leygardagur 21. desember 1974síða 7

Nr. 75 — 21. december 1974 Fra land til land: sosialurin Síða 7 Kort om en USA reise Vi har mange ganger ønsket á komme til USA etter å ha trålet så mange andre land. I år ble denne reisen til virkelighet. Det var en glad dag da vi hentet vårt visum. Vi sa so long i juni og kom dit tre måneder senere. Tenk å krysse Atlanteren på en seks-sju timer til New York i stedet for å seile med skip i 10 dager. Landingen skjedde på J F. Kennedy flyplassen og raskt med taxi over til La Guarida- plassen for innenriks flyene. Vel åtte om kvellen (amerikansk tid) var vi framme i Huntsville, Ala- bama, og mottatt av min søster som kjørte vel 30 km inn til byen. Dette oppholdet fikk en start i Romforskningssentret NAZA og fikk en innføring i rakketense ferd til månen og returen. Alt ble undersøkt her, en slik rakett veier 3.000 kg og brenslet ut- vikler 160 milliarder hestekreft- er. Vi får vite at Werner Freiherr von Braun var pioner på om- rådet og centrets direktør i 10 år. Han har nå et eget minnerom på området. Huntsville har vel 160.000 indbyggere og en utviklingstid på vel 200 år. Meget av byen minner om pionertida da sen- trum virker noe uregulert. Det er mere skikk på boligområdene rundt omkring. Først kommer alle herskapsvillaene, så det midlere lag og så de mere enkle primitive, småhusene for de mindre bemidlede. Lørdag startet vi opp og kjørte over 200 km til Hermi- tagen hvor Andrew Jackson levet og virket. Han var USAs 7. president. Under hans regjer- ingstid kom lokomotivet »Friendship« i stand og de første landbruksmaskinene ble laget av firmaet Mc Cormich. Fra da av ble det store og rike kornavlinger i USA. Merkelig nok er det kvinne- organisasjoner som tar seg å be- vare og administrere disse vakre godsene rundt omkring. Vi kjørte tilbake gjennom Nashville hvor de kjente LP-platene med »The Sound of Nashville« for å ta med noe aktuelt. Neste dag besøker vi TVA med store sluse- området med kraftstasjoner og elveregulering bygd etter Roose- welst »New Deal«-programmet for å bekjempe arbeidsløsheten i årene 1933— 1939. Her i Tenne- see er det en del av dette. I state park møter vi alt som kan til- fredsstille = fritidssyslene pá mange máter. En dag er vi pá Mountain Sano (Helsens fjall) og ser et orginalt museum organisert av en Dr. Burritt. Vi ble i Washington i tre dager og bodde på et Holiday inn- hotell helt fine | byens dyrehave er det særlig pandaene vi har lyst å se. Det var en gave fra den kinesiske statsminister Chou En Lai til USA under daværende president Nixons besøk i Peking. Vi fikk besøkt Capitol med senatet og representantenes hus, Lincoln Memorial, Nasjonalgaleriet, kongresbiblioteket og over Poto- mac-elva til Arlington kirke- gården hvor mange amerikanere valfarter på denne vakre sol- skinnsdagen for å besøke John F. Kennedy og broren Roberts gravsteder. Senere kjører vi med Sval er buss til den første presidenten G. Washingtons vakre eiendom Vermont. Vi tar båt tilbake etter en meget interressant dag. Dagen derpå jeg til Philadelphia med toget og bor i 12 etasje og får se over til 26 etasjer. Denne byen er grunn lovens by hvor også det første USA flagget ble laget. I dag er det jo femti stjerner i flagget Det ble hele fem dager i New York med besøk i FN-bygget, den norske sjømanskirken, med reiser vandringen på Broadway. Jeg minnes Færøyane når jeg ser Jonas Bronx bydelen i en av største byene i verden. Da jeg kom til New York sa en nord- mann at du kommer til å like amerikanerne. Den siste dagen kunne jeg bare bekrefte det hans uttallelse. landet er de fineste tanker tenkt ut, teknikk og videnskapen har blomstret, kunsten likeså. Idette Innvandrerne har hatt sin drømmer og realisert dem. Dikterne har skildret alle sider av samfunns- livet, í ærlige og realistiske fiimer har amerikanerne både lyse og mørke sider. Vi har nok mange ganger vært sjokkert over vold og sex og mangel på respekt for menneskeliv, men vi