leygardagur 26. apríl 1969síða 5

26. apríl 1969 SOSTALURIN Nr. 32 , rr 6 un 9 m % få Í 6 a Í Sørvågi verður stór horn-|tann triðja i Havn 1968. Á hes- | fyri seg enn. Suðuri í Vági er|um gongur betri, um vandur JR C . orkesturstevna i døgunum 2. og um stevnum var Vestmanna | eisini eitt sett av hornum; ong- | venjari er við í leikinum eitt | ER 3. mei. Luttakarar verða Klaks- | Ljómlistafelag eisini við, men |in hevur verið at spælt her tey | skífti. Tad er ti ein spurningur : vikar hornorkestur, Nes sóknar | teir eru ikki við hesa ferð, av tí | síðstu árini, men ætlanin er nú | landið ikki átti "| Musikfelag, G.H.M.. Havnar|at horn teirra, sum í vetur fóru | eisini at fáa gongd á har suduri, | "NM IKM att at sett om TIMBUR Hornorkestur og Sørvågs Tón-|niður til umvælingar, ikki eru| Nógvur føroyskur ungdómur | Mann, eitt ár á gangin, at stuðla kikarafelag; herfyriuttan er eis- | afturkomin enn. Á Eiði er eitt | samlast um — vetrarnar fleiri | arbeidi innan fyri hesi feløg ett ini eitt barnaorkestur frá Sør-|nytt hornorkestur sett á stovn | ferðir um vikuna í hornblåstrar- | oe vági við. Konsertin verður í fim kikarhøll = skúlans Dýrabiðju- dag h. 2. mei kl. 4, har rúmast smá 300 fólk inni, og um tað viðrar leygardagin h. 3. mé, koma nøkur av orkestrunum at spæla úti i Sørvågi hendan dag. Í samband við konsertina fer Smyril av Klaksvík fríggjamorg um kl. 7; hann fer inn á Runa- vik eftir hornorkestrinum har og å Havnina eftir bådum or- kestrunum haganifrå, og verdur hann á Sørvågi um 1-tidina. Av kajuni koma øll hornorkestrini at ganga i skrudgongu vid mu- | sikki heim gjøgnum bygdina å Skúlan. Smyril fer avaftur Sør- vági leygarkvøldid kl. Í og fer inn å Havnina og å Runavik å veg til Klaksvikar. Tann fyrsta hornorkestra- stevnan var í Vestmanna í 1966, tann næsta í Klaksvík í 1967 og lágum men dagliga vitja bert 6-7 kvinnur una. Fyrrverandi heilsumálaráð- harrin Luigi Mariotti, sum er sosialistur, segði í stjórnartíð síni, at hann vildi virka fyri, at fyribyrgjandi verur vórðu latn- ar fólki, við leiðbeinan frá læknum. Hetta fekk hann tó ikki gjøgnumført. Hann sum nú er heilsumála- ráðharri er kristiligur demokrat ur, og orsakað av tí góða vinar- lagum flokkur hansara hevur til Vatikanið, torir hann ikki at nerta ein fingur við hesa lóg- gåvu. ráðleggingarstov- | sidan sidstu musikstevnu, men teir eru ikki komnir veruliga | feløgum landið runt; royndir | vísa, at arbeiði í hesum felog- | GRØNLANDSMENN Fáa alla útgerð hjá okkum SJÓKLÆÐIR: dansar. troyggjur, buksur, sydvestar GUMMISTYVLAR: 1/1 langar, knælangar ARBEIÐSKLÆÐIR: ketildraktir. jakkar. blusur, og skjúrtur. og stytri. buksur hugvur KNÍVAR og TUBBAKSVOUR og annars alt ið tørvar til langferðir C. C. JOHANSEN, i. 1492 Lýsið í SOSIALINUM! FÆRØSK MARGARINE Vita No | VITAMINISERET FÆRØSKT PRODUKT FINT PROL UK? - Tølefon;: 5148 - 5265 Telgr.: Kjølbro, Klakknvík Telex 20 KLAKKSVÍKAR TIMBURHANDIL Pf. J. F. KJØLBRO Tryggingarsambandið FØROYAR Føroya Kriggstrygging Føroya Sjóvátrygging Føroya Brunatrygging Føroya Vanlukkutrygging . | - Tlf. 1090 - 1090 - 1098 1466 Vit tryggja: ÍBátar, skip, verur, hús, innbugv, akfer o. a. Feroyingar eiga at tryggja í landsins egnu trygging. Spinnid í Gøtu tygum fáa gott tógv, og skjóta avgreiðslu. Vit keypa óvaskaða og vaskaða ull og selja øll sløg av føroyskum tógvi. TØTINGARVIRKID v/ Ólavur Gregersen == tlf. 20 í Gøtu A INN FRIDTJOF DIESEN SKRIVAR UM OSCAR TORP HNNIM NN Takket være en god sangstem- me deltok han ogsá í det kultur- arbeide som en sangforening ut- fører. OSCAR TORPs mor var en sparsom dame, hun tok vare ná guttenes sparepenger. Etter on lang tid ble det råd med en sykkel ogsá. Da gutten ble un- derkasserer i sin forening var det godt å ty til mor med pen- sene i hennes varetekt. DEN unge Oscar fikk en god g verdifull venn i sine ung- domsår. Det var den senere borgmester og rådmann Ludvig Enge i Sarpsborg, dengang en ung og drivende mann, utdan- net som elektrikker. Han var av de ungdommene som ikke hadde så store muligheter til skolegang og måtte bruke kvelds- og nattestundene til å lese og lære på. Han rådet sin unge venn til å bli elektriker fordi dette yrke hadde så store framtidsmuligheter i en by som produserte el-kraft takket være den store fossen med tusener av utemmede hestekrefter. Det var kraftverker på begge sider av Glåmma, Norges leng- ste elv. »Vi fra den are sia av elva« (Vi fra den andre siden| Men innen '» hadde han vært irpsborgs bystyre