leygardagur 14. desember 1968síða 3

14. desember 1966 ——"— ——— —<—}% <— 7" t— SOSTALURIN Einar Gerhardsen LIV OG ARBEID (Framhald) 2 Under flaggenes og fanenes tid i kamp og arbeid EINAR GERHARDSEN var så heldig at han ble medlem av arbeiderrørsla i en kamptid. Tida etter 1905 ble kallt for den nye arbeidsdagen. Det var en rivende utvikling på mange områder da Norge ble et fritt land med et rent flagg. De po- litiske og faglige organisasjone- ne marsjerte framover i målbe- viste og taktfaste skritt i de rø- de faners tegn. Det var sang og musikk j rekkene. Idnende, linspirerende skrev dikterne vå- re dikt til sosialismens pris. Verdenskrigen kom og dermed fulgte kapitalismens kriser som endte med de russiske revolu- sjoner og nederlag for mange kronede hoder. Det ble ander- ledes på Europa-kartet, ja hele | jorden med etter 1918. Einar ble medlem av Kristiania Ar- beidersamfunn i 1917. Året et- ter heistes den røde fane over den daværende Samfunnsbyg- ning. Gjennom 50 år har Einar | vært medlem der. Han ble for- man bare 24 år gammel, men det var langt fra Einars første tillitshverv. Han var allerede bevandret som formann, sekre- tær og styremedlem i et par foreninger. Fra arbeiderrørslas frammarsj oppover til våre da- ger har studieringsarbeidet vært av overmåte stor betydning for alle de tillitsmenn som vi den dag i dag ser sitte der som vel- skolerte og — kunnskapsrike menn. De er i likmed Einar takknemmelig for alt de lærte i livets skole. ALLE var innteressert i den russiske revolusjon og dens føl- ger. Det var klart at Einar fulg- te levende med i alt som skjed- de og dan hørte om hvorledes | de hvite behandlet de røde i Finland ble han 100 pst. til- henger av de røde. Ved et valg i 1916 fikk jo sosialistene av 200 representanter i finske rigsdag. Her fikk arbei- derrørsla en streng og hård ad- varsel: Den parlamentariske vei en ble ikke respektert av de reaksjonære. Den zaristiske ge- neralen Mannerheim slo ned arbeiderne ved hjelp av tyske tropper. Inn på 100.000 ble henrettet eller fengslet. Og, mange kom seg ut av det bor- gerkrigsherjede landet. Lenin. Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht ble tidas helter for arbeiderungdommene. EINAR mátte avtjene sin ver- neplikt. Han var sosialist og likte det ikke. Alikevel var han heldig. En offiser med hjertet på rette sted fikk den uglade soldaten ut på kjøkke- net. Her ble han sogar over- kokk! — På slutten av rekrutt- tida fikk han et par dagers fengsel for noe de kallte opp- vigling i den tida. 103 | den | ETTER heimkomsten fra det millitære tok han slík del í ungdomsarbeidet at han ble sendt til Moskva. Det norske Arbeiderpartiet var jo med í Komintern. Og dette førte til Moskvatese-striden í partiet. De mere moderate havnet í so- sosialdemokratiet, andre í et ar- beiderparti mere til venstre og så ytterst på floyen kom kommunistene. Den første | splittelsen fant sted i 1921, de neste i 1923. Einar og Rolf gikk inn i midten på treet, alt- så i arbeiderpartiet. I 1927 ble det brødrenes far, Gerhard Ol- sen, som ønsket dem velkom- | men til bake igjen. Da var | men ti ake igjen. a var samlingen innen arbeiderrør- sla som igjen kom inn i bildet og ved valgene ble arbeiderpar tiet sápas stort at kongen i 1928 henvendte seg til Chris- tian Hornsrud og ga ham í oppdrag å danne den første arbeiderregjering. Den holdt i 14 dager for de borgelige var redde for at arbeiderpartiet | skulle innføre sosialismen. | EINAR ble sekretær i Oslo Arbeiderparti, senere ved landsmøtet. Ved et av dem var hans motstander, den senere generalsekretæren Peder Furu- botn som bare manglet 2 stem- mer til jobben som politisk sekretær. I dette arbeidet møtte han den senere vennen partifellen Martin Tran- en av våre største tale- re og mangeårig redaktør av »Arbeiderbladet«. Han talte intenst og flammende, han skrev lederne korte og sterke. Finar kom til å lære meget av vennen. De ble sunde og dyk- |tige, arbeidssomme og ener- giske mennesker takket være friluftslivet og vandringene í skog, fjell og mark. Einar fikk | familiens hytte ute i Asker, | Tranmæl hadde ei hytte og på og mæl. | sin 70 års dag fik han en like utenfor Oslos stuedør kan vi si. På