leygardagur 13. februar 1971síða 6

SÍÐA 6 SOSIALURIN rbeiðaraflokkurin fegn- ðist tá Rolls Royce varð nasjonaliserað Nasjonalisering hevur verið og er eitt av teim mest týðandi málunum í ULLA TERKELSEN skrivar úr London: Avgerðin um at Rolls Royce- verksmiðjurnar vera nationali- seraðar verður hildið at vera eitt stórt vónbrot fyri borgar- ligu stjórnina í Bretlandi. Figgjarpolitikkur bretsku stjórnarinnar = hevur verið at steðga ollum stats- investeringum og latið virkir farið á privatar hendur. Tað er ti ein tung avgerð hjá stjórnini at av figgjarligum or- søkum. at vera noydd til at nationalisera = meginpartin av Rolls Royce-verksmiðjunum, sum er eitt tað mest kenda virki í Bretlandi. Arbeiðaraflokkurin fegnast Nationalisering hevur 40 árini verið eitt týðandi málið í søgu í Bretlandi. flokkurin gongur huga inn og ger eisini nakað fyri tað tå Tað vanliga at tá teir borgarligu koma frammat | higartil seinastu tað mest politiskari Arbeiðara- av fullum fyri nationalisering, teir hava stjórnarvaldið. sum hendir er, lata teir virkini aftur á privat- Tað er ti við góðari | hendur. ——————— Noregs-nýtt v. ET HELDIG UTFAI I . | fikk en krasjlanding med et| nytt fly i området ved Mjøl-| fjell, Bergensbanen. Flyet kom fra Førde i Sunnfjord skulle til Oslo. Gudmund Dil- kestad var flyets fører og Olav | | og | S | | Sørensen var þassasjer. De styrtet ned, men fant fram til | en hytte, der ble de oppdaget og reddet av letemannskapene. SELVANGIVELSENE OG DEN GODE SAMVITTIGHETEN ikke glemme. De strømmet inn i millionvis å bekrefte at de hadde gitt hele sin fortjeneste Nå er folketrygdavgiften innibygd i skatten. har for opp- i fjor. også må vi DET ER STÁHEI FOR OG MOT FJERNSYNET »Åpen post<. skriverier for og i mot et program hvor en tidligere spion for russerne skal få opptre i norsk fjern- syn. Han var en ungdom på vel 18 år, da russerne lærte ham opp til telegrafist. Han det blitt Først var Nå er det slapp halv soning på grunn av sykdom. Det er en journalist | fra Lofoten i Nord-Norge som bretskum politikki grund, at menn i bretska ar- beidaraflokkinum fegnast yvir seinastu avgerðina. Leggið frá tykkum Tá loftferðsluráðharrin, Frede- rick Corfields, segði Undirhús- inum frå avgerdini , var góður hýrur á politikkarunum hjá arbeiðaraflokkinum, teir mæltu stjórnini til at leggja frá sær. Tað er ongin ivi um, at hetta mál hevur verið ógviliga torført at loyst hjá bretsku stjórnini, og man orsøkin til at teir gjørdu av at nationali- sera vera, at Rolls Royce ikki kundi koyrast å heysin. Hetta er — størsta flúgvimotorverk- smiðja í Europa, og somuleið- is framleiðir Rolls Royce stór- og an part av ti, sum fer til bretska herin. Teir hava eisini so nógvar sáttmálar við út- heimin, at tað vildi verið heilt ógjórligt at givist við fram- leiðsluni. Dýrar kanningar Tað byrjaði í 1968 at ganga niður á bakka fyri hesa stóru og heimskendu verksmiðju, men stutta tíð seinri bjarging- in. sum tó seinri kom at vísa seg at vera heldur dýr. Tilboð kom til verksmiðjuna um at gera motorarnir til nakrar so-| Fridtjof Diesen har laget programmet. DEN SOM REISER MED NSB vil møte bare velvilje og venn- lighet under reiser her i lan- det. Servicen er upåklagelig. I OSLO POLITI FAKTISK LIKESTILLING ER DET | mellom kjønnene. Noen synes ikke det er heldig med! kvinnelige betjenter i patrulje- tjenesten for å hente fyllikker med bil. De er ikke barske eller tøffe nok. Andre mener der i mot at det er plass for dem Ii trafikkovervåkingen. | Hver sin smak sa kullbrende- ren. han drakk, mens de andre heter det i et gammelt ordtak her i landet. Politi | et har heller ikke kvalifisert | | politimannskaper nok. så slåss og radio i de kommende uker. I HM. Kong Olav den V har tilsagt sitt nærvær ved Norges- | mesterskapet i ski. Han er jo | sjøl en dvktig skiløper. kallaðar jet-luft bussar. Tað var við vælvild tikid ímóti til- boðnum, og menn fóru undir kanningararbeiði í samband við hesar nýggju motorar. Ikki sørt av stoltleika kendu teir á sær, við