av elven) heter det pá den østre! medlem bredd i dialekten til de som bodde der. DET er ikke så særlig aktivt i det sosialistiske ungdomslaget nå for tiden. I Oscar Torps tid | var medlemstallet stort og ar- beidet på topp. Det skulle ar- beides over 10 timer og ennda hadde datidens ungdom over- skudd til å møte fram i laget, delta i studiearbeidet og koke kaffe til felles hygge og nytte. Hos de eldre var det stor- mende debatter i krigs- og revo- lusjonsperioden omkring året 1918. Siden kom >Moskva-tese- ne« og la grunnlaget for split- telse i de norske arbeiderparti- ene. I 1922 foregikk forhand- lingene med den 3. internasjo- nale. Oscar Torp var med un- der denne striden og ledet ar- beidet i Kremls kroningssal. Men den norske delegasionen avslo tilslutning til dette over- formynderi. Í 1923 ble adskil- lelsen endelig og vi fikk Det norske Arbeiderparti, sosialde- mokratene og Norges Kommu- nistiske Parti. Takket være Os- car Torp blandt mange andre ble de to førstnevnte partiene sluttet sammen igjen 1927. Torp var da flyttet til Oslo som hele partiets lønnede formann. formann i partiet. | net hurtig og sterkt i heimbyen | ved hele sin aktive deltakelse. Han fik undervisning i en tek- nisk aftenskole og tok timer i 1914 ble han ansatt som mon- tør ved Sarpsborg Flektrisitetsverk. Han av partiets dyktigste krefter utenfor Oslo. Det var derfor ikke noe merkelig at han fikk ble | innen partiet både følelsesmes- sig fornuftspreget. Hva han enn kunne mangle av erfarin- ger og ansvar ble han den store personligheten Kyrre Grepps etterfølger. Grepp var utslitt og led af tuberkulose som den gangen angrep folk í ung alder og førte dem til en altfor tidlig bortgang for en lang rekke av våre mest begavede folk. Den 11. januar 1923 skrev Oscar Torp i sitt blad »Østfold Arbeiderblad« en artikkel som endte slik: »Efter min mening er fraksjo nens standpunkt er dette forslag á betrakte som et kompromiss. Der í mot stiller det seg noe anderledes for hver enkelt. Per- bokholderi og språk. Allerede i | Formansjobben hele lands- | partiet. Han knyttet seg til Martin Tranmæls retning | | Í | { Í | | | | | | re, senere hele Østfold fylkes | beseiret.« Slik kan det også si- Han mod- | es i vanskelige situasjoner. OSCAR TORP ble foreslått til | metoder. I | ' kriser | formann av sin partifelle Ing-| |vald Ra stad og fikk 98 stem- mer på landsmøtet. Sverre Stø- arbeiderre- som Furo- riksministeren i en gjering fikk 94 stemmer viseformann mot Peder botn med 74 stemmer. Einar Gerhardsen ble sekretær med 90 stemmer mot Furubotn 88 stemmer. Martin Tran- mæ l fikk 94 stemmer mot Re- | daktør Olav Scheflo som re- daktør av Arbeiderbladete. Av sentaralstyrets øvrige medlem- mer kan nevnes dis senere kjente navn: Tina Thorleif- sen, Alfred Madsen og Harry Nilsen. DET viste seg snart at valget av Oscar Torp var et heldig | valg. 29 åringen tok opp arbei- det etter slike menn som Chri- stian Holtermann Knudsen og Kyrre Grepp. Han hadde aldri virket i partiets sentrum. Han beundret Tranmæl og kunne ik- ke være noen samlende skik- kelse i begynnelsen. Men snart vant han sine forgjengeres auto | stad fikk 80 stemmer. Professor | (O ale | i kommunale | Edvard Bull, den første uten- en | | | | mannen og formannskap. formann i/sonlig føler jeg dette som et |ritet. Det måtte skaffes faste | »Sarpsborg Arbeiderblads« sty-| nederlag, men føler meg ikke | retningslinjer og nye arbeids- Ja, hvordan skulle det Og det under de største vansker i arbeider- rørlas historie. Alt ble lagt på hans unge skuldre. Han var en ypperlig agitator i) og og vant tusener av medlemmer for partiet. Det var her som innsikt og virkningsfult kom til sin rette plass, båret av en klar og kraftfull stemme. Han var mester som taler. Likesom man | ge av sine venner og medarbei- dere var han en stor organisator og administrator, en leder av det store format. Alt dette kom godt med da han í de hektiske årene før den annen verdenskrig tok over ordførerhvervet i landets største | kommune og skjøttet dette an- svarvsfulle arbeidet med en energi og innsikt som ga ham respekt i vide kretser også uten- for partiet. Det var en mann med bare venner. I de vanske- lige 30-årene var han engang ute i et oppdrag hvor han skul- le dele ut mat blandt trengende skogsarbeiderfamilier, men det var en jobb som bragte denne med det store hjerte- laget til tårer på grunn av be- søkene i de fattige heimene og all den elendigheten han så. (Framhald)