mikudagur 10. januar 1973síða 6

SOSTALURIN Vanliga nevna amerikumenn forsetateirra»Tricky Dick«. Hetta merkir å føroyskum nakað sum: Richard Milhouse revapelsur Nýggj tiltøk eru sett í verk at fáa friðaravtalu undirritaða millum USA og Norðurvietnam, kanska fer tað at eydnast umsidir. Svenskur tíðindamaður hevur | savnað saman uppskriftirum | Nixon, forseta, ið jú eisini hevur stóra ávirkan á eina møguliga friðaravtalu | Richard Milhouse Nixon verð-| liggjandi hópin av uppskriftum | | | ur forseti i USA komandi fýra | um Nixon. Her eru nøkur upp- árini. Hann fekk álitisváttan | skrift: frá amerikansku veljarunum 7. | | november í fjør. U Vi | 'Um Vietnam | . | »Um tað er onki annað enn | kommunisman, ið kann bjarga landinum, eiga amerikumenn a! senda hermenn til Indokina«. (Apríl 1954). >Vit hava nóg mikið av vápn- um at taka av, hví ikki nýta tey í Indokina, tá tað er neyð- ugt?< (Apríl 1954) ÞAt hugsa um frið í Viet- nam. ber bert í sær. at kommu- nistarnir fáa nýtt dirvi, kríggið verður drugvari«. (Sep- tember 1965). Og »Søgan fer at kalla Viet- namkriggid tær mest týdningar- miklu løturnar hjá ameriku- monnum«. (Juli 1969). Í 1970 varð Nixon enn víð- Tricky Dick Revapelsurn. gongdari í krigsførslu síni í In- dokina, og avgjórdi at leypa á Men hóast álitisváttanir, 50, Cambodja. Hann segði: er Nixon maðurin. sum kortini | LL J- er lítið umtóktur. heldur er tað | »Innråsin í Cambodja må sig- hinvegin. Hann er maðurin, ið| St Verda best eydnaða tiltak | heimurin í dag festir eitt hatski okkara í hesum kriggi, og eftir | eygnabráð á. Orsakað av Viet. | øllum A døma, hevur hon nampolitikki sinum. [gjør útlitið fyri friði Suður | eysturasia bjartari«. (Juni 1970) Fyri tjugu árum síðan. gjørd-| ist hann varaforseti í USA ly C h 1950 varð hann sagdur verða | m Luna ein sannur kommunistahatari, | Nixon hevði í longri tíð gott sum mælti til. at amerikumenn | eyga á Cuba. Hann hugsaði um skuldu byrja eitt atomkriggj í| eina innrás í landið Indokina. | »Kommunistiska stýrisskip- Í dag skal hann eitast ar| "in á Cuba kann ikki verða vera ein maður við friðarhug- | fO'd- Folid fer at verða upp! sónum | nú< (Oktober 1960). | Innrásin i Cuba miseydnað- Hvør er hann veruliga | 's! av teirri orsøk, at ST- »Tricky Dick« ella sum vit|sendimadurin, Stevenson og førovska tað Richard | aðrir. ikki ynsktu at fylgja ætl- kunnu Eir „814 & lanini, ið løgd varð fyri innrás- Milhouse Revapelsur? | ini«. (Oktober 1961) Svenski tíðindamaðurin, Nils »Tad er umráðandi at bera Lodin, hevur i mong ár havt|skjótt í bandi og leggja á ur, få | grad Cuba, meðan sovjettisku leið- um Nixon. Her eru nakrar uppskriftir. Um måtstødumenn 4 singr Undir valstríðnum herfyri, hevði Nixon tað fyri, ikki at nevna motstødumann sin, George McGovern, við navni. Nixon vendi orðum sínum so- leiðis, at tað var mest sum líkt til, at McGovern var ikki til. Eitt sindur ødrvisi var hann undir valstríði sínum, at gerast USA. Tá helt varaforseti í | hann fyri: »Eg mótmæli kommunistisku samansvørjingini, ið Truman, forseti, Acheson, harri og aðrir hava staðið fyri.« (September 1952). Um seg sjålvan Á heysti 1962 varð hildið, at Nixon var liðugur við politiska spæl sítt. Hann helt tað sjálv- hann segði á einum tíð- indamannafundi: Tit tidindamenn! Tað verður ikki neyðugt at skriva um Nixon iongur. Hesin er nevniliga seinasti tidinda- mannafundur, ið eg skipi fyri.« (Nov. 1962). Men hetta gjørdist kortini ikki tidinda- mannafundur. legði tilrættis. = Seinni hann »Fg havi eina fridarhugsjon at ganga eftir.< (Febr. 1971). »Bar mær til at liva lívið um- seinasti Nixon hevur 8 10 uttanríkisráð- | | „Á Sungleikurin, HUNDADAGAKONGUR, sum i hesum døg- um verður sýndur i Sjónleikarhúsinum í Havn, hevur verið væl vitjadur higartil. Myndin omanfyri er frá venjingunum; í mid- Noregs-nýtt .. uni sæst Oskar Hermansson, sum sagdur verður át hava greitt leiklut sín í hesum leiki eina best úr hondum. Sambært lýs- ing, verður leikurin sýndur ikvøld kl. 20. aftur, hevði eg ynskt at vera | DET ER HOPET OPP EN MENG ítróttartíðindamaður.. — (August| DE SAKER 1970). | ; a | på stortingets bord etter ferien. Ja, nógvar eru hugsanirnar, Mange ting som det haster slikir menn gera sær millum år] med — — | VARE SKIHOPPERE | | HAR IKKE GJORT DET . pr . så bra verken ute eller heime. Fridtjof Diesen | DDR har de beste. Ja, idrett log politikk skal holdes fra H.M. KONG OLAV V., OG STATSMINISTERENS taler ved årskiftet er árvisse foreteelser og de pleier á se til- bake på årets víktigste hen- delser av både godt og ondt. Av det siste har vi hatt en stygg og omfattande flyulykke med 10 døde av 45, utenriks er det verdt á merke seg bombene over Vietnam og jordskjelvet i Nicaragua noe i særlig har skaket sinnene her heime. Eg som 1 opp DET ER LANGT FRAM TIL EN handelsavtale med EF. Det spørs om regjeringen Korvald greier á fá den i stand mens de ennå har høve til det. GRØNN VINTER KAN VI VEL kalle det vi nå opplever i Nor- ge. Jeg opplevde forresten sne- | en oppe i Oppland under opp- hold på rToten Folkehøgskole hvor jeg bl. a. hadde en Fær- øyane-time i ord og bilder un- | | < 1 Wa Í vi < SA i r ” hverandre, men nå endelig for der et Norden-beskrivelse. Det| handler Norge med den tyske var nr. 101 i rekken om Før-| demokratiske republikken om oyar, det. |anerkjennelse etter mange árs | krav om det. | PENSJONSALDEREN I NORGE | er nå satt ned til 67 ár. Men |! ; ; + | SKØTESESONGEN det er mange av dem som vil | fortsette med sitt arbeide til de | begynner blir 70 år som før. Men noen | foreløbig tusener blir det alikevel. beste. og så dårlig og her er nederlenderne de Eysturoyar Javnaðarfelag hevur årsadalfund á Sjómansheiminum í Runavík friggjakvøldid 12. januar k!. 20. Fundarskrá eftir lóg felagsins, og Øregaard greið r frå NEYNDIN << ÉÉf[——— rr TTT TRT pr me mom —=—