mikudagur 18. august 1971síða 4

SÍÐA 4 HEÐIN BRÚ . . á sjeyti ár Tad var í gjár, 17. august, at okkara stóra skald, Heðin Brú, fylti sjeyti år, Hetta fær meg til at bera fram kvødu til rithøvundan, sum vit føroyingar av sonnum kunnu vera ernir av, høvund- in, sum hevur skrivað >Logn- brå«, »Fastatøkur«, »Fedgar á ferða. »Leikum fagurt«, »Men lívið læra. og allar perlurnar av smásøgum, bókmentir, sum langt síðani eru vorðnar før- oysk fólkaogn, og sum nú fara sigursferd sína runt um heimin og gera Føroyar kend- ar á mest fjarløgdum stóðum. Eiga vit av sonnum ikki at vera errin, tá vit vita, at Heð- in Brú í dag fær brøv frá fólki á mest fjarløgdum stød- um á knóttinum, sum siga honum takk fýri tað, sum hann hevur skrivað. fólk, sum ongan gruna høvdu um, at Føroyar vóru til, fólk, sum mest av tilvild hava fingið fatur á onkra av bókunum hjá Heðini Brú, og tá tey so hava lisið. hava tey beinan vegin sæð, at hetta er skaldskapur av besta slagi, og tey hava hugsað sum so, at eitt land, 15 kann fostra tilikt skald, má vera vert at kenna. Hedin Bru hevur gjørt land okkara kent i fremmandum londum Tað hevur verið sagt og man OivaOd vera rætt, at efti fólkatalinum munnu fá lond ciga so nógvar listarmenn sum Føroyar, men man tað ikYfi mangan vera hjá okkum eis og | manninum, sum gróv eftir gulli: Tá ið hann hevði grivið eina rúgvu og fór í ánna at sálda sandin frá, vóru bert nøkur fá gullkorn efur í sáldinum. Vit eiga at vera feg- | | | | sg here gullkornini listaverkum, skaldskapinum hjá Hedini Brú in fyri føroysku i okkara oOo i stór og virdismikil eru mong gullkorn. Hann eigur tær sonnu, stóru skaldagávurnar at duga at lýsa menniskju. Tú hittir tíni heimbygd, tú hittir livandi tey I tey umborð á skipum og í bátum, og mongum fórum kennir tú teg sjálvan aftur, og eru hesi menniskju so væl- signað føroysk. og í So umstød- skapt Og undir hvørjum um hevur Hedin Brú skaldskap sín? Tad meg, eitt sum hevur mangan fólk, sum hava fast arbeiði, eitt tey hava fyri at kunna skulu hava kunnað nógv umframt. menniskjum nógv fyri, at haft liva. rikaO so av hesum óivað lagt ov hava hava undrað | Í | | | | Í tey til fjals og fjøru, tu hittir | Um SOSIALURIN overvað seg og eru fallin frá á hálvari leið hava ikki slitið meir enn hálvan aldur. Tað er einki at ivast í, at nógv av teimum, sum hava átikið sær eykaarbeiði, hava gjørt hetta fyri at vinna sær eykainntøku, men hjá føroysk- um rithøvundum man hetta neyvan hava verið orsøkin. Vit eru eitt fáment fólk, og føroyskir rithøvundar munnu sjáldan hava fingið figgjarliga samsýning fyri tað, sum teir hava givið okkum. Samstundis sum Heðin Brú røkti sítt arbeiði sum búnaðar- ráðgevari, hevur hann skrivað bøkur sínar. Eg visti ofta, tå hann var á ferð um landið fyri at kanna ymisk viður- skifti, ið hann sum búnaðar- ráðgevari hevði um hendi, at hann hevði skrvimaskinuna við sær, um næturnar í køldum rúmum á ymsum gist- ingarhúsum eru nógvar stutt- søgur og nógv brot úr skald- søgunum skrivað. Og íkki vóru ferðirnar millum bygda altíð líka tespiligar, vátur og gjøgnumdålkadur kom hann ofta til húsa og royndi at fáa og | sær innivist sum best tilbar (lesið søguna »Prædikumadur- 1n<). NR. 62. 18. AUGUST 1971 [ff [AAA AA [ff —ivi Sum skriftmál er tað føroy- ska málið ungt og enn lítið mykt, men Hedin Brú eigur ta støru gávu at duga at mál- bera so, at bøkur hansara eru lættlisnar, samstundis sum mál- ið í teimum er rotføroyskt. Føroyingar hava langt síð- ani kannað sær Heðin Brú sum teirra stóra skald, og tað má gleða okkum øll, at hann skuldi liva tann dag, tá útheim urin eisini gjørdist varur við okkara stóra rithøvund. Eitt stórt skald er farið um tey sjeyti. Hjartaliga tillukku. Sámal Johansen. Bretar óttast viðkan av Ísland velur ta leið at vraka altjóða sáttmálar, verður hetta ikki at henda uttan stríð. Og hesaferð skal Ísland ikki rokna við at hetta stríð bert verður avmarkað til Bretlands. | Aðrar fiskiveiðutjóðir í Vestur europa, sum hava áhugamál at norðaru havleið- limalond í varðveita í unum serliga FEC noyðast at taka til | hvassa mótstøðu. arbeiði, | av- | Nógv | Soleiðis verður tikið til í eini samtykt frá samtakinum hjá bretsku trolaraeigarunum í samband við proklamasjón- ina frá nýggju íslendsku Olavsøka týdningarmesti minningardagur Noregs, sigur Martin Hegdal Í Norges Handels og Sjøfartstidende verður skrivað 26. juli 1971: Hvorfor flagger vi Olsokdagen - 29. juli? | kuitivert Jo. fordi vi dermed minnes; utryddet med ett slag ved det viktigste som har hendt í|overgangen til kristendommen vårt land i hele vår tusenårige |Så må vi huske på at Ola historie ved misjonsbiskop Grimkells Når minnedagen for noe sá|hjelp på Mostertinget 1 1024 betvdningsfullt er knyttet til |fikk vedtatt »Kristenretten« den omstridte kong Olav Ha-| Om dette sier prof. A. Bugge: raldsson. som foruten á kalles | »Olavs og Grimkells kristelige | den hellige også omtales den | lover var ikke mindre enn en som hard og grusom. sá er/|revolusjon, de forandret men- det fordi det etter hans neder- neskenes seder og tilvante liv lag og fall på Stiklestad 29 fra vugge til grav« Derfor tuli 1030, snart kom et merk- | SØmmer det seg at vi også t| barr og merkelig omslag i dag feirer denne grunnleggende hans motstanderes forhold til| forandring i vårt folks liv med ham og det han hadde kjem- | nasjonal og kirkelig høytids pet for, kort uttrykt: en kris- | dag ten enhetsstat. Olsokfeiringen tiltar over he- | Í vår tid er det vanskelig å|le landet, med gudstjenester, forstå Olav. og at våre feðre | stevner, foredrag osv. foruten feiret 20. juli som vår første| med de verdifulle, populære nasjonaldag og største kirke- |tilstelninger pa Stiklestad fr lige fest og særlig den må-| 1953 og ved nasjonalhellig- ten de feiret den på. For vijdommen vår fra 1963 Men elemmer at Olav var viking-|dagen bør feires i alle byer nn og selv viking fra 12 til|og bygder, i hver menighet og års alderen, og at hedenske | kommune, ja, av hver nord- er og forestillinger ikke var! mann for den er minnedagen sjomarkinum |84 prosent av fiskaveiðu Bretlands kemur frå leiðum uttan fyri 12 míla fiskimark Stóra Bretlands | | | | | | | samtykt á altjóða 1 stjørnini, sum skipad vard i juni i år. Samstundis sigur trolarasam- takið. at bretski fiskiidnadurin vil taka lut í øllum ætlanum | um fiskimarkini, sum verða | grundarlagi við ti fyri eygað at varðveita fiskastovnin. Bretsku trolara-| eigararnir = siga somuleiðis, at | teir eru til reiðar at samráðast | og arbeiða móti eini varðveit- | an av fiskastovnunum, hvort | tað so er kring Ísland ella | aðrastaðir. | Vit vóna siga teir at ivin um fiskastovnin í hesum | umráðum, verður køvdur gjøgn | um eitt dygdargott altjóða samarbeiði ístaðin fyri við ein- vísum víðkanum. Tydningurin fyri bretsku fi- skivinnuna í samband við lendsku fiskileidirnar er stórur, | og her er at hava i huga at| havfiskiskapur breta er av hes- | leiðum millum ! 