mikudagur 25. august 1971síða 4

SÍÐA 4 Fra land til land ALBANIA: - Et nyt turistland | i Europa EN lærebok i geografi fortel- ler ikke meget om landet. Vel 29000 kv. km og 2000.000 inn- byggene. Hovedstad Tirana. Folkerepublik. Ja, det er vel i det minste laget. Men den som er glad i faget finner mye mer. Og í dag er Vi i den lykkelige situasjon at vi kan se om ter- renget stemmer med kartet ved selvsyn. HVER eneste uke í sommer- månedene juni, juli, august og september går det fly nedover | fra Kastrup Arlanda fly- plass, henholdsvis København og Stockholm. Den som øn- sker å landet fra andre nordiske land må koste på turen til Danmark Sverige. Alikevel blir det tur som kan gjøres for penger.. Fra reisebureaet får vi alt í orden på en, to tre sá greit som aldri før. Det gjeveste er pakkelisten beregnet til 20 kg håndbagasjen du kan ha med deg i flyet. Flyet tar 130 passasjerer, fullt hus hver søndag og en reisetid på 2 ti- mer 30 minutter. og sc seg og 1 en sma og ikke en Hans Chr Andersen fått ut av en slik tur på et flyvende teppe høyt over skyene som ser ut som et snelandskap som mang- ler skispor, men han så jo| langt fram den gode H. Chr., Østersjøen, Berlin, Wien og nedover hele den kjente Jugo- slavia-kysten, Så lander vi uten | for Tirana og passene samles inn. Det er den eneste kontakt | vi får med myndighetene. For | Albania er et av de få land i Europa som ennå forlanger et visum, men det bare en Men begynte | HVA kunne er der formalitet. Ráð og rættleidng | Ert tu plågadur av seksuellum ZWangstankum kann tú venda | tær til moralistin, psykarius | Twang i Hoydølum, hesin tek-| ur teg vid å næstu dynulyftara- | ferð síni. og tu ert frigjørdur aftur. | * * * | Sodavatnsfilosofi skal nú ger- ast lærugrein við studenta- skúla Føroya, lærarin er út-| búgvin í Aarhus og Odense. Umhugsað verður eisini at) økja tímatalið við undirvising | i dupultmorali. | men jo også de andre landa som satser på turismen og nå har vi besøkt dem alle sammen í tur og orden: Jugoslavia, Hel- las, europeisk Tyrkia, Bulgaria. Romania og nå altså Albania. FRV flyplassen bringes vi pr. buss med vårt , habengut til hotellene 1 byen Durres om- egn og blir gledelig overrasket. Tenk for en badestrand! En milelang med bare fin sand, ikke en sten eller tare og sjøgress ute i vannet. Fra væ- relset med balkong og havut- sikt hører vi een summen fra tidlig om morgenen tl sent på kvell av alle de badgjeste- ne som nyter varmen og tar seg en dukkert i Adrias foru- rensede vann. — | Durres, havnebyen nr. 1 Albania med sini 50.000 innbyggere ble det høve til á stå eller sitte í en overfylt buss med den kjente Blkanbensinen som odør. Dur- er Tren pen ulik mange andre havnebyer. Det rives og bygges som andre ste- der. Særlig stolt er byen av de to fine kulturhusene og sitt sportspallass. Det kan taes som et godt tegn på myndig- hetenes ærbødighet for kultur- minnene at de gravde ut gammelt tempel først. Så reiste de det fine og allsidige bygget for biblioteket. forsamlingssa- ler og alle kunstarter. Vi blir mindre forbauset over at midt i mot står en byste av Stalin. res og og o et og DET ble liten tid til å slappe av i solvarmen 30—35%, for den som ønsket á følge med í turene rundt omkring i landet. Vi besøkte først statsfar- »8. november« med 9000 hektar, frukthaver, stort fe- hold, møderne melkemaskiner og store luftige fjós. mais, ris, tobakk, solsikke, hvetemarker, ligvis små byer med mange framskritt de ikke hadde hatt for. Flere steder var det io avlinger i året rdeskapene var fra det mest gammeldagse og til dte hyper moderne med combines kjørt