mikudagur 15. desember 1971síða 4

SÍÐA 4 SOSIALURIN eru teknaði vísandi gøtur, Havnin skal Við hesum própi Í býráð- 10 fyri nøkrum áru sidan! undir eina kampagnu til frama fyri at halda n reinal hvor einstakt > um. Ein 5. flokkur i | Fransi kanarsystranna hevur arbettt við hesum evninum o gjørit meting og Uppskot hvusst kann ist fram Heita arbeiði er farið fram | í foroysk oe formingstimum, og lærarin er Guttorm Zacha- | hava skrivað. framgongur hvat | teir halda um reinføri í býn- | um, og yvirhøvur halda teir, | at býurin er ógvuliga óruddi-| ligur. Fleiri halda, at tað ikki | beri eru børnini sum tveita | um seg við ruski, men eisini | tey vaksnu Um hesi vildu) gingið fyri sum ein góð fyri- mynd og ikki tveitt rusk á gøturnar, vildi hetta eisini ført við sær, at børnini vóru meiri | vandin. ; | Næmingarnir, sum hava ar- | beitt við hesum, hava verið býtt í bólkar og har tekna) partar av Havnini, merkt vid | har ruskiløt eru uppsett og sømuleiðir hvar tey halda at) úlík skuldu verið sett aftur-| at. | ruskiløt o. a. í minsta lagi at tað ikki tey, ið dálka hann til. Sum nevnt fyrr hava tey eisini sínar metingar um, hvussu fram skal farast fyri at halda býin réinan. Sjálvi eru tey sinnaði til ein- ar tvær reisur um árið at fara í byin at rudda upp á gøtuni. r mæla tey til, at við hvein kúla í býnum verður tað ein lærari, sum kemur at taka sær av at fáa næmingarnar ut í býin at rudda. Hetta skal eis- ini samskipast við fólki frá kommununi. Næmingarnir, sum eru 11 12 ára gamlir, ganga inn fyri hesum av fullum huga og vilja fegnir rætta eina bøtandi hond til frama fyri býarinnar rein- føri og umdømi. Her hava vit tíkið trý brot úr stílum, sum næmingar ha- va skrivað um hetta evnið: Havnin er ein óruddiligur bý- ur, og tað haldi eg kemur av, at fólk, bæði børn vaksin, tveita rusk á vegin í staðin og Onki er al rnini takast við hetta evni tosað um tað, vil tað føra Í VIð sær, at tey vilja sera | til at halda býin reinan, | | | | skína vast í, at tálfyri at koyra tað í ruskiløtuni. Noregs-nýtt Arbeiderrorsla í Norge tapt to ledende menn: Rolf Gerhardsen, bror og Nils Hønsvald Rolf Gerhard- sen er kjent som mangeårig redaktør i forskjellige arbei- derpartiaviser, sist i »Arbei- derbladet«, Oslo og som for- mann i styret for Norsk Tele- grambyrå i mange år. Han har også skrevet boka »Einar Garhadsen — slik en bror ser ham« som røbet han fine sans for språk og stil, samt fortel- lerkunst, Rolf Gerhardsen ble 69 år. har Først av Einar, fra Sarpsborg. Nils Hønsvald var også fos- tret i arbeiderpartimiljó bak seg bl. a. i »Sarpsborg | nevnte var ansatt. Men det politiske liv opptok ham sterkt og etter krigen var han å fin- ne i stortinget fra 1945—65. Han ble også såkalt gjenreis- ningsminister etter krigen etar- beide han hadde í tre år for og | hadde en lang redaktørperiode | Arbeiderblad«, hvor også oven | NR. 96. — 15. DESEMBER 1971 . Fridtjof Diesen den mektige innsats våre folk har gjort der. Hønsvald var etter sin pen- sjonsalder med i arbeidet for våre eldre ved aktiv innsets i pensjonsforbundet. Han ble 73 ár gammel. . Willy Brandt - Nobelprisvinneren — kom- mer til Oslo for å motta freds- prisen med den høytidelighet som følger. Han har vel nep- pe tid til á bli lenge i Norge. Vår egen Bratteli frue blir og presentert som tidas kjendisser i ukebladet »Hjemmet«. Det gjøres bra i ord og bilder. Og Bratteli er »Kecp Smiling«, hvilket ikke er så ofte. AUF går mot EEC | men det er de ikke alene om. Studentersamfunnet = har også | | Í | | gitt penger til dette arbeide og | 1 | | år Me er rr hon bl. á. „avvikle rasjoneringsbe- ved valgene der er det atter fløskur oo manyt annað frá stemmelsene. Han var &Ooeså blitt rødt styre med stor opp- j me med í Rikstrygderverket som | slutning omkring formannen. sær. Ég haldi. at tað eru nógv leder várt sosiale trygde appa-| Og så kommer vel jule ov få ruskiløt, og løgreglan R sg : ="5 bøf Jr j : | SS" lrat og har sin del av æren for) neste gang. itti at ansa væl eftir, at einki | se ro (veitt á vegin, | — ; 7 6 Í Reykjavik hjálpa