mikudagur 10. februar 1971síða 2

SÍÐA 2 BCSIALUTIN NR. 10. — 10. FEBRUAR 1971 READER DRE OD SOSIALURIN Prentsmiðjan á Heygsbreyt tif. 11820 Térshavn Blaðstjórn: Torfinn Smith Hanma Lisberg (ábyrgð) Tað er ikki loyvt at avfotografera lýsingar og myndir úr SOSIAL- INUM til nýtslu í gørum blødum uttan frá åbyrgdarbladstj. loyvi Trúttan Í GJÁR samtykti løgtingid við 14 atkvødum at farast skal undir samrådingar um undir hverjum treytum Føroyar kunnu luttaka ella hava tilknýti til felagsmarknaðin. UNDIR hesi viðgerð førdi meir ilutin fram, at tað var avger- andi neyðugt, at málið varð lagt so greitt fram sum gjørligt, áðrenn støda verður tikin til må MEN frá ordføraranum fyri Tjóðveldisflokkin, E. varð ført fram, at nú fóru landsstyrisflokkarnir stóðu til at Føroyar skulu taka Henda trúttan hansara og reingjan av hildið seg á somu hædd, sum v Trúttan sína egnu ófrávíkiligu lið. Patursson, at taka lut i felagsmarknaðinum. veruleikanum hevur tí stóðu — bangin fyri at fara anligt er frá manninum. undir samrådingar hvørjar tær enn eru, eyðkenna mannin. So í tí føri er einki nytt frá Tjóðveldisflokkinum, og heldur einki at vænta, tí hann vil einki. BERT er tað lítið hugaligt, at menn skulu vera so einoygd- ir, solitid hugadir at finna fram til bestu loysnir, loysnir sum gagna samfelagnum. eee AA AAA AA AAA pk hes Haldari av SOSIALINUM gerst ein við at venda sær til posthúsið A —————————— A ———— Noregs-nýtt .. GUNNAR JAHN tidligere direktør for det sta- tistiske byrå, medlem av den diste venstre-regjering før kri- gen og finansminister i Ger- hardsens første samlingsregje- ring etter 1945 er avgått ved døden 86 år gammel. Han var en meget kunn- skapsrik mann med et meget humanitært syn på lhivit. | mange ár var han formann il Nobeikomiteen som deler ut fredsprisen. Under krigen var han med í heimefronten og tok pá seg store byrder der. Han var også prinsipiell mot- stander av dødsstraffen og var ikke redd for å hevde sitt syn under etterkrigsoppgjøret, is- og silkefronten som det het den gang. NORDMENNENE OG NEDER- | LENDERNE kjemper hårdt om sekundene i skjøytesporten og er temme- lig jernbyrdige. Her lokalt hang skientusiastene med ho- det lenge på grunn av mang- lende sne, men nå er den kom met til glede for store og små. Lastebiler kjører nå til stadig- het med sne ut av byen og! opp til bakken hvor Norges- mesterskapet i skirenn skal fin ne sted. Vi skal vie vår opp- merksomhet på dette når det går løs for alvor SKIFOLKA ER TØFFE ELLER BARSKE KARER so mvi sier i Norge. Det vi- ser skiløperen Ingolf Mork som ble offer for et saltet overrenn. Han hoppet 75 me- | fått Fridtjof Diesen ter, men slo seg stygt. Han spurte etter brillene og skiene før de fikk ham til legevakta. Nei, de gamle vikingene osv. DEN NORSKE CENTRALBANK er sterkt i søkelyset hos det noske folk om dagen. Alt blir oppdaget ved tid og leilighet også bankens notater om og over SUF-medlemmene. (Sosia- listisk Folkepartis ene ung- domsforbund av de to som finnes her i landet.) Det er jo god reklame for den radikale ungdom, men neppe prisverdi å kopiere fo andre. De som har den økonomiske makta kan vist uforstyrret konkurere med staten om kontrollen av folkets gjøren og laten. Det er usmakelig. AUF I NORGE TY TTT EN a. má- Slag« denne »Fritt holder landsmøte i neden etter hva skriver. DEBATTEN OM FELLESMAR- KEDET GAAR hårdt om dagen. Helsedirektør Karl Evang er en meget all- sidig herre og aldri redd for sine meninger er sjólsast i mot og har holdt foredree i bevegelsen mot FEC. Ná skal utvarpen for alvor opplyse oss om spørsmålene i dette viktige anliggenet for hele verdens- delen. NAA HAR TV-SEERNE et innblikk i Færøyanes kulturliv og mange av os gle- des ved slike programmer. Dagbókin Evngeliihúsið, Trøndargøta 36 Hóskvoldið evangeliskur fund- ur kl. 20.00. Sjómanskvinnuringurin i Havn hevur fund á Sjómansheim- inum í kvold kl. 8. »Vårgled. Fundur verður í dag kl. 4 sp. V 4 spælið Leygarkvøldid vórðu hesi tol drigin í V 4 spælinum hjá út- varpinum: 0, 2, 6, 8, 10, 19, 21, 32, 47, 51, 54, 56, 72, 73, 89, og 93. 