leygardagur 11. januar 1969síða 7

11. - januar 1969 SOSIALURIN Einar Gerhardsen LIV OG ARBEID (Framhald) Veien til velstand og velferd FRA 1935 var Norge i fram- gang på det økonomiske, sosi- ale og kulturelle område. Hju- lene kom i gang, arbeidsløshe- ten gikk sterkt tilbake, vi fikk alders- og arbeidsløshetstryg- den og lettelser når det gjaldt skoler og kultur-tiltak. Men stormene hadde også Norge så landet igjen ble fattigere og maskineriet mere nedslidt. — I begynnelsen var det me- ningen á danne en samlings re- gjering under ledelse av Hoy- esterettsjéfen Paal Berg, men forhandlingene førte ikke fram og Einar Gerhardsen fikk i opp drag å danne den første norske samlingsregjeringen etter kri- gen. Ved válgene i 1936 hadde de borgelige 80 og Arbeider- partiet hele 70 representanter i stortinget. Einar Gerhardsen hadde ikke opptrått på hele landets talerstdl i stortinget før, men han var snart heimevant der også. Det første stortings- valget etter krigen viste følg- ende resultat: Arbeiderpartiet 76 representanter, kommunis- tene 11, Høyre 25, Kristelige Folkepartiet 8, Bondepartiet 10, Venstre 20. Da ble det og- så klart at Arbeiderpartiet dan- net en ren partiregjering, som altså nesten kunne feire 20 års jubileum.— Einar ble hele Nor- ges Einar, enten det var parti- fellene eller motstanderne. Han likte denne dus-formen og likte å være på fornavn med alle. — DET ble en gjenoppbygning og gjenreisning som aldri før. De tre nordliste fylkene var øde og rasert etter krigsherjingene. Folket der nord satte alt inn på å bringe sin landsdel i bedre stand enn noen gang og skapte næringsgrunnlag for jordbruket, fiskeriene, bergverksdriften, handelen, sjøfarten og turisme og ikke minst for industrien. Det at en trygg og stabil ar- beiderregjering sto í spissen medvirket til en fremgang uten sidestykke í Norges historie og naturligvis pá alle omráder. | 20 ár var han partiets formann og 17 av disse var statsminister Det er uvanlig lang tjenestetid, sjøl i Norden. Det er vel ikke noe i veien for ennå engang å oppsumere hans løpebane slik: Ungdomslag, fagforening, parti, alt med tillitshverv fra det mest beskjedne og opp til formann, | kasserer og sekretær. 18 år an- sat som vegarbeider. Senere 7 ár i Kommunuforbundet og denne sammenslutningen er han framdeles medlem av. Fra 1924 -1926 var han formann for Ar beidernes ungdomsfylkning. Der med ble han automatisk med- lem av arbeiderpartiets sentral- styre der han var medlem í 44 ár. Fra 1923 var han sekretær i DNA. Fra 1934 kom han med i bystyret og 1938 ble han vise- ordfører. Senere altså også ord- rer. Alt dette er en uvanlig 4 skole for en kommune- og statsmann av Gerhardsens for- mat. Han tilpasset seg Oslo, men han greide og gjøre det på | Jandsbasis. Det ble noe lands- faderlig ved ham som få har oppnådd. Av hans beste lære- mestre kan vi vel nevne både Kyrre Grepp og Martin Tran- mæl, i praktisk arbeide og i talerkunst. Alt i 1947 had- de Norge nådd førkrigsnivået og fra 1952 begyndte man å skimte veien til et rikere og bedre land med trygge kår for de fleste nordmenn. Det er klart at en overstatelig organisasjon som NATO og Norges tilslut- ning til EFTA måtte vekke strid både innen arbeiderrørsla og andre partier, men regjerin- gen 'fant ut at de ville stå på vestens grunn og slik ble det også. 