skúla- at fáa Havnina at skína; Hví Havnin = IKKI €r SO! bornini til at rudda byin, tað| men tað nyttar ikki nógv. tå ruddilig, sum hon kundi verið, | haldi = eg, at skúlabornini ílfólk tveita pappír og annað o er Uu, at bæði ung og) Havn eisini skuldu sloppið at|å vegin, ti tå kann hon ikki gomul tverta alt møguligt rusk | rjørt. | koma til at skina. Ein bilur frå sæ bædi innan- og utan: | koyrir, sum sópar vegin; men oiggja. | tað nyttar heldur ikki nakað Hvat kunnu vit gera, fyri; At Havnin ikki er so ruddu | serligt, tí fólk tveita kortini t Havnin skal vera ein ruddu | lig, sum hon eigur at vera, er|á vegin. ligur býur? Jú! fyrst og fremst | ti, at fólk, tá tey ikki finna| Vit royna at halda Havn- it ungu og eisini eldru | nakað til at koyra pappír og) ina reina við at hava ruskiløt. it lata vera vid at (veita alt |ånnad í, tveita tað á gongu-| Vit hava nóg mikið av rusk- úr hondunum: men taðin | breytina og út á vegin. | Høtum, næstan á hverjum fyri koyra tað í ruskiløtuni.| Tað er vandamikið at tveita | horni ein kemur framvið. Við t skulu eisini siga við ein, | dananskøl og tilikt á vegin og| hverja kiosk eru ruskiløt, og mm tveitir rusk á vegin, at|å gongubreytina, ti um ein|tað er nokk Hvussu nógv tað må ein ikki gera. Tað|craðkar á tað, so kann ein al-| ruskílot Havnin so fær sær, so eru kanska ov fá ruskiløt íltíð glíða og koma til skaða í|nyttar tað einki, um vit ikki býnum, men gloymið ikki tey, | fallinum. øli hjálpa til at halda byin sum eru. | Vit kunnu gera nógv fyri| reinan. STATENS PRÆMIEOBLIGATIONSLÁN 1948/78 Blá obligationer med serienumre 1—1000 og løbenumre 1—2000 incl. 47. trækning 3. december 1971 Følgende større præmier er i dag udtrukket serie løbe serie løbe serie løbe serie løbe serie løbe serie løbe serie løbe nr. nr. nr. nn. nr. nr. nr. gn. nr. nr. nr. nn nr. Hm. 200.000 kr. 412 1949 100.000 kr. 641 370 771 109 50.000 kr. 159 1102 486 1626 552 1556 25.000 kr. 83 1037 455 714 558 1002 743 441 931 1942 152 1995 471 946 615 1460 922 1886 959 515 10.000 kr. 4 1873 235 363 329 380 357 403 561 1781 777 939 893 1547 26 146 285 760 334 783 520 1059 589 285 825 1161 897 549 209 1534 5.000 kr. 34 1315 174 20 236 1423 404 28 605 323 741 20 893 903 48 1255 204 1447 278 1952 425 1231 650 180 847 1249 986 139 61 1563 227 1780 363 1184 465 1919 699 214 865 1312 986 1449 65 1421 234 1436 368 237 554 6577 1.000 kr. 101 700 190 1989 371 720 517 1462 624 1372 753 92 878 685 11 237 201 6 376 170 535 1681 637 1112 765 1579 880 1861 serie løbe 113 1616 207 237 379 719 536 1865 640 1421 769 1150 890 1745 nr. nr. 120 1595 251 972 379 1154 537 1530 657 36 784 458 907 630 11 326 127 1142 257 1702 387 486 539 1327 661 1719 789 1772 907 1111 16 1767 131 1995 274 904 387 764 540 683 677 864 815 899 916 233 43 466 139 1893 305 170 398 1782 541 476 685 1156 821 1274 918 1073 46 130 148 1044 305 734 407 689 547 358 686 52 826 510 947 296 55 946 149 903 314 562 437 1990 566 127 721 1893 830 17 963 815 70 107 154 390 314 1020 457 1055 584 1794 132 231 833 413 966 959 72 329 156 1061 330 1059 499 1087 597 388 733 965 856 1197 979 494 76 1336 162 1865 343 5 500 89 598 1900 745 1721 861 1555 979 1667 100 536 190 619 345 1869 511 828 617 1834 749 1108 865 1531 980 302 Den officielle trækningsliste indeholdende samtlige 6756 præmier samt numrene på endnu ikke hævede præmier fra tidligere trækninger vil kunne købes for 35 øre i bladudsalgene fra den 14. december d. á. Trækningslisten vil i øvrigt fremligge til eftersyn i postkontorer, amtstuer og distriktstoldkamre. Udbetaling af præmier af alle størrelser foregår ved Danmarks Nationalbank, amtstuer og endvidere uden for Køben- havn ved distriktstoldkamre fra og med den 15. december d. å. Af kontrolhensyn vil der for obligationer, på hvilke der er faldet præmier på 5000 kr. eller større beløb, hengå nogle dage mellem obligationernes indle- vering og præmiernes udbetaling. Præmier, der er faldet i denne trækning, skal være hævet senest den 15. december 1974. Efter denne dato er de forældede. Økonomi- og Budgetministeriet