4. | | | ÍS- o | um 6 Og % her er bæði talan um (tos hýsu o. o. fiskasløg, sum verða veidd við Ísland Fiskifør sum veiða á fjar- | verða løgd leiðum, fáa millum 40 og 60 pst. av veidini við Ísland og nøkur skip millum 135 og 139 fot fiska bert å hesum leidum. Annars hevur fiskiskapurin ívið Ísland verið ógvuliga ym- iskur. Í 1970 var fiskiskapurin á nordishavinum so stórur, at bretar ikki fiskadu so nógv, sum vanligt. 60 pst. av land- ingunum í Fleetwood var av íslandsleiðum. 50 pst. í Grims- by, 38 pst. i Hull, 30 pst. í Nord Shield og 14 pst. í Aber- deen. Fleiri av hesum fiskiskipum, landaðu í hesum havnum sum eru bygd til íslandsfiskiskap. Um hesi skip ikki sleppa at fiska á hesum leiðum, verða tey noydd at fiska á leiðum nærri Bretlandi um tey ikki og á henda hátt vildu tey troðka tey skip sum frammanundan fiska nærri Bretlandi og fiskigrunnunum har umleidir. Urslitid av hesum vildi verið fíggjarligir trupulleikar. Fíggjarspurningurin einki eyðsýnt bert land Men fyrr tann skuld eigur ikki at verða gloymt, at um- leið 84 pst. av virðinum av ti hetta land veiðir er fingið utt- anfyri 12 mílamark Bretlands, endar frágreiðingin frá bretsku trolaraeigarunum. Oo tó Bret- er fyri —"""-E--"-"—— ST for det mest betydningsfulle og | grunnleggende i hele vårt folks | liv. vårt folks fra å være et hedensk, ættesamfunn til et statssamfunn overgang kristent, Dette har våre myndigheter erkjent ved at 29. juli ved kongelig resolusjon av 28. mars 1928 ble offisiell flaggdag. Men e' ter det ovenfor nevnte bør alle halvbarbarisk | lið framt var av illvilja og oyð- | 1 som har flagg, flagge. Det er| minst like så selvsagt som á flagge 17. mai! Og så håper vi at den snart blir offentlig høytidsdag! Da vil alle nord- menn vite hvorfor vi flagger på 29. juli den viktigste minnedag i Norges historie. Martin Hegdal. KEYPID SOSIALIN! LESIÐ SOSLIALIN! HALDIÐ SOSIALIN! SOSIALURIN — altíð bestur! | ålvara« 1. síðu. (1) | | Í Í Framhald frá fisera felagið og seta tess lim- javnsíðis við størstu h í | | hesum árhundra. oman á alt framman undan? | man tað eydnast »I4. ingi at seta arbeiðsfólk Tvøroyri. ing ri at fara suðr- neyvan | sept.« og | kílar inn ímillum | og javnadarrørsl- | | una á stinga = hógvarnir, | verður at fjala,| tí stóra flaka- Tvøroyri, alt ov úr barmið tjóð- tess sum torført móti AT. virkinum á grefliga fram veldismanna Hvor ið »Sudringur er, undir = greinini »Gaman roynir at sleppa sær framat til at brodera í >14.| sept.« er lætt at gita. Hansara | mål forræður hann eins og tað fyri Pætur apostul ál og sum | | | og | [| gjørdi sinni »Sudringur« hevur at spæla apostul sagt moralprædi- Hesin eisini roynt ella rættari | verður kantur, men syndarliga illa royndist. Eitt Himmalbræv tað hvarv hann eins og stórhvalabúkinum. aftur í aftur, annað enn hann fer var alt, so Jónas Í Kemur hann tað neyvan búktalara virksemi, at takast við »Skænk mig en blomst mens jeg lever«, átti »Sudringur« at havt lært seg, hevdi hann tad, |so hevdi hann ikki torað at drigið hetjur fram undan grónu torvu, hetjur, sum í liv- andi lívi ikki kundu nívast uttan at øsa fólk til við am- boðum og sláa teir niður. | Spyr >14. sept.« hvor id førdi tonan ann. Tað er bert at seta eina | grova yvirskrift við stórum ??, g so í næsta blaði við grátu- rødd um fyrigeving syndaran- na, vit høvdu fingið skeivar upplýsingar ella vit vóru skeivt undirrættadir. Jú, jú, alt bert Snopprikkur. Ein annar suðuroyingur. og til, segði