disse utfluktene gikk di- skusjonenes bølger høyt og en frisk sang fra arbeidersangboka klang sterkt fra disse ildsjelene | for sosialismens sak. Vi kan nesten si at her var et univer- sitet for partiets fortropp for- |di de hadde så meget littera- | tur på programmet, særlig da | norsk men også fremmede | lands boklige frambringelser | ble drøftet. | GERHARDSEN kom tidlig |med í organisasjonsarbeidet. Som vi har hørt var han vi- sergutt og vegarbeider, ble valgt til sekretær i Kommune- forbundet og så sekretær i Ar- beiderpartfet. senere i Arbei- dernes ungdomsfylking, så vi- ssordfører i Oslo og så ordfø- rer. Dagene ble møter, møter | og atter møter. Men alikevel hvor meget har ikke Einar Gerhardsen lest og tilegnet seg av konkrete kunnskaper i vik- tige emner for jobben sin. Da Werna og han fikk seg et vak- kert hjem ble det høve til et imponerende privat bibliotek. De er glade i alle kulturlivets goder, liker å se teater og fil- mer. Det skal vi ta opp siden under det mer personlige. Finar og hans yngri fru Wer- na har aldri vært av dem som stikker seg fram. Einar kan virke en smule genert og er heller meget beskjeden. Hvor høyt opp hann enn er kommet er det ikke maktbegjær som har vært drivkraften. Da fyllte 50 år måtte han være på plass, 60 år var han i sin fami- | lies skjød, men ved sin 70 års dag to år etter sin avgang som statsminister ble han hyldet som aldri før både heime fra sine mange venner i landet. Einar har stort sett hatt et jevnt og godt humør og har og ut- gode nerver. Det fine ved Ger-| hadde mot og kraft til á bli í) Norge under krigen da landet 3. Storm over landet 1940-45 hardsens personlighet er DA tyskerne i 1940 besatte Norge var Einar fullt opptatt | med kommunale og partimes- sige gjøremål. I en árrekke hadde revolusjonære tanker be- hersket partiets retningslinjer. Omstillingen kom nå. Vi var ikke lengre tilhengere av det brukne gevær og nedrustnin- gen. Ja, vi elsker dette landet ble hele folkets sang, ikke ba- re høyrepartiets sang. Litt et- ter litt ble man klar over at det måtte gis nye signaler på ve- gen framover. Dikterne våre så framover. De advarte med at du må ikke sove, sa klart i fra hva som en vakker dag vil- le skje. Men få eller ingen hør- te. Så måtte vi da føle før vi lærte. FINAR GERHARDSEN sam- menkaldte til dag og ville ha klar beskjed om statsministeren ville med tyskerne. Oslo-borgerne flyktet i tusenvis ut av byen, men Einar flere med ham ble på post denne historiske da- og han | rådmannskofe- | ranse i Oslo på krigens første | forhandle | gen, men han dro oppover for, å få kontakt med regjeringen. Det ble bestemt at arbeider- partiets ledere skulle treffes i Sverige. Finar ble ikke i Stock- holm. Den 21. juni 1940 kom han tilbake til Oslo. Da var det 14 dager siden kampene var opphørt nordenfor Trond- heim. Men han fikk nå ikke lov til å drive politisk virksom- het. Han fikk anvist en bolig i Oslo og var så en pen og pyn- telig vegarbeider som passet sin daglige gjerning, men som i fritida straks slo inn på ille- gale baner. Han gled lett inn i arbeidet sitt. Den 25. septem- ber 1940 ga Rikskommisær Josef Terboven beskjed om at alle partier i Norge var oppløst utenom Nasjonal sam- ling. Alle andre måtte arbeide | beide og slapp igjennom hele mest trengte ham. Vel er det så at ban kom til Sachsenhau- sen KZ-leir i Tyskland og se- | nere satt som fange på Grini, | noe han sjelden taler om og| alldeles ikke bruker for en/ gross á skjelde ut visse land il Europa. Det fantes jo et annet | Tyskland også. Og historien | vil kanskje være i stand til å dømme anderledes enn vi kan i dag. — De nye kvinnene og | mennene i etterkrigstida var mere eller mindre kjente, men Gerhardsens kollegaer var nes- ten alle håndplukket under hans internerings- og fangetid. — Av de mange som erindres best er vel Dr. Sven Oftedal som var Gerhardsens minister og som allerede ii sin | statsrådtid ga startgrunnlaget | for det veldige kompleks av trygder som samles under fel- lesnavnet Folketrygden Hvis vi går lenger tilbake i ti- da må et navn som Kyrre Grepp også nevnes. Det var | i grunnen han som »oppdaget« | Einar Gerhardsen som en dri-| vende verdifull kraft for