9 vinnarar vóru: Í úr Fuglafirði, 1 av Husum, 2 av Tvøroyri og 5 úr Havn, og koma teir at býta 12.850 kr. Av eykavinningunum fóru 2 til Klaksvíkar, 1 til Oyrareingir og 1 til Havnar. Fiska 720.000 tons Samlaða fiskiveiða íslendinga ifjør var uppá 720.000 tons. Toskaveiðan var uppá 470.000 tons, lodnaveiðan 191.000 og av sild vóru veidd 45.000 tons. Annars var nakað eisini veitt av reium, hummara og krækl- ingi. Tingbólkarnir fáa skrivara Magnus Jónsson, íslendski fíggjarmálaráðharrin, segði und ir fíggjarlógarviðgerðini í Al- tinginum, at stjórnin hevði hugsað um at lati teim ymsu tingbólkunum fíggjarliga hjálp til ein skrivara. 1.239 arbeiðsleys í Íslandi Við árslok 1970 vóru skrásett í Íslandi 1.239 fólk. Harav vóru 686 í smærri bygdunum og 547 í teim størru bygdu- num. Tey sum eru arbeiðsleys í Íslandi fáa stuðul eftir ásett- um reglum. Roknað verður við, at tá vetrarfiskiskapurin byrjar av álvara fer talið á ar- beiðsleysum at minka nógv. PAA NORD-HORDALAND FOLKEHØGSKOLE traff jeg den unge Louise Lamhauge fra Tofte og hun trives storartet der vest så det ut til. I »Norden-programmet« vistes nemmelig 100 bilder fra Færøyane. — I Bergen så vi også silhuetten av den mek- tige Grieg-hallen reise seg mot himmelen da vi var innom på den årlige Vestlandsturen. JA, SAA KAN DET LES AT FORTTEL- Harmoniens kapellmester Kar- sten Andersen har fått Alf An dersens prisen. Og den har han sannelig fortjent. Alf An- dersen døde for noen år siden og var en glimrende fløytist. TIL SIST DENNE KAN VI NEVNE GANG at Østfoldpressen har hatt en meget givende og nyttig kon- frontasjon med fylkets industri industriledere og slíkt burde det være mere av. Eins skeivt … (Framhald frå 1. sidu) løgtingsvalinum, ti uttan bein- leiðis samrådingar í Briissel við viðkomandi myndugleikar, sum avgerðarrættin eiga, og við tí uppgávu at kanna treyt- irnar fyri limaskapi, er ikki gjørligt at fáa gjølla greiðu á, um tað alt samanlagt er ein fyrimunur at taka lut sum lim- ur, at finna onkran annan form fyri samarbeiði, ella vera leysir av Felagsskapinum. All- ir hesir møguleikar standa opnir at taka stóðu til, tá ið samráðingarúrslitið verður lagt fyri løgtingid. Hetta, at løg- tingið ikki bindur seg áðrenn, leggur meirilutin nógvan dent á. Í embætismannafrágreiðing- ini verða nevnd nøkur mål, sum samráðst eigur at verða við Felagsskapin um, at meta um fyrimunir og vansar, og er tað málið sum fyrst liggur fyri, landleiðin. Ein partur av fiskarípolitikk- inum hjá Felagsskapinum, er loyvi hjá fiskimonnum í lima- løndunum at fiska á fiskiøkj- unum hjá teimum ymsu lond- unum. Í hesum máli, sum er altumráðandi fyri foóroyskan búskap, ikki minst í flakafram- leiðsluni, kann ikki verða ging- ið uppá akkord. Landleiðin må vera vinnugki hjá føroysk- um fiskimonnum burturav. Fyrivarni = eigur eisini at veða tíkið um, at landleiðin verður víðkað út um 12-fjórð- inga markið, sum samtykt í eykaløgtingssetuni = juni 1958 (Let. bls. 5) um, at landgrunn- urin er føroysk ogn. Í hesum sambandi veður víst á part av løgtingssamtykt i løgtingsmåli nr. 22/1961 (Lgt. bls. 