tunge stunder like! Men hun delte hans skjebne i | vel hentet trøst i bevisheten om et | Sveits også. Wagner skrev dette annet Tyskland som satte kultur, | om forholdet til sin hustru: teknikk, vitenskap, kunst og hu- »Jeg er ikke bare kunstner manitet i høysetet: »Hvor jeg må men menneske. Bare min hustru elske mitt land, hvor jeg må sver- ville forstå meg, ikke bare ut me for deg som bare holder av fra boklig lærdom, men også »Jegerbruden«. Det folk som en- ut fra kjærlighetens synspunkt! | nå i dag tror på miraklene i det Når noe ergret meg, nár no- naiveste eventyr som ennå i dag en krenket meg eller jeg kom befinner seg i den hemmelighets- opphisset heim, hva gjorde min fulle søte overbevisning om det hustru da i stedet for å trøste 'som fyller ungdommens — hjerter meg eller delta i mine bekymr- | med spen. forventning. Akk, du inger? Hun bare bebreidet elskelige tyske dronð meri! Du meg. Det nyttet ikke á tale til hva aristokratiet kunne tåle. De l|svermer i skogenes dyp når lanas- henne på en fornuftig máte. Jeg gjorde klart at nå var det rødt lys | byklokkene slår sine sju slag, om tiet, bie 2lcnc. mva nytter materi for Wagner. Han burde ná søke | kvellen når månen skinner og tus-| ell velvære mot det åndelige hos avskjed hurtigst mulig og helst gå | ener av stjerner er tendt! Á hvor en mann av min indre beskaff- frivillig. For Wagner var friheten som luft og vann. Personlig frihet var det smått med. Wagner skriver like ut til vennen Franz Liszt: »Jeg vil heller være en vanlig dag arbeider enn å bli hundset av en uvitende kunstnertyrann!« I et annet brev skrev han at jeg skjel- tenker Tyskland. dere, slik! over á lykkelig er den som forstår som drømme føler dine sønner!« kan jeg være en og sverme Hvor meg vel av FOR oss som i dag røser oss av vårt velstands- og er det nødvendig å tenke på menn 1848—1849, Mange av dem var pionerer for den sosi- land. ene fra årene ale vekst i alle fremskredne ver når jeg på Der finner jeg bare smålighet og storsnutethed, en total mangel på virkelige verdier. Tro meg vi har | ikke noe fedreland mere.« | Wagner var stolt av sitt kunstner- | kall. Han var stolt som sine for- | gjengere Wolfgang A. Mozart som | gjorde opprør mot den strenge | erkebiskop Hieronymus í Salz- | burg. Han var ingen hund som | bare tok de smuler som falt ned | av herrenes bord? Beethoven var den samme natur som ikke bukket | for denne verdens verdslige fyrst-|s er. Slik var det med Wagner il Dresden også | DET ble oppstand í Dresden. Det | varte í seks dager. De proysiske | søldatene hadde slátt ned sine | sachsiske brødre. Wagner var med, | delte ut flyvcblader og ga signaler | til følkehæren Íra et kirketårn | Det var nesten en gáte at han/| ikke ble tatt til fange av troppene. | Det lykkedes ham og hans gode | delinger bort fra Dresden til Frei- | burg og Schemnitz (i dag heter | byen Karl Marxstadt) Reak- | sjonen satte inn og tok en frykte- | lig hevn. Noen ble dømt til dod-| en. Wagners gode venn, August | Røckel, fikk livsvarig fengsel og | slap ut etter 20 ár. Wagner sjøl| var etterlyst av politiet. Men til | alt hell var han ute av farezonen. | Det lykkedes hm og hans gode | venner å få ham i tryghet. Og det | kan ettertida være glade for. Den | allmektige politistaten viste sine | klør, den staten som mange år ett- | er risset kunstnerens navn inn som | et av de største i verdenslitteratur- | og musikkhistorien. Det var man- | nen som trødde han var uten | Aar i flukt DEN første halvdel av Richard Wagners liv var forbi, | HAN hadde brutt med alle de bánd som bandt ham til det borg- | og Tyskland. Motstand- langt borte og ikke ná ham med deres hán elige sjøltilfredse borgerskap dets kunst í erne syntes sá de kunne og ingen dikterte ham hva han skulle gjøre og misunnelse, indendant eller bestemmet over hans liv levnet. heim den ha å stimulere seg til økt innsats. Ut- synet hans var kunne tenke seg: I ZURICH fant sin arbeidsro han og han måtte for det vakreste Glitrende man sjøer, Karl