leygardagur 27. februar 1982síða 11

SOSIALURIN en een þ Sida 11 sunnari borgarar Guðrið Andorsdótt- ir, sum lesur »ernæ- ringsfysiologi« á Lærda háskúlanum i Oslo, hevur skriv- að hesa greinina um »Ernæringskam- panjen 82a norðmonnum hjá Í hesum degum verður ein sokallað »ernæringskam- panje« fyriskipað her í Noregi. Tað er Statens ernæ- ringsrád, ið hevur ábyrgd- ina av kampanjuni. Noreg er nevniliga eitt av teim- um fáu londunum, har ein miðvísur matarhaldspoli- tikkur (ernæringspoli- tikkur) verður ferdur. Hetta, at fáa londini í heiminum — rík sum fátæk — til at fera ein virknan politikk á matar- haldsekinum, er eisini nakað, ið ST leggur stóran dent á. Í hevuðsheitinum er endamálið við kampanj- uni, at fáa fólk at eta minni feitt, meira grovt mjøl (fullkorn, klid) meiri eplir og meira fisk. Vinningurin er einfald- ur: ein betri heilsa. Hetta má sigast at vera ein vinn- ingur bæði fyri samfelagið sum heild og hin einstaka. Loysunarorðið fyri kam- panjuna er: >Helsen er en frukt av hva du spiser«. Norðmenn hava eisini prógvað, at so er. Stórur munur eftir fimm ár Her hevur m.a. verið gjørd ein kanning, tann sokall- aða »Oslokanningin«, har allir menn millum 40 og 50 ár í Oslo vórðu kannaðir. Millum hesir vórðu 1200 frískir menn, ið royktu og høvdu høgt cholesterol- innihald í blóðinum valdir út. Hesir vórðu síðan býttir í tveir bólkar. Annar bólkurin fekk boð um at leggja kostin um, eta nógv minni feitt, men meiri carbohydratir (kul- hydratir). Haraftrat at gevast við at roykja og røra seg meira (motio- nera). Hin bólkurin skuldi halda áfram at liva sum fyrr og var sostatt ein sammetingarbólkur. Eftir fimm ár sást ein stórur munur í negdini av hjarta- og blóðkarssjúkum millum hesar báðar bólk- ar. Hjá teimum, ið vóru í sammetingarbólkinum (teir, ið ikki skuldu broyta liviháttin) vísti tað seg at vera nærum dupult so nógvir, ið nú vóru sjúkir, í mun til hin bólkin. Kann- ingar í eðrum londum, eitt nú Belgia hava eisini prógvað. at kosturin hevur stóran týdning við- víkjandi hjarta- og blóð- karssjúkum. Hetta talar alt fyri at minka um feitt- negdina í tí dagligu mat- gerðini. Sparið ikki eplini Statens ernæringsrád hevur givið út ein bókling um, hvussu hetta lættast kann gerast. Bókin eitur »Hverdagsmat« og fari eg her at taka nøkur dømi úr bókini. Við t.d. at drekka skúm- aða ella hálvskúmaða mjólk kanst tú minka nógv um feittnegdina. Somuleiðis við at kóka matin istadin fyri at steikja hann á pannuni. Kjet er oftast feitari (og hevur ósunnari feitt) enn fiskur. Eisini er fiskur ein sera góð D-vitamin kelda. M.a. tí verður mælt til at eta meiri fisk, einar fýra- fimm ferðir um vikuna og kjøt bert tvær-triggjar ferdir um vikuna. Eitt annað ráð er at eta sós (gjørda úr mjøljavn- ingi) afturvið døgurdanum heldur enn smeltað smer margarin. Viðmerkjast kann, at fimm spsk. av slíkari sós hava somu feittnegd sum tvær spsk. av smeltaðum smeri margarini. Hetta eru einfeld ting, ið kunnu gerast fyri at minka um feittnýtsluna. Tað er vert at leggja sær í geyma altíð at eta meiri epli fisk ella kjøt. Etur tú t.d. tvær frikadellur, eigur tú at eta trý epli afturvið. Hetta, tí at epli hava einki feitt í sær, men innihalda góðar carbohydratir. Epli eru eisini ein tann besta c- vitaminkeldan í Norðan- londum, av tí vit eta tey so regluliga. Vanligastu vælferðar- sjúkurnar í dag eru búk- og tarmasjúkur. Sjúk- urnar koma ofta av