av kinesiske | eksperter. Vi så ikke så mange kinesere, men noen var det, flere var det i hovedsta- den. Men skal ikke disse glimt bli for lange får vi fatte loss i korthed. Tirana, hoved- staden pekte seg ut som den roligste byen i hele Furopa lnár det gjelder trafikken. Í hovedgaten var det noen få busser, lastebiler og privatbi- ler. Så der kunne turistene gå i fred. Byen i sentrum har alt hva en aktverdig hovedstad skl: Flott kulturhus med biblio tek på 800.000 bøker og det vi nevnte for kulturhuset i Dur- res. Det er nødvendig á for- telle at bibliotekgangen var SOSIALURIN "> ALBANIE noe tungvindt. Man måtte ta/syntes i orden med vårt besøk ut et kartotekkort på den bo- ka en ønsket, gå fram til funk- sjonæren og så få utlevert den. Så var det en gammel mos- kee, et førsteklasses hotell »DJATI« for utlendinger. par- ker og alléer nedover til uni- vesitetet, folkeparlamentet, mi- nisteriene, partihuset til det al- banske arbeidets parti, kunst- haller og det gamle slottet til den siste albanske kongen Achmet Zogu som nu brukes til representasjonssted for in- nen- utenlandske mottagel- ser. Butikkene er små og noen magasiner i vår forstand finnes ikke. og og TIRANA har megen industri og boligreisningen foregår i et jevnt tempo. Dette foregår mest i utkantene så byen kan kalles landets grønne hjerte.— helautomatisert in- Korca, et teks- 3000 arbeide- VI fikk sé dustri i byen tilkombinat med re, bygget i 1947 moderni- sert etterhvert med tyske og kinesiske maskiner. 80 pet. av arbeidsstokken + — direktøren var kvinner, Her kunne vi se kontrastvirkningene — i landet nokså tydelig, men også viljen til á komme seg opp på et moderne nivå, nå resultater og gjøre framskritt. og SAMBANDET med fortida gjennom en dramatisk historie på borgen i landsbyen Kruja 800 meter over havet og en eventyrlig stigning i vegene oppover. Her fikk vi se et mo- derne museum med et over- blikk over den store nasjonal- helten Gjeorge Kastriot Skan- derbergs liv og verk. Han var født i 1412 og døde i 1468. Hann fikk tyrkisk millitærut- dannelse og kjempet senere mot dem da de overfalt hans eget land. Albania opplevde de mange hundrede års natten og først fra 1912 ble det fart i frigjøringen. Det går faktisk en linje fra Fyrsten i Kruja Skanderberg til dagens ledere i Albania Enver Hoxha som første sekretær 1 partiet, Meh- met Shehu som statsminister og statspresidenten Haxhi Lle- shi. LANDET er rikt på naturre- surser. Det har olje, kol og nok av vannkraft. Fjellene er rike på jern, nikkel, kopper, krom, asfalt, svovel og salt. — Vi har nevnt landbruket som er den største og viktigste næ- ringsveien, men det er indu- strien. Ungdommen bygger på frivillig basis broer, jernbaner veger. Landet vil sjøl utnytte sine verdier og det er vel ikke noe å si på. og VI skal summere opp inntrykk av albansk turisme i en egen artikkel. Fridtjof Diesen. B R Ø V Harra blaðstjóri! hysi mær hes- um reglum: Í 14. fyri nøkrum døgum síð- ani leggur blaðið eftir SOSTAL INM og sosialhjålpini sum fell- ur í Suðuroy. II minnast, at hetta var tað stóra rumbulmálið hjá tjóðveldinum undan seinasta løgtingsvali; men minnist eg rætt, sótu sambandsmenn og fólkaflokkurin í stjórn saman, tå hin stóra fyritókan sum teir koyrdu fallit, hjálptir av tjóðveldismonnum. Og hvørjir vóru teir, sum vóru ímóti tá ið veldugar kreftir úr Keypmannahavn ætl- aðu at byggja eina velduga fyritøku her á Drelnesi; tå vó- ru teir borgarligu við tjóð- veldismonnum á odda. Hvórjir tóku atkvødurættin frá Tvøroyra kommunu, tá ið hon hevdi sett 165.000 túsund AT, | sita á komandi fýra árini og 109 | Í kr. í