Sosialurinarkiv
Sosialurin 1983-08-25, síða 7
Tak niður PDF av hesari síðu Stórt myndaskrá

hósdagur 25. august 1983síða 7

‹ fyrra síða allar 16 síður næsta síða ›

Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.

Tekstur á síðuni

Nr. 97 húsi Norðurlanda; 83 I € |* Í | Í 1 | Í Framsýning: Frisa- land i dag tekstum, gripum, ljósmyndum og ljóðbondum Hevi er at síggja framsýningina í tíðar- skeiðnum, tá Norður- landahúsið er opið. Upplatingartíðirnar eru: Týsdag, mikudag og fríggjadag frá kl. 10.30 til 17. Hósdag frá 10.30 til 20 og leygar- dag frá kl. 10 til 16. Sunnudag er opið frá kl. 15 til 18. og kortum, 1 1 Fero) Land ri og Hållen« sku umboðsstovuna í Keypmannahavn Hon er sjáldsom uppbygd við myndum U p | Setið peningin í FØROYA SPARIKASSA tådk sine perdngagto we Skálafjarðarstevnan komandi vikuskifti 25. august 1983 150 kirkjuleiðarar: Steðgið framleiðslu og uppsetan av kjarnorkuvapnum punkts program reiser de t itfordring til alle verdens regjeringer Atomvåpenarse nalene må fryses fast på dagens nivå. All produksjon, utprøving og utplassering má stanse. Våpenlagrene må bygges ned og innen fem år må alle atomvåpen være ødelagt. De krever oppret- telse av atomvåpenfrie soner og at regjeringene forplikter seg til ikke å være den første som tar i bruk atomvåpen. I et 12-punkts program legges opp en arbeidsplan som kirker og kristne anbefales å følge for å nå målene om atomnedrustning. Blandt disse er arbeidet for å reise en offentlig opinion for fred og rettferd. Kirkelederne anbe- faler også å undersøke mulig- heten for å ta i bruk ikke-voldlig sivil ulydighet for å nå målene. Det er uvant sterke ord og for- slag fra kirkens folk. I sum er oppfordringene fra Uppsala et kraftig nei til hele det sikkerhets- politiske grunnlag øst og vest har bygget på siden 1945: Trusselen om den gjensidige utslettelse. Kirkelederne gav i Uppsala hele kampen mot kjernevåpen- kappløpet et kraftig håndslag. Og de gav de politiske krefter som arbeider for å stanse opp- sjónarmið Ktt € VIKU STØTTE I boka Double talk SALT-forhandlingene skriver Gerard Smith at ett av problem- ene under forhandlingene var at de krefter som ønsket opprust- ning var sá sterke og samordnede i sitt press. Mens de som ønsket nedrustning var svake og split- tet. »Politikk er det muligens kunst«. Den sterke folkelige opinion har gjort muligheten for å stanse opprustningen større. Fredsbevegelsen har helt fra starten hatt en viktig forgrening inn i kirken, særlig i Nederland. Men sin resolusjon fra Uppsala har kirkelederne styrket denne grenen. Og derved styrket mulig- het for å stå imot de krefter som ser sine interesser tjent med en fortsatt opprustning. Disse kreft- ene, som både er politiske, øko- nomiske og militære, må bringes under politisk kontroll. En tverr- politisk og bredt basert freds- bevegelse vil være med på å gjøre dette politisk mulig. Debatten om fred har her hjem- me stort sett dreid seg om de 572 planlagte nye NATO-rakettene i Vest-Europa og de 350 SS-20- rakettene i Sovjet. I Uppsala har Gansur 1 €1s1m1 a verður evgarkvøia A ansk stjóra tjaldinum, Umframt dans i tjaldinum HA levrar tboitsdystir rotssnarkskapp- «Kirken mistet arbeiderbevegelsen : í mellomkrigstida fordi den tiet. Tier kirken nå, risikerer den å miste. menneskeheten» Kirkelederne ninnt OSS arbeidet for fred er noe langt mer Det var også en viktig pån nelse Våpenkappløpet må Det er viktig for fredsarbeidet Også fordi det vil frigjøre enorme ressurser som så sårt trengs i den sosiale utvikling av verdens fat- tige land. Vi trenger penger å in- vestere i arbeidet med å skaffe mat, gi millioner på millioner rent vann, helse, utdannelse og andre livsnødvendigheter. Fred kan heller ikke være en tilstand hvor vi lever med trus- selen om gjensidig utslettelse over oss. Men fred mener vi et internasjonalt samfunn der folk og nasjoner lever sammen, slik vi har greid å utvikle det her i Norden og i Vest-Europa etter 1945. Derfor må arbeidet for fred gjøres mange steder. Ved for- handlingsbordet i Geneve. I Mel- lom-Amerika. I Afghanistan. I Argentinas torturkamre. I Cal- cuttas slum. På Indias åkerland. Overalt hvor det er sosial og materiell nød. Hvor det er urett- ferdighet og undertrykkelse Hvor mennekser ikke kan si og skrive hva de mener. Hvor det ikke er arbeid å få stanses kórið við Olavi Hatun sum t det ut Den gang råd som i 1968 blandt annet krevde at u-hjelpen måtte opp på 1 prosent av giverlandets brutto- nasjonalprodukt Det gár en red trád fra 1968-ut fordringen og til utfordringen i 1983. Fred kan bare skapes der hvor det skapes rettferdighet. Den dimensjonen må vi ikke miste av syne fordi vi nå har kon- sentrert oss om å forhindre at våpenkappløpen skal ta en ny omdreining. Kirkelederne ønsker å fjerne alle atomvåpen i løpet av fem år. Det er ikke mange som levner et slikt håp særlige muligheter i den politiske hverdag. Men visjonerne er det viktig å holde levende. Kirken mistet arbeiderbeveg- elsen i mellomkrigstida fordi den tiet, sa en av deltakerne på Upp- sala-konferansen. Tier den nå, risikerer den å miste menneske- heten, sa han. Kirkeledernes klare tale og ut- fordring er det grunn til å glede seg over. For arbeiderbevegelsen representerer det en spesiell ut fordring fólkadansur, vatnskung arkórið hevur í summar havnagkinum. ið kendu klaksvíking- m.a. verið í Fraklandi har unum, boðrenning úr tey vóru sera væl fagnaði friggiakvøld, Funningsfirði og út í Tey fera fram dansispøl g sunnu- Runavík og >Agnið-runt og sang ørovsk jansu! ; sukklu júnun ður Fyr P 1gad ølbr erði í i! > P, x x ð uGag € meri seinnapart kenda Havnar dikar g met