hósdagur 3. juni 1982síða 4

Keldarfossurí Fám jin er gull verdur: Laksafiskarar og alarar møtast i Fåmjin — fåmningar hugadir at gera smoltstød x % x A 3 Og ið k IFTÍOSS ge t „Á I s stø Me kar renna alt V Í og SKErMÐINg K | spyrja. Til SIR iovnaar r x si Kel tí k í at 1 Kirk i Vt at I her :tr kið F frá hes Vu 6 instaðr x kal sjálvur 11 1; på SS år nur røg re rá Møttust í bygdar- husinum at tosa um møguieikan I a smoltstød Fåmyn menn ur gera eina Har vóru laksafiski- oynni, limir og áhugaðir bygdaráðs- Fámjin, umboð fyri Tveroyrar Laksa- aling. Havbúnaðarfelagið, ali- staðina Joki í Funningsfirði og so sjálvur ídnaðarráð- gevin. Tað var Havbúnaðarfel- agið, sum tók stig til henda es 1 i t Laksur og høggu- slokkur Knút formaður bjóð aði vælkomin. Síðani varð ein N NOÍSØE Havbúnaðarfelagnum filmur um høggusløkkaveidu i Japan vístur. Aftaná iilms- fyrivísanina visti Tórmóður Dahl. idnaðarráðgevi á, at nú møguleikarnir hjá laksabát ru sker lunandi, er mur € laksaveiða og hegguslokka veiða er ein góð samanseting Laksatíðin endar júst tá hegguslokkurin fæst, so hei skuldi ligið væl fyri hjá laksa båtunun at lagt um Tórmóður Dahi helt eisini, at her kann vera talan um eina lønandi vinnu Fleiri av laksaveiðumonn unum í Suðuroynni vóru til- steðar. Onkur av teimum helt fyri, at nógvir at laksamonn- unum eru hugaðir at leggja um til hegguslokk. nú laksa tíðin er av, tad, heldur teimum aftur, er, at menn ikki hvar teir skulu fara vid høgguslokk- inum Tórmóður Dahl segði síðani, at vit eiga at betra um men sum vita, Í it A a % ør 1 lak smo V 1 indið á Í x hesa tran Og 18t her Kemutr Fåmjin inn i myndina. Knut Nolsøe segði. at Suðuroyggin eigur ikki at vera eftirbåtur innan alivinnuna Tverturímóti var tað her Suðuri. at fyrsta stigið varð tikið til aling í sínari tíð. Tað var fyri umleið 40 árun síðan, tá Eli Gotfred í Porkeri fór undir sílaaling 5 Knút Nolsøe greiddi síðani stutt frá gongdini innan fiskaalingina Førovum og visti å, at higartil hava vit fingið laksarogn frá norð monnum, men nt sjálvir til at klekja okkara egnu rogn Við Air verður ein slík stød Hetta er tó alt ov lítið kleki- og gjerd fleiri laks út i havid sjóbúnan Formaðurin í Havbúnaða felagnum helt fyri, at Fámjin við Keldarfossi er tað pláss í Førovum fyri ikki at siga í Norðanlondum, sum er helst best egnað til eina smoltsteð Henda meguleikan mugu vit ikki lata fara fram við. Einki svar frá lands- stýrinum Knút Nygaard frá Tveroyrar Skal ein smoltsteð gerast í Fámjin er helst neyðugt at leggja hana i bønum. Nú er so spurning- urin, hvat fólkið har í bygdini sigur til tað Formóður Dahl, idnadar raðgevi og Jacob Mag nussen, bygdaráðsfor maður tosa um, hverjir nøguleikar eru at "eggja ina smoltstød í Famjin Jacob er eitt sindur iva samur um plassið. Hani sigur, at ikki vera. Har er ali yvbrir I MV % x ; A SK í øva 3 al V eina va øå á s in Í! K einkað svar aftur og fingu me boð 1 EINKI! t í hindu i, at ein smoltstød veðrur løgd í Fámjin vygaard greiGa it kendasti norðmað just hesu økinun Kittelser vu ið í smoltsteð í so bræv komið úr Noregi. har hugsan um Fam) um fram tíðar sm fr le Aslupláss Brævið frá manninum er Vurdering af smoltan- legg ved Famjin på Suðuroy . Kontaktmann der var Knut gaard For á gi en sikker E relativ uttalelse om lokaliteten ved Famjin, må det foreligge noe mere tallmateriell med tanke på vannkvantitet og kvalitet. Det foreligger imid- lertid en del opplysninger og i tillegg er dette en lokalitet som med rimelig letthet kan vurderes sammenlignet med andre steder på Færøyene. vann- mølini kann tad Kirk hygger 9 m. en har € lekkastt í ( 1.500 1 min. med Det eksiste lopsbekk rá vannet Denne bekkt kan gm svært lite vann i terre pe «ler. 1x synes også VÆTE NOK en lekk e fra Kirkjuvatn og ned denne itløpsbeKkKen Langt bilveg ned í Famjin kommer elva Ain Mikla. Denne kan í tørre perioder komme bort n der litid vann på våren (til ut i Det stede hvor et ever tt lt smoltanlegg blir I har en sentral posisjon med tanke på vVanntilørst pude ferskvannskiluer '} sjø. Arealet har tilstrekkel størrelse for et smoltanle Ved en enkel oppdemning eventuelt et mulig beskjeden nedtapping, kan Kirkjuvatn se ut til å gi sikre vannmengder i tørre perio der. Dersom man kan gi sik- kerhet for en vanntilførsel på ca. 1.500 l/min., i tilleg til lekkasjevann fra Kirkjuvatn, vil det være forsvarlig med en årsproduksjon på 150 000 Vit siggja Keldarfoss. Omanfyri er Kirkjuvatn Nr. 48 — 3. juni 1982 smolt. Dette er ved en-gang bruk av vannet som drifts foretrekke. Ho messig er á vedtyngden af fisk vil vært eventuelle p riode etter inn. Jeg ser ikke bort fra at lokaliteten ved Famjin innlag for en større års produksjon enn det nevnt« tall på 150 000 smcit Denne utvidelsen ber imidlertid være en følge av driftsresul tater Det kan drøftes flere alter native typer av smoltan 1) Innkjøp av startforet vngel fra Air for á unngå startforingsanlegg på Famjin > LS; kraft verk fra Kirkjuvatn for der forsvare ned å bruken av varmepumpe eller oppvar ming med gjenbruk av vann Dette gir Famjin c) Produksjon av hovedsak- elig 2-årig smolt. Dette gir startføringsanlegg uten opp- varming av vann ved Famjin«. startforing ved Vennlig hilsen Arne Kittelsen