mikudagur 4. desember 1968síða 8

Nr. 96 SOSIALURIN Einar Gerhardsen LIV OG ARBEID I denne skildringen vil vi ta for oss nordmanden og statsman- nen Einar Gerhardsens rike ar- beidsår opp til hans 70 år i fjor. Sjøl har han sagt at han ikke mottar gjenvalg til Stortinget 1969. Men dermed er det ikke sikkert at Einar som vi sier i daglig tale forsvinner ut av det politiske liv for det. Han har sikkert mange visdomsord å si oss i ord og skrift. Han vil nok la høre fra seg i parti- og ung- domslag, i pressen og i en eller annen memoair-bok. Ja, det er allerede kommet to bøker om ham. Den første er en samling av de beste talene han har holdt, de beste ja, for det er de vel alle sammen, men utvalget er foretatt med nensomme hen- der av Einars beste venner og nærmeste medarbeidere bl. a. Trygve Bratteli. det norske ar- beiderpartiets nåværende for- mann. Hva Einar har sagt og gjort før 1940 naturligvis ikke kommet med. Det ville ha sprengt rammen. Men Einar synes etterkrigstida er at er | | | Østerrike i 20 årene da han fikk | ; | sterkeste vil overleve. Det ble | Í sagt slik. Einar kunne ikke ven- | [I | | | | | | |} den | rikeste og beste í hans liv. Ja. . . . I det er ikke til å undres over for | han sto midt bør merke oppe i tida. Vi oss et eller annet i disse talene. Det muntlige er nok Einars sterke Ingen kan bestride at Einar Gerhard- sen er en av Norges absolutt beste talere, men han har også det skrevne ord i sin makt. side. Han har skrevet en håndbok i studiearbeid og organisasjons- kunnskap som er en av de beste vi framdeles har. Den heter »Tillitsmannen« og ble solgt í mange opplag. Den står å lyser der í bokhylla sammen med en nyere utgave. Men det hender den dag i dag at vi rådfører oss med den om protokoll- og regn- skapsføring, om møteledelse og talekunst. Ja, avsnittet om det siste er skrevet med en mester- hånd. Så meget om Einars enes- te velkjente og velnyttede bok. Taleren Gerhardsen skal vi nok komme tilbake til. De 4000 menn kvinner som på gratula- sjonslisten i den første nevnte boka vel ikke alle sammen venner og partifeller av Einar, men sjøl om flere av dem til- hører andre partiet til og med sitter i den nåværende bor- gelige regjeringa så må de alle erkjenne hans ærlighet, hans redelighet. toleranse, hans vilje og kjente sto er og og evne til samarbeide i stor- tinget og med alle som gleder seg til å treffe ham og under- | holde seg med ham. Ved 70 års dagen strømmet hyldesten inn til vår ranke og store tals- Vat av Einar ut dette understreket at den lederen som sprang folkets midte akkurat da vi trengte ham mest. Ja, en kan påstå at naturen er viselig inn- rettet. Historien har mange ek- sempler på det og vi kan ikke overse dette faktum. Men her var det helt og holdent på de- mokratiets, på folkestyrets grunn. Einar har en bror sc á heter Rolf. Ná er han Redaktør i Ar- beiderbladet, Oslo. Han har skrevet den andre boka om Ei- nar. Det er klart at en slik bok kan ikke bli objektiv. Men det subjektive har også sin verdi hvis man ikke tar alt for god fisk eller sluker boka rått. Vi vil jo gjerne være fri for fana- tisme, det som ødelegger så mangt når slíkt fár fritt løp. Leser vi boka til Rolf Gerhard- sen med fornuft og klare tanker så får vi rikt utbytte av den. Vi gleder over det framifrå gode brødre- og venneforholdet mellom disse to. Vi får et glimt inn í guttenes fedreheim, hos Gerhard Olsens enkle og nød- tørftigede familie. Vi følger Finar på møter i sosialistung- domslaget ut i verden til Sovjetunionen, til Tyskland og OSS Og Conrad Mohrs stipend for stu- dium av sosialismen. Vi følger ham i arbeiderpar- | t€ seg noen kommune- ordfører sekretæriat, i styret fram til (borgmester) plassen í Han ble provet da de vanske- lige april-dagene kom i 1940. Han fikk ordnet litt opp í ka- tiets og oset da, men fuglte kongen og | regjeringen et stykke på vegen opp igjennom det krigsherjede Norge. Han kunne i likhet med mange andre sitte trygt og godt i Stockholm eller mere utsatt í| London. Men Einar ble på sin post i Oslo. Vel kom han ut av det kommunale arbeidet pá topplanet, men han tok fatt på vegarbeidet så lenge det var mulig. Tyskerne hadde natur- ligvis et godt øye til ham. Fi- nars heim var utsatt for mange undersøkelser han hadde mange