sleipistødini her í bygd- mi: tað vóru teir borgarligu við tjóðveldismonnum á odda! Nú rokni eg við, at blað- stjórin á 14. vil skriva eitt les- arabræv við einum dulnevni undir, sum hann er so væl kendur fyri: men svølgi hetta fyrst og fremst tjóðveldismenn síðani teir borgarligu. Pjóðveldismenn hava eisini sitið í landsins stjórn, og hvat hendi tey fýra árini, ja tað skuldi verið óneyðugt at greitt fyri Føroya fólki. Nú ætla teir at stilla upp ul fólkatingsvalið, hetta eru teir, sum rópa seg fyri rættar før- oyingar; men nú rokni eg við, at Føroya fólk hevur fingið eyguni upp fyri hesari tjóð- veldispropagandu; teir eru úti eftir at fáa ein góðan sess at onki annað. Men aftur til sosialhjålpina, sum eg byrjaði við, tað verður so ongantíð tjóðveldisflokkurin sum kemur at tryggja teimum sjúku eina sosiala trygd, sum javnaðarflokkurin hevur skapt. Takk fyri upptøkuna. Javnaðarmaður. 25. AUGUST 1971 NR. 64. Framhald frá 1. síðu. (1) seg, men so mikið óheiðurligur er »rymdi«, at slíkt hugsar hann als íkki um. Fyri alt tað, so hevur nóg mikið brigsl verið á prenti um Ísvirkið og AT. — sum um hesi kundi verið einastu virkir, ið farin eru á húsagang — at slik ábreiðsla kundi kanska staðið ósvarað. Men við tað, at »rymdi Tveroyrarmað- ur« leggur so harðliga eftir P. M. Dam sála, er ilt at kunna tiga, tí hann var sanniliga eing- in oydileggjari, hvorki fyri Tvøroyri, Suðuroynna ella fyri Føroyaland sum heild. Tvørt- urímóti. Tílík skriving er einki minni enn Osømilig og ábyrgd- arleys, bæði fyri hann ið skriv- að hevur eins og fyri blað- stjóran, ið ikki aftrar við at geva blaðrúmd fyri slíkari Osømiligari skriving, ið betur enn nakað annað sýnir, hvussu eitrandi lyndið er. Fyri at fáa seg til at seta slíkt uppá prent, skal ein helst vera samvitskuleysur. Men eitt skal tó hesin sami vita, at tað eru aðrir Tvørå- menn enn »rymdi« og spá- maður hansara, ið kenna fult so væl viðurskiftini á Tvør- oyri fyrr og nú — um tað er eingin ivi. Tað var einki minni enn eitt bragd, tá farið varð undir at reisa Ísvirkið og líkaleiðis at keypa AT. Hetta var P M. Dam undangongumaður til, og bert hetta sýndi hvat hann vildi skapa á Tvøroyri. Allir menn vita, hvat ið hesi virkir høvdu av týdningi fyri sóknina. A.T. bjargaði sóknini frá vesaladómi krígnum og árini aftaná. Tey stóru virðini fóru húsagang í Frodbiar sókn tað sama hendi flestu staðni. Men arbeidarafjøldin í Froð- biar sókn settist ikki hendur í hupp. Hún royndi at fáa virk- mi aftur á stovn. Tað var Ísvirki! Tað var A.T.! P. M. Dams uppgáva var at bjarga A.T. likasum hann sam an við ødrum góðum monnum var við il at reisa AT. ur berari skuld til stórvirki; áðr- enn hin oyðandi kreppan kom, ið tók at kalla oli virki av fótum. Tað kundi sjálvandi verið so mangt annað at trivid í í hesum sambandi, men spurn- ingurin er, um tað yvirhøvur tænir nøkrum endamáli, at blíva við at teggja slíkt upp- aftur. Annars kann verða sagt. at søguna kenna vit frá botni beinleiðis undir á av. P. M. Dam sála og hans- ara mikla avreksverk kenna vit eisini. Tí kenst tað so sárt, at skula noyðast at lesa slíka grundleysa skriving. Og so kemur FJÚRTAND! leygardagin so judasligur og heldur fyri, at tað hevði verið at minka um mannin, um eft- irmæli, um hann íkki verður nevndur í orðaskiftinum. Jú, tað er lætt at verða samdur um, at ilt er at við- gera føroyskan poliukk uttan at nevna P. M. Dam, ú hans- ara politiska virki fevndi so víða og megnaði so nógv. Eitt er so at nevna navn og eitt annað at koma við óhov- iskari og grundleysari skuld- seting. Hetta er avgjørt neyð- ugt at dugø at skilja ímillum. Tvorámaður.