men Blandt dem finner vi en Marx, en Friedrich Engels, også en Richard Wagner. DET ble en trist fødselsdag for a den 3 » årige dikterkomponisten 1849. Han bort den 22 for 22. mai sørget at få sin hustru fra Dresden. tid å miste skjul hos Witgen- Men ikke en Han sjøl hadde ingen Franz Liszt hjalp ham i fyrstinne Carolinc von Altenburg! Weimar oppholdssted flyktning Liszt Tyskland og ein på slottet det vesle, vakre var noe trygt for politisk til å etterlyst forlate falskt reisen rådet ham skaffet for og ham et pass penger til sørget DEN 25 1849 kom til mai Wagner byen Lindau ved Bodensjøen. Et skip bragte ham over til Sveits Flukter lettet r frihetens oase i Europa lykkedes han følte at og seg orden. I over Richard Og og givende! alt var I Sveits Over ár ble Wagners faste oppholdssted. hvilke ár! slitsomme, fikk registret Her Arbeidssomme rike utfolde men Her og rike talenter. han hele det av sine allsidige han, tok virksom han, her skrev komponerte dirigerte sangkor og orkestre, kunstneriske styrket del i landets het. Han elsket seg 1 og landets herlige natur, ofte kom venner besøk fra inn. ut- og land. Han fant velyndere som støt- på tet ham økonomisk. Sveits ga Wagner den frihet som skulle til å legge grunnlaget for hans største musikkdramaer vi kjenner den dag i dag. blomstrende kirsebærtrær, høye fjell med snø på toppene, høve til å klatre og fotturer oppe i den klare og friske luften. Wagners venner i Sveits støttet ham øko- nomisk. Nå skrev han mange bøk- er og tekstene til de fleste av hans til og gigantverket »Nibelungen- og Niirnberg.« senere storverker, »Tristan Isolde« fra ringen« »Mestersangerne ekteskap ver ikke likte ikke tinge- MEN Wagners bra. Minna nes tilstand. Hun forsto ikke han stelte seg slik at han mistet sitt kapellmesterarbeide i Dresden. Tenk så godt vi bodde i Dresden, hus, hage Fru at eget og fine værelser. velfærdssamfunn | 10 | enhet.« - DET er ganske naturlig at Wagner syntes alt fortone seg lysere i be- gynnelsen. Arbeidet ga ham glede Men ut på vinteren ble det koldt på Zeltveg og brenslet var dyrt Fra vennen Franz Liszt i Tysk- land kom det gode nyheter. Wag- ner sendte ham takkens ord og be- breidet sine landsmenn: »Grunnen er at edel, alt for skjønn for vårt Tysk- den du er altfor stor, altfor med sine provinsbegreber.! folk Gud krans ikke ikke ganske naturlig land Du hvis stár blandt som en er kan €r strálende de med og de Det nemmelig vant som tåle Du åpenbaring er første Tyskland varmekilde som 1 Gen av denne art. har aldri hatt en slik lys og deg.< lett á forsvare Men for á var ikke i Tyskland ikke red 1 Franz gá i t vennen Var st 19 i€ et gjalt nar c ikke økonomisk bresjen Liszt var alene om á Vie hjelp. Ritter i Sveits understøttelse. Wagner Fru Julie ytet Wagner særlig Wagner kviterte sin takk for hjerte en laget og skrev: »I min ytterste nød ble jeg for- stått av ekte venner. De ledet meg med en uendelig var kjær- lighetshånd tilbake fra de ytterste skritt skjónne kjærlighet á kjenne, den ikke opp men om- Jeg lærte tilfulle den edle, kjærlighet som setter noen betingelser, som favner gjenstanden slik den er ikke Denne være frelst etter sin måte må og kjærligheten har meg for kunsten.« WAGNER nå sitt forfatter- viet før Han om »Kunst og religion«, om skap den oppmerksomhet som eller senere måtie komme. skrev »kunst og klima« om »Opera og »Framtidens kunstverk«. bok drama«, vakte Men ingen så megen strid som boken om »Jødene í musikken«, et skrift som kom ut i to opplag etter hverandre og tar kraftig fatt i den jødiske musikk Her gjelder det á holde sak og personligheter fra hverandre. Det var ikke den enkelte jøde han ville angripe. Vi skal merke oss at det var en jøde som fikk diri- gere hans siste verk »Parsifal«. (Hermann Levi.) I de andre bøkene gikk han inn for sin kongstanke musikkdramaet og kunstens utvikling fra antikkens Hellas og fram til hans egen tid. Alle Wagners bøker er preget av hans pinlige grunndighet og der noe svulstlige måten å skrive på (Framhald)