'I 1951 tråtte Gerhardsen tilbake, men i januar 1955 kom han på plass som statsminister igjen, og nå satt han helt til valgnederlaget i 1965. Gjennom alle 50 ára var »Stø kurs« slag- ordet. Rett og plikt for alle nordmenn ble tatt inn í grunn- lova, folketrygda kom, skole- verket fikk en storstilet utbyg- ging. Det var ikke pappas pen- gepung som skulle bestemme skolegangen, det var evner og talenter. Ungdommen skulle få for de aller beste muligheter 5 Telefon: 8148 - 5265 = Telgr.: Kjølbro, Klakksvík Telex 20 KLAKKSVÍKAR — TIMBURHANDIL — ke Pf. J. FF KJØLBRO | sin yrkrutdannelse. Etter 1946 | kom også statens husbank og statens postsparebank som ble en av regjeringens største suk- sesser. Men i 1961 ble stil- lingen i stortinget 74 arbeider- partirepresentanter og 74 borge lige med 2 folkesosialister som tunga på vektskåla. Dette førte til at man utnyttet en tragisk | gruveulykke på Svalbard for å felle arbeiderregjeringen. Det ble en måneds regjering under Høyres Lyng. Så kom valget i 1965 med det Borten fire- partiregjering fra den 12. okto- ber. Arbeiderpartiet hadde styrt - og styrt godt. Det fikk vi se og £ er sjanser for at partiet kommer tilbake ved valget i 1969. Det skal sies om Einar Gerhardsen at han tok nederlaget fint og stortingsmannsarbeide. Han gikk fra kommandobro- en i et Norge som blomstret og var kommet et godt stykke på veg mot sosialismen bl. a. når det gjelder industrireisning og (Framhald frå 5. síðu) lamin. og sum soleiðis Sjålvsagt var Freisler oddamadurin, tå ætlaninar | »endaliga loysn av jødaspurn- inginum« skuldi setast i verk. Tann 20. august 1942 varð | Freisler gjørdur til forseta fyri | Fólkadómstólinum. Hetta dåm- di honum ikki so væl, ti hann | hevdi roknad vid at verdid løg- málaráðharri. Hóast alt, sendi hann beinanvegin takkarheilsan | . . ... . [til Hitler: »Politiski hermadur |tygara Ronald Freisler, vil í Í nýggja starvi sínum seta alla orku síni inn fyri at dóma so- | leiðis, sum hann heldur, at tyg- um, sjálvur vildi gjørt tað, mein Fiihrer!« Freisler - Vyschynskij Rithøvundurin, id hevur givid út bókina um Freisler, Gert Buchheit, roynir í bókini | finna grundir til, at Freisler ikki Hit- '! heldur seg hava funnið | varð lógmálaráðharri hjá ler, út av. at Freisler var ov and- styggiligur sjálvt fyri Hitler. Freisler varð samanlíknaður við Vyschynskij. ið var dómari í teimum sakarmálunum, sum og E fo tal av fólki, tá hann i 30'unum reinsaði út í Sovjetsamveldi- num. Freisler nýtti Vyschynskij sum fyrimynd, og allerede fra starten av. Og det | han gled umerkelig inn i sitt | vóru Tridja Rikinum til gagns. | fingið eisini | (um hann nakrantíð hevur havt um | eina). at | Stalin førdi fram móti túsunda- | beinleiðis | | utnyttelse av landets mange og | store rikdommer. | Ved hans 70 års dag ble det som nevnt i innledningen hen- vist til en bok med flere av hans beste taler. La oss derfor ta for oss forskjellige sider ved Ger- hardsens personlighet. De pas- ser det á begynne med teleren. klar logikk. De er vel redte enten han nå har laget dem som manus eller han har |dem på en huskelapp som regel ikke har noe papir í det hele tatt. Han har en stemme, hans mest begeistrede | tilhengere sier det er en sølv- stemme. Men han har arbeidet | med den også. Ordene kommer vel gjørende distinkt og tyde- lige, vi hører nok Oslo-gutten, men ikke så det genererer noe. | | veiet. Han taler enkelt og like- jer ikke til á undre seg