det arbeiderpartiet sosial- | og norske | Einar Grepp gikk bort før den annen | verdenskrig og Oftedal etterpå. | Men la oss nå følge Ger- | hardsens veg gjennom storm stille fram til frigjørings- | dagen den 7. mai 1945. | og under jorda som man sier. »Arbeiderbladet« var alle- rede forbudt i august og loka- lene overtatt av NS-organet »Fritt Folk«. Einar Gerhard- | sen fant en plass i avisarbeidet og i fagorganisasjonen. | Í dette arbeidet ble Einar meget verdifull. Han vant tillit | i alle kretser lærte seg á| komme på talefot med sine | tidligere — motstandere. — Tillit | mellom ute- heimefronten var absolutt nødvendig og og TYSKLAND seiret på alle fronter ute i Europa, men Ger- hardsen trodde ikke dette ville vedvare. Han hadde såpass teft at han forsto at situasjonen vil- le endre seg ikke minst etter | at Tyskland rykket inn i So-| vjetunionen. Einar var klar over at turen en dag ville kom- me til ham. Tyskerne hadde ikke fredet ham. Men alle an- | strengelser for å få ham over til Sverige eller England var| nyttelose. Han ble hentet av | Gestapo hele ti ganger. Wer- | na og han var to merkelige | mennesker. De ville ikke flyk- | te noen av dem. Da standret- | ten og unntakstilstanden ble | innført med at Hansteen og! Wickstrøm ble skudt og mange | i LOs toppledelse ble ført til| fengsel og fangeleirer í Tysk-| land var Einar klar like sta | om å bli i landet. Så ble han da omsider tatt i gjen og nål ble det ingen gang tilbake til heimen og Werna. Hun fort- satte uanfektet sitt illegale ar- krigstida. Underlig nok. GESTAPO forhørte den verdi- fulle fangen som de hadde lekt katt og mus med så lenge. Men Gerhardsen var like hårdnakk- et da, men på en forunderlig måte behandlet — politifolkene ham høflig og han slapp lettere | leiren Nr. 98 enn andre, Vi kunne sette oss hen og studere den flom av bø- ker mer eller mindre verdifull krigslitteratur som kom ut etter 1945 og lete etter Gerhardsen | der. Vi skal ikke gjøre det her både av hensynet til verdifull spalteplass og meget annet. Alt er jo like verdifullt men det kan nevnes at Gerhardsen ble sendt til Sachsenhausen i 1942 og der fikk han det ikke bedre | enn fanger flest. Han ville det vel heller ikke. Men Einar var seig og sterk. Det skulle nok mye til å få bukt med ham Han har alltid vært snild og delte sine pakker fra Werna med andre. En kjent kommu- nist fra det røde fylke Hede- | mark ble dypt rørt en gang | han fikk et sukkertoy (bolsje) | fra Gerhardsen. Han lovet at Einar skulle få rømme med mye sukker på etter krigen når han kom pá besøk. Desværre døde denne hedersmannen i fangeleiren. Hans navn var Ole Hermansen, ordfører i Rena på Hedemarken Han var hjelpsom mot alle. Einar. Det fangenskap lederskikkelse. medfange Redak Zachariassen som ár En katolsk til Finar etter kri betyr så ble skriver hans tør Aksel nå fyller 70 prest skrev meget j en | gen at alle hans gode gjernin- ger var skrevet opp i livets bok og mintes den ærede stats minister som en hjelpende venn i nøden. Under slike for- hold kommer menneskets san- | ne karakter til syne. Og sje- lens, tankens frihet kan aldri stenges inn i bur. Einar Ger- hardsen lot seg ikke overtale | Han var en god mann som be- holdt sin verdighet under alle skiftende hold. DER er kommet spekulasjone: etter krigen som går ut på at Einar Gerhardsen ble reddet fra det tyske fangeskapet tak- ket være den svenske statsmi- nister Per Albin Hanssons mellomkomst og henvendelse til Berlin. Også finske krefter ska ha vært i gang med dette foretagende. Vainø Tanner som var med i den finske re gjeringen la også inn godt ord for ham hos tyskerne. De gikk ikke med på å Ger- hardsen fri, men ga tillatelse til å flytte ham over til Norge et Fu SÁ ble da Gerhardsen i fange- Grini fra september 1944 til frigjøringsdagen den mai 1945. Han en ual- mindelig aktivitet i denne tida viste Her ble regjeringsdannelsen og partienes — fellesprogram drøf tet gjennomgått på det grun digste. EN prest spurgte Gerhardsen hva de skulle gjøre for á be- | kjempe den dårlige innstillin gen í folket etter krigen med | sabotasje í blodet. Gjenreise moralen, sa Gerhardsen. Altså de 10 bud sa presten Fridtjof Diesen. (Framhald)