leygardagur 24. januar 1970síða 7

24. JANUAR 1970 Til minnis um partamannin Villi Sorensen I det jeg får »SOSIALEN« inn gjennom døren faller det triste budskap meg i møte, meldinga om at Villi er gátt bort. Det; fallt seg naturlig alltid å ham i minne siden oppholdet pá Færøyane. Han var respektert som redaktør og senere som landsstyremedlem. Han var og- så en meget god venn. For meg var han det første partimedlem og innbygger fra Klakksvík som møtte fram og tok i mot ved m.s. »Prides« ankomst. Det ble takket være Villi og andre et par gode opphold der som stedse lever i erindringen. Man la merke til gløden, innteressen og den fabelaktige sansen for detaljene og sakskunnskapene hos ham. Han var jo også læ- rer og flere av hans elever har fortalt om hvor dyktig han var. Det føltes oppmuntrende å få brev fra Villi. Han måtte ha et romslig sinn og et godt hjer- Rigshospitalets Jordemoderskole Ifølge meddelelse fra rigshospitalet hospitalets jordemoderskole et nyt treårigt kursus i gyndelse af oktober 1970. Ansøgninger om optagelse søgningsskema og indsendes i tiden |. 1970 direkte til direktionen rigs- be påbegynder skrives på et særligt an- 28. februar for Rigshospitalet, Bleg- damsvej 9 2100 København Ø. Ved henvendelse til landslægen kan fås udleveret en vejledning vedrøren- de uddannelse og ansøgningsblanket. RIGSOMBUDSMANDEN havn, den 22. PÅ FÆRØERNE, Tors- januar 1970. Wahl M. Sparikassadeildirnar i Eysturoy Sum ådur kunngjørt eru n stovnaðar i Gøtu, á Skála greiðslutíðirnar hesar: Í GØTU: Mánadag, mikudag og hósdag Á SKÁLA: Týsdag, hósdag og fríggjadag Í FUGLAFIRÐI: Mánadag og mikudag Fríggjadag yggjar 458) oOo sparikassadeildir g í Fuglafirði og eru av- 10.00—11.30 12.00—13.30 12.00—13.30 15.00—16.00 Samstundis eru avgreiðslutíðirnar i RUNAVÍK fyri- bils broyttar soleiðis: Mánadag, týsdag, mikudag og hósdag 15.00 Fríggjadag Leygardag 17.00 17.00—19.00 9.30—12.00 Verið vælkomin í deildir okkara. Føroya Sparikassi — Fólksins peningastovnur Kvoldskeið í sveising Tann 9. februar byrjar kvøldskeid í sveising á Skála. Skeiðið varar í 12 vikur, 4 tilsamans 120 tímar. Kostnaður 550 krónur. tímar annaðhvort kvold. Luttakaratalið er avmarkað. Gjøllari upplýsingar eins og tilmelding til skeiðið við at venda sær til Trygva Ár tlf. 2794. skrivara, Tórshavn, 10 . #1. gisk Institut | | hann er! | hjartanum at uppala ungdómin | | til neydugar SOSIALURIN telag. I konsise setninger kunne han fortelle om hverdagslivet på Færøyane og hvordan det utviklet seg i det arbeide som | gir folket det daglige brød. Å stå i brodden for land og folk innebærer en storstilet an- svars og pliktutfoldelse Det Í Í B R Ø SVAR TIL KLOAKKORGANID DAGBLADID | Øll vita hvat ein kloakk er fyri nakað og hvat rennur igjøgnum | hana, skarn lortur. Her å | landi er ein ógvuliga kend klo- | akk hvørs navn >Dagblaðið<. Seinast hesin sprænurin kom út, høvdu teir skoynt hann við eini grein um Hoydalar Greinskrivarin = gremur seg um, at Rói Patursson for- maður í næmingafelagnum tí | ára gamal. Hesin = neyðars lummafilo-| soffur hevði dámt at formaður- in var ein spýttslikkari. sum tok vid starvinum fyri at fåa betur ummæli. Vit hava alt ov nógvar spýttslikkarar og alt ov fáar Róar. | Lærarnir fáa eisini ein lov-| song. Teir eru bert lærarin tí teir hava kærleika til menniskju ni, og tí teir elska sannan vis- | dóm og vakurleika (als ikki| geva heimalestur og yvirhoyra). Teir hava fingið hetta kall frá | og er T | er | 7 | og samfelagsborgarar (nyttemennesker). | Als ikki tí teir fáa nógvan pening fyri onki (hevði tað av illum verið fyri onki. teir fáa nógvan pening fyri at gera| skaða. Tá teir einaferð »krepera« | spyrja teir óivað sum Nero å| sinni: »Hvat missir heimurin ikki í mær«. | Í seinnaparti av greinini | kemur greinskrivarin við einari | senilari meining um at Rói! mátti havt aldur at sagt nei til| starvið. tí hansara hugsunar- háttur lá ikki millum næming- anna. Eftir mínari meining er hetta tann besta grundin til at hann skuldi taka við starvinum, ti flest oll menniskjur hava ongar tankar. Toskalandsdøtur og Toskalandssynir sum megin- | skaldið J. H. O. Djurhuus sigur Greinin endar við einari konklusión, skapað av teyma- leysum fantisii, sum hesin per- sónur ber sum prógv um at Rói er óbúgvin (óbúgvin hvat meinar hann við tað), at hann er óbúgvin tí SOSIALURIN vildi prenta greinina hjá hon- um. Tann sum kann koma við hesum stórsligna tanka má verða arvtakari heimsins størsta logikara. J. HJM.P V 4 SPÆLIÐ í samband við| spælinum hava Sendingarnar dráttin í V 4 er | orðaskifti um. (in í einum heimi, har tey hava | | kundi ikki væntast og var held- I hava verið góðar og mfjølbroyttar. ikke lett | byrder í heim og arbeide. Langt | strørre krav og fordringer blir | stillt til den som står i teten for | et hell samfunn, et land og| folk Da pf. P. M. Dam døde pf. Villi kom inn í landsstyret var hans venner partifeller sikker på å ha funnet en mann | med ens daglige og og > NR. 6 somhet. pliktkjensle og de egen skaper som merker ut den som skal som styrsmann for et folk, stort eller lite sta Med Villi er en gjev og god 'stridsmann for sosialismen og rettferdigheten blandt menne- skene gátt bort. Fred med hans minde! Fr. Diesen med det rette overblikk. arbeids | Skemtitættirnir = munnu helst | hava hugtikid tann stóra partin av lurtarunum. Hin fyrsti parturin í sending unum hevur verið áhuga- verdur, tí her er útvarpið kom- ið inn á nakað, sum hevur verið hart tiltrongt, og tað er, at vit) leggja upp til eitt evni at hava | sera Í fyrstani hevdi útvarpið valt menn, sum á mongum økjum vóru serkonir. og sum søgdu | | hugsan sina. Ætlanin man hava verid og er helst, at lurtararnir | Skulu halda áfram at tosa um hesar ymsu spurningar. Men tá stutt tíð var frålidin, fóru »lurt- | árar »X« hvat tey annars nevna seg at finnast at, hví vit bert skuldu hoyra ekspertar og ikki vanlgi fólk. Á jú, útvarpið | hevur síðani seinri fingið nøkur »vanlig« fólk at-siga sína hugs- na um ávís evni. Hey tá var! hetta heldur ikki gott. Bert ti, at nøkur ung úr Hoy- | dølum dittadu sær at seta spurn ingar fram sum t. d. hvat halda tit um abortlógina, og var hetta ein ung genta, sum er uppvaks- og | verid so væl at sær komin, at tey (foreldrini) hava hildið tað | verið sína skyldu at tala um/ slíkar spurningar á einum nát- túrligum staði sum heima hjá | teimum sjálvum. so børnunum ikki nýttust fara í onkran krók | at hoyra meira og minni stutt- ligar søgur á tí økinum, sol leika fólk or í. | Takið bara og hyggið at >14. | september frá 10. ár | januar í | undir einari tvíteigari yvirskrift: | ODAMLIGT«. tí annað | ur ikki ætlanin, tá hugsað verð- | ur um hvørji tey vóru júst í hesum spurninginum s0- leiðis verður tikid til m. a. viðgerðina av fosturtýning (ab- bort). At blaðstjórin ikki skammar seg. Teirra millum, sum svar- aðu hetta kvøldid var júst tann unga kvinna, sum vit við gleði boðið vælkomin heim aft- ur til Foroya at taka eitt so álv- arsamt starv uppá seg sum so-| sialráðgevari. Hon, sum longu) hevur lagt eitt stórt arbeiði í at | fáa tey Ofullføru heim aftur til| fødiland sítt, har tey hava sama | rætt, sum gll hini. Tað er heilt ófatiligt, men er tað kortini: Á somu | um | | } | I t Satt baukt FOROYAR | spurningar í | hugsan fram og sjálvandi A 0 OS forsíðuni boðar blaðstjór in frå, at Karin Joensen, søsial- rådgevari skal svara folki uppå einum sosialum spurnarkassa. Hetta er at halda fyrst hesa ungu ågrytnu kvinnu sidani lesararnar fyri spott, ti hvør kann lita å at seta slik spurningar fram} sum eru Síðu. og ar | sera personligir, tå sama sosial- ráðgevari fekk hetta skoðsmál frá 14. September« tað tykir mær rættiliga ódámligt. at so álvarsamir spurningar ann að kundi ikki væntast, tá hugsa | verður um hvorji tey vísu | VÓTU...K Hinar báðar. sum vidgjørdu henda spurningin vóru ikki bangnar heldur enn Karin Jo ensen at tosa um hesar spurn- ingar, tí eitt er víst. og tað er at flestu fólk fara at bera undan at svara uppá spurningarnar, tá tey dálkað út í almennum blað aftaná. at tey hava lagt navn til umframt givið okkum nakað at hugsa um. Men er hetta kanska ætlingin hjá 14 September og blaðstjóranum Olavi Mikkelsen, at fåa stedg seg hesar verða so lað hesum sendingum?? Alvara tos, her er gjørt eitt so risa- stort arbeidi, at vit heldur åttu at stuðla til at fingið so góðar sum gjørligt, enn at dripið tað áræðið, sum her verður víst. Sjálvandi er ikki alt eftir okkara høvdi, sum tey siga, men tað var heldur ikki ætlingin, tátturin verður nevnd- ur »hvat halda tit«. Latið okk um enadiliga ikki látast sum luft, men koma fram í blødu num og sakliga seta okkara sendingar seta vit navn undir. annars er so lít Ein saklig viðgerð var at lesa í sama blað. og tað var Esmar Jacobsen i »Gudsordinum«. Her kemur ein madur sakliga og vidger spurningin ut frå sin- um sjónarmiði. tað er just leiðis ætlanin hevur verið. Vón SU- andi fara fleiri at vidgera teir ymsu spurningarnar á sama sakliga hátt Í LESIÐ. >.