over at | Gerhardsen har gitt gode råd | og vink til dem som vil bli go- |de talere. Hver statsmannstale av Finar Gerhardsen er en tri- umf for hver stor gjerning hans tid har ført fram til beste for folket. Einar er nøye med Í | | | Í hans kone Werne skriver dem |ådrenn hann doyði í 1945, var uppá samvitsku sína Bert í fyrru helvt av 1943 vórðu 1730 fólk dømd av | | harav Freisler, | revsing. Ha dámdur 'av teim leiðandi | Serliga var tað rættarmálið, ið | Freisler nýtti, ið vakti andstygd . | hjá leiðandi nazistunum. Stjórin | fyri fregnartænastuna, Kalten- | brunner, sigur m.a. í eini loyni- |ligari = frágreiðing til Hitler: |»Tad er harmiligt, at forsetin |fyri fólkadómstólinum byrjaði Í at trætast við tann ákærda harra Hoepner. um orð sum »Esil« og »Svinhundur« vóru passalig at nýta um hann. Eisini logmålarådharrin Thei- | rack skrivaði í einum brævi til | Martin Bohrmann, ið var næsti ; maður Hitlers, »at virdingin fyri rættinum var minkað nógv. ti forsetin fleiri ferðir hevði nýtt føroyskum tógvi. Innholdsmessig er talene hans | forbe- | eller | fin | Hvert ord er nøye ettertenkt og | | til så alle kan forstå ham. Det | ut- | arbeidelsen av alle talene sine. | | Det er jo dem som påstår at | 804 til deyda- | Spinnid i Gøtu tygum fáa gott tógv, og skjóta avgreidstu. Vit keypa óvaskaða og vaskaða ull og selja oll sløg av v/ Ólavur Gregersen == tlf. 20 í Gøtu | for ham, men det sier hun sjøl |i et interjuv på sin 50 árs dag | at slíkt er det rene vrøvl eller | tull som vi ser på norsk. Det | klart at en statsminister má | holde mange taler. Og hvis vi | skulle ta fram en eller annen tale gjennom 23 år så ble valget | meget vanskelig for alle er de så klare som dagen. er HAN har evnen til å fenge med sine klare fakta, sitt enkle og greie, dagligdags språk, sin hu- sitt opplegg | moristiske sans, | Einar er uforlignelig som reise- | kåsør. Som statsmann har han ljo bl. a. vært i USA, Sovjet- unionen, India, Israel, Jugosla via, Tyskland, Israel og mange | andre steder. Sjøl traff jeg ham i Finland. Etter at han var gátt av som statsminister var han på en jorden rundt tur. I Bergen | husker nedskriveren av disse linjer at han begyndte med å fortelle om sin Sovjettur og ik- |ke minst mange humoristiske | perler og innsides stoff vedrø- rende Krustjov. Så kom et glit- rende foredrag om valgforbe- redelsene til det valget som bragte de borgelige i regjerings- posisjon. (Framhald) | Fridtjof Diesen. RONALD FREISLER ... jord sum »ormar« og líknandi, ikki |tað ikki smávegis hann hevði |tá hann tosaði um teir åkærdu.« | Tad nyttaði tó einki, ti hóast | Hitler onki dámdi Freisler per- | sónliga, so helt hann seg hava brúk fyri honum. Deyði Freislers Tað er onki petti at ivast i, at | Freisler hevði verið deyða- | dømdur sjálvur, um hann hevði | verið handtikin av teim sam- jeindu aftaná krigslok. Men | lagnan var eftir honum áðrenn |tað. Tann triðja februar 1945 | just sum Freisler skuldi dóma |í einum sakarmáli, rakti ein bumba frá einum bretskum bumbuflogfari = rættarhúsini í | Berlin. Ein av teimum, ið lótu lív har, var Freisler, ið var rakt ur av bumbupettum. Soleiðis | fekk lagnan fatur í ein av teim allarverstu nazibødlunum Bókin um Freisler er fyribils útkomin á forlagnum hjá Paul List í Miinchen og kostar 36.00 kr mick) TØTINGARVIRKID FÆRØSK MARGARINE Vita No | VITAMINISERET FÆROSKI PRODUKT FINT PROE UK?