vána- ligari tarmregulatión. Hetta kann betast, um tú etur feði, ið inniheldur nógvar plantufibrar. Tí verður mælt fólki til at eta meira grovt mjøl (fullkorn, klid), meira grenmeti og frukt. Feitari av at eta døgurda um kveldið Endamálið við »ernæ- Spis av hjertens i st. men ikke spis alt de t du har lyst på Norski staturin vil hav HVA HJERTET BEGJÆRER. et hjertet begjærer har vi ikke alltid like godt av Undersøkelser forteller oss med sikkerhet idag at det er en klar sammenheng mellom kostholdet vårt og helsen, blant annet når det gjelder hjerte- karsyk- dommer. I første rekke spiser vi litt for mye fet mat. Dette kan føre til at for mye fett må fraktes i blodet, og det bør du unngå enten du er tykk eller tynn ET MAGRERE KOSTHOLD HAR MANGE FORDELER Kosten blir rikere på mineralstofler, for eksempel jern - den blir rikere på fiber, som er bra for tarmens arbeid - den får ct høyere innhold av enkelte vitaminer, og den kan være med på å hindre overvekt, forstoppelse og hjerte- karsykdommer METT MED MINDRE FETT ER LETT Det er hverdagsmaten du bør gjøre magrere og mindre søt Da har det du spiser ved spesielle anledninger mindre betydning 3 Brødmåltidene gir oss 2/3 av den daglige energien, men også 2/3 av fettet. Bruk derfor litt mindre smør eller margarin på skivene, som gjerne kan være tykkere. Og når du bruker pálegg som er fete í seg selv, behøver du ikke smør eller margarin í det hele tatt. Det skal så lite til! Spiser du ca. 20 gram mindre smør/margarin om dagen, blir det 6 1/2 kg eller tretten pakker i året MER SKUMMET MELK Det går an å drikke mindre helmelk. Drikk heller mer skummet eller bland disse. Ved å bytte ut 2 glass helmelk med 2 glass skummet fár du ca. 15 g mindre fett, og det monner. En gradvis overgang fra helmelk til magrere melk, kan gjøre at du legger mindre merke til forskjellen Det du klarer á spare av fett på brødet og í melken til hverdags har stor betydning for å oppnå et magrere kosthold — SMÅ FORANDRINGER TIL MIDDAG GIR OGSÅ RESULTATER Fisk er magrere enn kjøtt. Og poteter, sem du bør koke, er det bare á lange innpá av. Ta en eller to til - det har du bare godt av Dúgliga verður lýst fyri at fáa fólk at taka undir vid tiltakinum og taka upp ein ringskampanjuni< her í Noregi er at fáa fólk at hugsa um, hvat tey eta og broyta matvanarnar til sunnari mat, soleiðis at býtið av evnunum verður 35% feitt, 50—60% carbo- hydratir, og 10—15% protein. Hesum máli roknar Sta- tens ernæringsrád við at rekka í 1990. Tað er nevni- liga ikki lætt at broyta matvanarnar. At enda vil eg koma við eini viðmerking til grein í Sosialinum herfyri við- víkjandi orkusparing. Har varð tann meguleiki nevndur at flyta degurða- málið frá middegi til um kveldið. Kanningar hava víst, at í einum samfelag, har degurðin verður etin tíðliga um dagin, eru í miðal færri feit fólk enn í samfelegum, har degurðin verður etin á kveldi. Hetta kemst av, at degurðin er tað málið, ið hevur flestar kaloriur (kJ). Øllum nýtist ein viss negd av kalorium gjegnum dagin. Verður degurðin tá etin á kveldi, er vandi fyri at kaloriu- tervurin longu er vorðin sunnari livimáta nektaður fyrr um dagin (matpakki, góðgæti, kekur 0.a.), soleiðis at ein saman- lagt fær ov nógvar kalo- riur um samdegrið og tískil fer fram. Við at eta degurða á middegi, fær ein ta sterstu kaloriunegdina lutfallsliga = tíðliga og verður tískil ikki so lætt svangur seinni um dagin.