leygardagur 29. desember 1973síða 4

SOSTALURIN Olje og utter olje r dagens tema i Norge. Veiene e Noregs-nytt í. Fridtjof Diesen Provtøkur er nesten bilfrie lørdags og søn- Á Føroya Sjómannsskúla hevur|skinu frå reiðarínum J. Laurit- dager. Og fra nyttår bl.r det ra- det høyeste innen etaiet og var | Se ; d provtøka verið fyri styrimonn- | zen. sonering og sparing som aldrilen meget sindig og dykttig | al gar et mot helg um. Teir, ið hava stað ð roynd | Jóannes Skaale, Parker fylli- før. Alle næringsveier trenger| mann. Desverre f. kk ikke € Gjer- | ina, eru hesir: pennasett frå reidarinum A. P. olje og lenge blir det tI at den de oppleve å se sitt håp en ny igjen Møller. norske oljen kan gjøre noen for | sentralpolitistasjon ferdig. | Alle blir så glade ved juletider | Filer T. Mikkelsen, Toftir Hans M. Joensen, guliman- andring i situasjonen. Ja, oljen | j Í og alle vil være snile. Tenk om | Samuel i Homrum, Kollafirði chetknappar frå Dansk Styr- er sannelig blitt et siridsspørs- | Sjøj kongen må ta | vi kunne ta med oss den øleden | Daniel J. S. Joensen, Oyndar- | mandsforening. mál j det storpolitiske spill. | hver eneste dag i hele året. Da | mfird Filer T. Mikkelsen, bókina sporvognen Í tenker man pá alle som falter | Oli K. M. Djurhuus, Hósvík »Alisfrød « frå Landsfelagsskap Busser jernbanen og 3 |når han skal ut á sporte i høy- | utenom, de som fryser, ligger | Hans M. Joensen. Vági føroysku fiskivinnurnar. ' * | dene utenfor Os ; or io | ute og bukker ler for alkohol | Eyjohn Sivertsen, Klaksvík 5 6 | dene utenfor Oslo. Han er joj We og Gukker under Tor alkolk 1 LN. um SA a det { ga | som kjent en meget god skilø- | og narkotika som en fattig Mikkjal Olsen, Klaksvík : Nýggj skeið til styrindan og er ; per. Alle sportsarrangement | trøst. Vi som har det sá godt Bergleif S. L. Jacobsen, Syðru- skipsførara byrja týsdagin 8. må ul for á avvikle den veldige ler må i fnnskronkas i denne spa- | Og er frigjort fra rusgiftene bør LØKU | jan. 1974. juletrafiken ár. Og reserverne | ring s tid. | være taknemmelig og gi av Nels Jacob Michelsen, Tvør- er satt inn. På vestlandet og| | vårt hjertelag og overskudd. Ha Í eee nordover er det mye sne og de S | ilmund Sørensen, Húsavík | 2 RAÐAR Gå vansker : AS | God helg og et velsignet nyt | Ebbe P. Michelsen, Tvørovri | SILVURBRÚDLEYP har bad et sort overskudd flår tí alle på Føroyar | Rúni T. Hentze, Argir — — | Hjúnini Inga og Torkil Beder, Ungdommen krever — | moi: — "de for. men] Fik Dice (sms She Tren n— þes Pusher km | i | Jåannes Skaale, Tórshavn | nyggjårsdag halda te'rra silvur- hus | | Hesir fingu premiu: | brådleyp. Tey eru burturstødd. Na far dei bli slutt med fagre | | Rúni Hentze, reisiskrivima- | | løfter fra kommunens side men- SÅ | | ; te ungdommen i en av våre JA? I DE eee) Østlandsbyene og forlanger at f | . de får et sted at være. Det er Frdsfetani | num. Utreidshurnar, ið vóru, et bestemt sted ungdommen vil evnaveikum at bata | bl vu goldnar av Fiskepigernes | ha rádereit over, Tidlegere har | Fagforening. Vit takka il > xnsjonistene sitt tilholdssted | Landsfelag 0 Javni heilsar øllum | merkið og eisni hava nytt tað | Stórfingna gávu, takka tykkum| V der limum sínum og øllum, ið fel-| í hesum døgum at seta á brøv | ið fyr reikaðu og tóku alt stríð-| — agið hevur samarbeitt við í hes|og pakkar. |:ð á tykkum, takka ollum kring Oslos kiente gliti- um ári. takk fyri gott samstarv| Eitt annað fara Vit eisin: at | ið ið gova lutir tl henda j p | oll somul. | nevna her, og tað er basarurin basar og takka ollum, id keyp- | mester Johan Gjerde „Sum serstakt nevna v+ mer-|á Tvøroyri, sum i skepigernes | *! a basarinum) + Pvøroyti. NI kjasøluna í oktober. sum gav|Fagforening skipaði fyri till Va von um 808 samarbeiði er død bare 59 år gammel. Han | felagnum 50.304,01 kr. Her fara | frama fyri Javna. Vit fingu í jó- |í komandi ári ynskja vit ollum var fulgt tjenesteve en helt opp | vit at takka ollum. ið tóku sær | lavikuni sendandi 23.400 kr. og | OM gott nýggjar. fra patruljerende konstabel till av søluni og øllum, id keypuu'var hesta urtøkan av basari-! Nevndin. 0 | koma eftir. um logreglan|(gjórdist virt! Síðan hoyrdi eg 4 $|h vði sett nøkur tiltøk í verk. | hana rópa um hjálp. Hvat er 4 | At finna Akre! hent? Via tygum at siga frá? ; 4 Men onki bar boð um hetta. | Tad er hann, Bob, svaraði þ 4 | Her var mann.omt. | W nter. Hasin Akre. 4 fj Hjálp! Fjart neyðarróp| Fyri lotu sidan fekk eg boð % 8 | hos rdist um, at Ákre als ikki hevur td- ; | Winter steðgaði brådliga, Var'hald í Keypmannahavn. Mem ; . 