81) so- ljóðandi: >... at undir ting- ingunum við felagsskapin verð- ur lagdur størstur møguligur dentur á tey viðurskfti, sum so burturav binda Føroyar til fi- skivinnuna og á ynskið at varðveita Føroya serstødu tjóð skaparliga, søguliga og stjórn- arlga«. Meirilutin er eisini samdur vid embætismannanevndina um, at samrådst verdur um framhald av skipanunum vid føstum landingarprísum og studningi til landbúnaðin, og at tollfrítt kontigent fyri salt úr Spania verður tryggjað Eisini eigur greiði verða fingin um framhald av studn- ingsskipanum, einkarrætt Trygg ingarsambandsins = og ødrum spurningum í tann mun hesar skipanir eftir felagsmarknaðar- reglunum ikki beinleiðis kunnu halda fram, verður samráðst um eina undantaksstødu. Viðvíkjandi niðurseturætti- num heldur embætismanna- neyndin, at her kunnu neyðug stig takast í logtingslóg, soleið- is at tað verður ein treyt at seta seg niður, at landsstýrið gevur loyvi undir ávísum treytum, sum ikki eru natio- nalt diskriminerandi. Meirilut- in letur henda spurning til um- hugsunnar hjå landsstyrinum. Neyndin hevur hildið tað vera av stórum týdningi fyri nevndararbeidi og í stødutak- anini, at fáa greiðu á ymsum spurningum, sum ikki eru um- røddir = í embætismannafrá- greiðingini. Serliga hvussu við- urskiftini verða millum Dan- mark og Føroyar, um Dan- mark fer inn í Felagsskapin og Føroyar vera uttanfyri. Greiða á hesum spurningum fekst best í beinleiðis sambandi millum nevndina og ríkisstýrið og var ti avgjørt at fara til Køben- havn. Løgmadur var leiðari í sendiferðini, og var fundur við statsministaran og økonomi- og marknaðarministaran 29. januar 1971. Úrslitið frá fundinum var, at ríkisstýrið heldur, um tað skuldi verið úrslitið, at Dan- mark gerst limur og Føroyar ikki, so ávirkar henda støda ikki ríkisfelagsskapin og held- ur ikki heimastýrisskipanina. Valutafelagsskapurin kann eis- ini halda fram. Hinvegin er vandi fyri, at tollgardur verð- ur reistur millum bæði londini um ikki Danmark í samráð- ingunum fær g6dtikid undan- tak, sum tó, um tað verður givið, ikki verður givið treyta- leyst, kravt verður ivaleyst, at Danmark garanterar, at før- oysk framleiðsla ikki lekur úr Danmark til onnur EEC-lond. Tollgarðurin kann tí, um und- antak ikki verður, ávirka út- flutningin úr Føroyum til Dan- mark. Tað skuldi ikki verið neyðugt at broytt ta socialu lóggávuna ella ríkisstudningin til Føroyar. Sum frammanundan sagt frá, heldur meirilutin, at eim avgerð í hesum máli er av alt- umráðandi tydning, ikki bert nú men fram í tíðina. Meiri- lutin heldur tí, at endalig av- gerð um luttøku ikki bert eig- ur at verða tíkin av einfaldum meiriluta i løgtinginum uttan so, at løgtingsval hevur verið. Meirilutin tekur undir í upp- skoti landsstýrisins um, at sam ráðingar nú verða, so løgtingið í fyrsta umfari fær at vita undir hvørjum treytum, For- oyar kunnu luttaka í Felags- skapinum, og at samráðingar- nar verða førdar um teir spurn ingar, sum embætismanna- neyndin vísir á. TIL ANTI-SKATTABORGARAN Í seinasta Tingakrossi, 5. febr. 1971, stóð eitt heilt idiotiskt bræv, sum eg meini er passa- ligt fyri ein »samfelagssnult- ara«. Tann, ið skrivar hetta brævið, biður um studning til wc, frystiskåp, o. s. fr. — og at vit ongan skatt skulu gjalda. Hvar skal so vegir, sjúkrahús, læknar 0. a. koma frå um vit ikki skulu gjalda skatt? Og um vit ikki royktu og drukku hvussu hevði so verið statt í landskassinum? — Ja so mundi lítið verið at tíkið av. Eitt er vist, at er tað nøk- ur tjóð, sum er eitt ræittuligt vælferðarsamfelag, so er For- oyar. Jákup F. Nielsen.