kontakter som oppsøkte ham og hans frue Werna. Sá gikk det som ventet. En dag kom tyskerne og hentet ham. Først til Sachsenhausen-leiren i Tyskland, så overført til Grini- og 1. Født og båren av arbeiderætt FAREN til Einar heter rett og slett Gerhard Olsen. Det er tu- sener av skandinavere og nor- diske statsborgere som heter Olsen. Like naturlig som en is- landsk kvinne kalles Bjørns- døttir er det at Einars familie | ble til Gerhardsen. Og titter vi | i Oslo Telefonbok så er det ikke overvettes mange som heter Gerhardsen. Utover lan- det er det heller ikke mange av dem. Einar Gerhardsen slekt sa c ikke har gjort sá overvettes meget for á bringe slekta fram i lyset. Moren kommer fra den blide Sørlandsbyen Kristiansand | og hun skarret litt som folk flest gjør der nede i den vakre byen. At Einar arvet dette etter henne merker vi intet til i dag. Alle i slekta var sterke, flittige og arbeidssomme mennesker. Hennes far var garverimester en tid ii Stockholm, men kom il Senere ble han fabrikkarbeider Oslo. | | | | | | | | | | enn de andre. men har var sterk | | | bake i tida viser at slekten nåd- mann fra inn- og utland og alt er godt gransket sjøl om han |de en høy alder. Mange i slekta Gerhardsen Einar fangeleir ved Oslo. Bare den bedre behandling tida møtte han | flere av sine regjeringskoleger bl. a. den første socialministe- ren Sven Oftedahl som desverre g uten- Lange m. og seig. I denn døde så altfor tidlig og riksminister Halvard fl. Hva Einar betød for medfanger lar seg vel ikke be- skrive, men noe skal nevnes se- sine nere. Foruten disse bøker så fore- ligger det i Arbeiderarkivet i Oslo en slektsbeskrivelse av Ei- nar Gerhardsen familie på beg- ge sider. Og som et pluss er det skrevet en masse avisartik- ler i pressen i mere period- iske tidsskrifter. Så la gå rett på sak og forflytte oss til Finars guttedager i Oslo. Vi er glade og stolte over at Einar var så knyttet til vår hovedstad. og £ OSS men som statsmann med vid- syn over hele vårt land og verden med. senere tilbake til Kristiansand. Finars bestemor ble ikke mere enn 48 år, men hun hadde ord- net for barna slik at deres fram- tid var sikret. Bare 16 år kom hun til Kristiania som byen he- te da. Hun fikk en huspost. Den ga ikke salt på maten en gang som vi sier når det kniper. Hun hadde godt humør og det trengtes i tigerstaden dengang. Gerhard Olsens familie til- var knyttet til sjøen. En av Ei- nars brødre, Thorleif, dro til sjós og fikk tyfus i New York | og døde der. Han skildres som en kjekk og rask gutt. I sine unge dager arbeidet Gerhard Olsen som visergutt og ekspedi- tør i en Kristiania-forretning. Det var en hård jobb og da han fikk noe bedre arbeide annet sted så han lysere på framtida. og giftet seg. Han fikk gode at- tester og ble en bra mann for sin hustru og barna. Einar Gerhardsen er født ute i Asker den 10. mai 1897. Bare noen uker etter ble han døpt til navnet Einar Henry Gerhard- sen i Paulus kirken. Ofte har han sagt at han er stolt over farsslekta. Fra tidligere barne- år ble det sagt at enten blir han er stor mann eller ingen ting. Så ble han i hvertfall en av de- lene. På grunn av farens ar- beide måtte familien ofte flytte. Fra begynnelsen av det 1900- århundrede ble Gerhard Olsen fast ansatt som formann ved vegvesenet og senere rykket han opp til rodemester. Famili- en bodde nå fast på Majorstua i Oslo helt til han gikk av med! pensjon i 1932. I 1946 flyttet | de til aldersheimen på Tåsen. | 1905 gikk det en rus av na-| sjonalisme over Norge. Ná| skulle svensken tas. Men så! ble det Karlstad-forlik og 7. ju- ni i stedet. Einars far var repu- | blikaner og en av de 70.000 i Norge som stemte for denne| statsform. Men Einar sjøl gikk | til Karl Johansgata for å se kongefamiliens ankomst til slot- tet i 1905 bare 8 år gammel. BEGGE foreldrene måtte ut i| arbeidslivet. Faren i veivesenet og moren arbeidet for et skred- derfirma. De seks medlemmene var småkårsfolk og ofte var det vansker med maten, men de sultet ikke der i heimen. Det er merkelig at nå ble familien Ger- hardsen boende mesteparten av sitt liv i Sofienberggaten. Einar Gerhardsen og familie har bodd der under hele sin statsminister- tid og har en innskuddsleilig- het der. Sofienberggaten ligger i det østlige Oslo uten at det