2 11* (f,* a - | að kk; onkur, sum rópti umi! her. Og onga aðrastaðni. ' Johnsigurd Johannesen tyddi ettir Evu Steen Í hjálp? Inni í skóginum? Ella HJÁLP! Enn einaferð ett ; , {|n undi hann vera skeivur í met- | neyðarróp. ' $ | ing sinari? Winter hevði hond sína fasta ——— —…—|8|— 3 22. eee reneoseoeoeenoeseseneesn | Hann byrjaði sfvur at:renna. | um annan armm á Bob: | Samstundis hugsaði hann um | Kom...! | summardagin fyri fýra árum síð Hatta er Manja. 18. PARTUR Manja at siga frá. Allar kensl- Hann nærkaðist. Tað styttist | an Just en dagur SUM hesin. | Báðir runnu teir innar í Í ur hennara bodadu frå ti. Tað | millum teirra | Hann mntist ræðuligu rópint skógin. Þá Manja var komin nnar Ílvar hasin sinnissjúk, maðurin.| Manja kund. íkki meiri og |Y! sú hum, id Magne Akre skógin og horvin úr eygsjón|sum aldri tóktist halda uppat | rópti: I he fingið fatur å hana. Og | Bobs. gjørdist hon brådiiga var! vd a, gera teimum ónáðir | Påpi! Bob! Hjálpið mær! | nú var tað Manja. Dóttir hans- Manja hoyrdi hundagoyggg. ug við okkurt. hon kort ni íkks| henni og fadr hennara Men í Gviti sínum rann hon | #4: For tad at endurtaka seg | Tað mundi vera løgreglan. Hom vis, hvat 10 val = | Magne Ákre! bur ur fre teimum Winter Hvor var henda reddin: hev bert = eitans i hugsam. Hon helt seg hava vissu fyri, | Men hvussu kundi bera á, at| og Bob. | Han jur:aði ht Onkur | Hann mátti ikki fáa hendur á at hon hevð runnið langan tein. | þann var komin higar? Hann Kundi hon verða bjarrað? | um hjálp år skóginum. hana. Aftur rópti hon neyðar- Og orsøkin til, at hon kki | kuldi hava tilbad I Kevp-/Um hon ropi nå, fór Bob 0 det var se | råp. Manja bløddi um andlit ð. hevði rr hovet frá sær YA! | mannahavn. Hevði løgreglan | van at hoyra hana. Hon mátti | dø er ea allt | Hevði mendad seg av teim sera einføld sa finn ar i Oa síðan vera. Tad var Manja nógvu trægreinunum. Miðskeiðis millum seg og Mania MN ; me sær KVI: Ve San NR | Wumter dugdi ikki at meta, Eygu hennara vóru vorðæ Bob. hevði hon borið eygað við | Mat biðaði spenningi. ; | kvirr. Helst fór hetta at verða | hvadan úr skóginum. ropini ávirkaði. okkur: skepils. sum vjórdi hana | Akre hevði hoyrt rópini frá = naska blerging ; mg el komu. No for hon at:verða utan rædda | Bob. Júst av hes orsøk var |, hugnaliga „veruleikanum. ann) Har var Bob! vil. Hon kundi ikki meri. Tad var en maður. sum 14 | hann kropin i lyngin. | nærkadist framvegis. Stundum | Fisin hann tóktist vera í! Akre hevði lagt til merks fjaldur í lynginum. Var at sam-|,, Til tess að verða ósæddur. | datt hon. Kom kortini á fótur | vir + | Manja var v yrðin mødd, REDE 1 SME . |Kortn; var hann tað ikki! Í aftur. Hvørja ferð na. | Á | P : meta við eitt dyr. Har hann lå. | | uger , eir htust | Tiksur, hugsaði hann. Ver kvirr! En rødd tal-| Júst nú gjørdi hann seg til Akre hek íkki uppat. Hann) Bob! | Líkam hennara gjørdi hanm aði orðini til Manu Røddin |' iðar aft fara eft r henni. á | helt á at renna. Framvegis. | Ja. harra Winter, stynjadi | øran. Hon hevd! kjóla utan á var í henn. Ver kvirr! Hann | Manja var um ai missa vitið. | Framvegis. | Bob | | ti. er vitandi um. ai tu er nærind- | Hon smúð; sær á og byrjað atj Manja mødd st alsam Mød- | Hann var idur. Fullur av Nú var bert favnur millum is. Bert veit hann ikk júst, | renna. Ó.taðist fyri skjóli sin- | in åv rkaði hjartasláttur henn- | iva, teirra. hvar tú er. Rópar tú á Bob, so | Um Hon bart rann. Framvið|ara, Korini helt hon áfram. Er Manja inni har? Eg) Akre tveitii seg fram móti ovalar tú teg. Og hann fær|teim Oeljand, trøunum. Winter, ið var vorðin v tandi | mini saman við honum??? henni. Fekk fatur í hár hennara klørnar í teg. Áðrenn Bob er | Á enum sinni hevði hon ver | um nýggju viðurskiftin. kom | Eg. eg... VA kki, Winter, og hevd, hana til sú tær i nånd. [id i hornatøkum við hann. Tað | stórl-ypandi. svaraði Bob, ræðsluslig n. Endiliga eydnaðist tað... Uttan kortini beinle dis at| mátti ikki endur aka seg. Hon | Eisini hann var ræddur. | Við eitt mai og hana úr eyg- ; síggja. hvor hann var. vis) var eisn rædd tá. | Hann leit æg í kring til tess| sjón. Vt spældu... og brådliga | (Framhald)