tað, at europe- isk teknologi kundi kappast á amerikanska marknaðinum. Men skjótt sást, at tær kann- ingar sum skuldu til fóru at ógvuliga dýrar, teir fingu ein stuðul uppá 42 mill. men hetta vera og pund frá stjórnini, var ikki nóg mikið. NR. 11. — 13. FEBRUAR 1971 1 GGA SO 2 0 Harold Wilson fyrrv. forsætisráðharri teir fegnast um nationaliser ingina. George Brown fyrrv. uttanríkisráðharri leikin. Hetta seinra vildu teir ikki. tí besta argumentið sum bretar hava yvirfyri felags- marknaðinum er, at teir hava Ikki til USA | Bretar høvdu tvinnar lutir at velja ímillum. Annaðhvort at nationalisera Rolls Royce ella lata amerikumenn koma uppílein stóran og góðan ídnað. OLE ANN IA Sibiriska framtíðin Hvusu síggja íbúgvarnir í Si- bir framtíðina? Hverjar sosi- alar broytingar henda nú í Si- bir? Tatjana Saslavskaja, sum er vælkendur sovjetskur ' sosiolog- ur og leidari av teimum kann- ingum, sum í lJøtuni verða gjørdar av sibirsku deildini i Visindaakademinum, gevur svar upp á hesar og aðrar spurningar: Fyri átta árum síðani fóru vit undir at granska ymis serlig viðurskifti í Sibir: tey stóru framstigini í teknikk og automatisering, tað uppruna- liga høga talið av bygdafólki. tann lága tvørskurdaraldurin og tað harðbalna veðurlagið. Sibir er ríkt og stórt, men íbúgvatalið svarar ikki til nát- tårurikidømid. Tí liggur bú- skaparligi høvudsvansin í trot- inum á arbeiðskraft. Hví fara summi til Sibir og onnur burt- ur úr Sibir? Hví flytir bygda- fólkið til býirnar? Og hvar liggur tað skilabesta markið millum hesar flytingar? Hvussu fæst hóskandi arbeiðs- megi til sibiriska ídnaðin? Hesi eru tey týdningarmestu vandamålini, sum — sibirisku serfrødingarnir berjast — vid. Tað eru sum allir spurningar nema við spurningin um fólka Ítalið, og tað er ikki undarligt, fólkatalið dómi kann veksur Sum Sibir skjótt. ti Í sera Gullskreyt úr steingld Nærhendis stórum — jarnverki við Krivoj Rog í | krainu hava fornfrødingar funnið 24 grevstrar úr undansøguligari tíð. Í einari av gravunum varð funnin ung kona úr yngru VINTERSPORTEN UTE steinøldini. Beinagrindin var 0. OG HEIME | u. 2 metrar til hæddar. Um legger beslag på pressen, tv|skøltin heyði hon tvey gull- diadem. Hetta er fyrsta ferd- in, at gullskreyt er funnid frå hesi tíðini. Kopar var tað van- liga til prýðis. Sum dómi um hetta kann bý- urin Rubtsovsk verða nevndur. Fólk vórðu spurd, hví tey rýmdu, og tey svaraðu: fí barnagarðar trutu, = vånalig ítróttarviðurskifti vóru, menta- lívið var ov lint, skúlaviður- skiftini = vóru ikki nóg góð. húsaviðurskiftini vóru ring 0. s. fr. Kanningin førdi til álv- arsama umlegging av politikk- verða nevnt, at í býnum No- vosibisk búðu fyri kollvelt- ingina 0. u. 70.000 fólk, og nú eru yvir ein millión. Sibirsku býirnir eru næstan allir heilt ungir. Teir vuksu upp úr smábygdum — serliga nógvir fyri 0. u. 30—35 árum síðani. t. d. Mirnyj, Angarsk, Bratsk, Norilsk og Sjelekhov. Í Vestursibir, har olja og gass vórðu funnin fekk landkortið |inum á øllum økjum, m. a. m. o. hesi nýggju nøvnini: | varð farið undir at byggja Surgut, Nisjnevartovsk, Stresje | nýggjar íbúðir til 6000 fólk voy. Neftjugansk og Gormo-|um árið. Nú er fráflytingin Pravdinsk. minkað niður í næstan einki. Burturflytingin — úr ávisum sibirskum økjum er kannað. (APN). V ———e""" Svenski Center- leiðarin fer frá svenska Center- hava gjørt mína skyldu. Gun starvid sum |nar Hedlund er nú 70 år: frå sær mtil|gamal, og tað er ikki avgjor enn. hvor í eftirmaður hans ara fer at vera. Leiðarin fyri flokkin = leggur | floksformaður | summar. Ég eri vorðin ov gamal, hann, haldi meg Og fæj Djórapassarin varð etin av einari leyvu Ein leyva í zoologiska hav- anum í Cairo í Egiptalandi skræddi herfyri ein av djóra- passarunum sundur og át hann, meðan fólk sóu. Sieur > sigut eg Djórapassarin, Yussef Char wi, sum var pápi at fimm børnum, var júst við at gev leyvunum mat, tá ein av tein um legði á hann. FÆRØSK MARGARINE Vita No I VITAMINISERET FÆRØSKT PRODUKT FINT PRODUKT Lýsið i SOSIALINUM!