vist har også det motsatte som gir háp om en ny og bedre verden Denne reisen har vist at for- holdet sort-hvitt jenke seg og amerikansk historie og tur. Det vest er begynner å interessen for littera veldige kontinent der ennå og alltid hápefullt ungt Fridtjof Diesen L. Malov: Gagnligar samráðingar í Moskva A sama hátt sum so aðrir ríkisleiðarar hevur urtýski samveldiskanslarin Hel muth Schmidt nøkrum vikum sidani verid i Moskva og nogvir vest fyri ført samráðingar við sovjetsku Stórur partur av sam handils Verubyt leiðsluna rådingartidini fór til og búskaparpolitikk ið millum londini er nú 2 milli ardir rublar (1973), og hetta er 50% meiri enn í 1972 og triggjar ferðir so nógv sum í 1971 Partarnir vóru samdir um at tremja avtaluna um, at Vestur týskland skal lata Sovjetsam veldinum 3,7 milliónir tons av rørum vid vidum tvørmåti, og afturfyri skal Sovjetsamveldið lata Vesturtýsklandi nátúrgass Til hesa útbygging av gassveit ingini fær USSR kreditt í vest urtýskum bankum o. u. 4 milli ardir DM Eisini reint politiskir spurn ingar vórðu viðgjerdir Her verður serliga hugsað um Vest og steðu hansara urberlin at besta leiðin til allir Semja var um frið um henda bý var, at partar strangliga fylgdu teimum sáttmálum, sum longu vóru gjørdir Samantikid kann sigast, at tydningarmesta úrslitið av sam rådingum Helmuth Scl Moskva nuverandi leidslan i Bonn nidt var, at tær Sýndu, aft fram vegis er hugad til at arbeida fyri inna i millumlandavidurskift um. Hetta er glediligt progv um at sovjetski politikkurin um fridaliga samtilveru ber frukt og mb Vinstravongurin spjaddur Osemjan millum sosialistarnar og kommunistarnar i Fraklandi er stødugt vaksandi i spurning- um um, hvørt vinstravongurin i fronskum politikki skal skipa eina stjórn undir leiðslu av hin- um konservativa forsetanum, Valery Giscard d'Estaing. Sosialistiski floksieiðarin, Francois Mitterand, fekk 49% av atkvødunum við forseta- valid i mei månada, hevur gjørt greitt, at eftir hansara åskodan eigur ein sameindur vinstra- vongur at gera royndir til at skipa eina stjórn fyri at tann skráin, sum vinstraflokkarnir gjørdu í felag í fjør, kann verða sum veruleiki. Kommunistarnir hava í floks- blaði teirra, »L'Humanite«, boð að frá, at teir fara ongantíð at luttaka í einari stjórn, sum skal gera enda á kreppuni hjá stór- kapitalinum Sameindir Fronsku kommunistarnir og sosialistarnir standa sameindir, men hetta er bert ein formalitet- ur, sum helst fer at hverva skjótt. Við tey seinastu valini í Frak- landi hava sosialistarnir havt framgongd og kommunistarnir afturgongd. Og samstundis hava kommunistarnir funnist at Mitterand fyri at hava okt um veljarafjøld sína. segði í sini til Mitterand stødu Francois viku frå stjornarspurningin. farnu hann, er Vinstra Forsetin, segði valdur fyri vongurin eigur ikki at halda seg burtur i hesum tidarskeidinum fyri at fåa sin part av valdinum i berjast sjey år landinum, men eigur at fyri, at hann ikki missir henda møguleika av hondum Ikki sovjettisk uppilegging Mitterand segði, at tað undir ollum umsteðum fara at vera stórir mótsetningar millum hin høgrasinnada d'Estaing og eina vinstrahalla stjórn. Vinstravongurin má ikki + ONO gerast ov afturhaldin, um tað skuldi hent, at lutan við tjóðartingsvalið í 1976 hann fær meiri Sosialistarnir hava ta fatan at kommunistarnir eru ikki sinn aðir at taka við stjórnarvaldin um nú, orsakað av teimum ringu figgjarvánunum í landinum í løtuni. Teir halda ikki, at kommunistarnir í hesum føri gera eftr ráðum úr Moskva Sovjettiski áhugin fyri fronskum 4 innanrikispolitikki er rættiliga ivmarkadur, og í løtuni valda góð viðurskifti isku leiðararnar og millum sovjett franska tor setan Frá sovjettiskari síðu skuldi einki verið til hindurs fyri, at kommunistarnir kunnu leita í eina stjórnarsamgongu við Giscard d'Estaing, siga sosial istarnir Leonid Bresnjev og Giscard d'Estaing frá samráðingunum teirra millum, tá sovjettiski floks- skrivarin vitjaði í Fraklandi herfyri