har noe større ideologisk be- tydning. Fra barndommen av var Einar sparsom og tok god vare på ti-øringene han fikk. Det var slikt vakkert forhold mellom mora og ham og ofte kunne han hjelpe til i et knipe- tak. Vi kunne få meget godt for noen øre før i tida. Mor hadde en merkelig vane syntes Einar. | Helt til hun kom på aldershei- men ga hun ham av og til en femmer. Han tjente nok godt som statsminister, men man kunne aldri vite! Han Einar kunne nok ta vare på pengene sine. MOR syntes godt om de tre guttene sine Thorleif, Einar Oo Rolf og desuten var det Aslaug da. Thorleif døde tidlig, men | begge de to andre kom seg godt fram her i livet. Det kunne nok o 8| være trist og gråt i storbyen, men gutta hadde gjenger og grønne løkker til at slås og sparke fotball på. Det blir min- dre av dem nå til dags, kanskje er det slik at ungdommen som vokser opp i dag burde få opp- holde seg mer på friluftsareale- ne og de måtte da være i den store byen. Det blir mindre grønnt enn grátt i det stadig | voksende Oslo i dag. En by som ikke liker hverken hunder, katter eller andre hyggelige dyr. DET ble sagt på skolen at Fi- | nar var en flink elev. Men læ- reren forsto ham ikke helt. En gang klaget læreren til faren, men det skulle han ikke ha gjort for far holdt med han Ei- nar! — Det hendte en gang at |} | trass í alt hva det ellers har á 7. desember 1968 Einar og venn rømte fra sko- len. De ble borte en tid og lens- mannen i Drøbak vel 30 km fra Oslo ga faren beskjed at ná kunne de hente sønnen der. Tre år etter at Einar Ger- hardsen var blitt statsminister ba den norske radioen ham om å fortelle om sin skoletid: »Kunne jeg gjøre noe for å få dere som hører på meg, til å forstå at den som ikke tar med seg alt det han kan få av lærdom og kunnskaper i sko- len — han vil kanskje angre på det hele sitt liv. I unge år lærer en lett. Seinere blir det tyngre. En kan aldri ta igjen det en førsømmer i skoleåra. Da jeg var gutt måtte de fleste ungene begynne å arbeide i 10 års alderen. Det var å gå på skolen om formiddagen og i en viserguttjobb om ettermid- dagen. En av de første jobbene jeg hadde, var á ta imot billet- ter pá en kino pá Griinerløkka. Jeg kjempet en stadig kamp mot søvnen. Det var en trøtt 10-åring som hver kvell ved 11- tida ruslet heim til bakgården. Og det er lett å forstå at man ikke var særlig opplagt i skole- timene. Som regel måtte en da gå rett fra jobben og så ble det viserguttjobber i forskjellige forretninger. Jeg kunne ikke gjøre hjemmelekser og skole- gangen var en byrdefull plikt og jeg arbeidet hardt for å tjene et par tre kroner uka var det vik- tigste. Kjære smá venner — jenter og gutter som i dag går på sko- len! Pris dere lykkelige over at de fleste av dere ikke behøver å ta lønnet arbeide, mens dere går i folkeskolen og vær glad for at de fleste lærere og lærer- inner í dag står i et ganske an- net tillitsfullt vennskapsforhold til sine elever, enn de í alminde- lighet gjorde for en mennske- alders siden. Bruk skoletida godt. Husk at dere har foran dere et langt liv. Jo mere dere lærer som barn og ungdom, jo bedre vil dere være rustet til á møte alt som livet har å by de- re av godt og ondt. Lær også å skjeldne mellom dit og mitt, mellom sannhet og usannhet. Lær å leve livet slik at dere al- dri behøver å skamme dere over dere sjói. Da vil livet, by på, alltid være rikt og godt«. Einar Gerhardsen har alltid ståt på god fot med ungdom- men og de ovennevnte ord ret- tet til de unge viser det. Det var strengt med bud og påbud i Gerhardsens skoletid. Karak- terseddeleri sto som et mene te- kel og som, en straffende engel foran de unge syndere når de måtte ha fars underskrift. Til sine tider var Einar en stille og alvorlig gutt som ikke var med på så mange fante- streker. Idrettslaget valgte ham til kasserer for han hadde første klasses orden i pengesaker og í regnskapene. Men noen særlig god idrettsgutt var han ikke. Det måtte da være å løpe så og så mange meter rundt husene og løkka det. Han fikk ingen idrettspremier og satset ikke no e større på det heller. Han fikk en god attest fra Kristiania kooperative selskab da han sluttet der for å få en bedre jobb. Sommrene tilbragte Einar på en eller annen bondegård hos kjente. Det var likke alle- (Framhald å 7. sidu)