hósdagur 25. august 1983síða 7
‹ fyrra síða allar 16 síður næsta síða ›
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
Nr. 97
húsi
Norðurlanda; 83 I
€
|*
Í
|
Í
1
|
Í
Framsýning:
Frisa-
land
i dag
tekstum,
gripum, ljósmyndum
og ljóðbondum
Hevi er at síggja
framsýningina í tíðar-
skeiðnum, tá Norður-
landahúsið er opið.
Upplatingartíðirnar
eru: Týsdag, mikudag
og fríggjadag frá kl.
10.30 til 17. Hósdag frá
10.30 til 20 og leygar-
dag frá kl. 10 til 16.
Sunnudag er opið frá
kl. 15 til 18.
og kortum,
1 1 Fero)
Land ri og Hållen«
sku umboðsstovuna í
Keypmannahavn
Hon er sjáldsom
uppbygd við myndum
U
p
|
Setið peningin
í
FØROYA SPARIKASSA
tådk sine perdngagto we
Skálafjarðarstevnan
komandi vikuskifti
25. august 1983
150 kirkjuleiðarar:
Steðgið framleiðslu
og uppsetan av
kjarnorkuvapnum
punkts program reiser de
t
itfordring til alle verdens
regjeringer Atomvåpenarse
nalene må fryses fast på dagens
nivå. All produksjon, utprøving
og utplassering má stanse.
Våpenlagrene må bygges ned og
innen fem år må alle atomvåpen
være ødelagt. De krever oppret-
telse av atomvåpenfrie soner og
at regjeringene forplikter seg til
ikke å være den første som tar i
bruk atomvåpen.
I et 12-punkts program legges
opp en arbeidsplan som kirker og
kristne anbefales å følge for å nå
målene om atomnedrustning.
Blandt disse er arbeidet for å
reise en offentlig opinion for fred
og rettferd. Kirkelederne anbe-
faler også å undersøke mulig-
heten for å ta i bruk ikke-voldlig
sivil ulydighet for å nå målene.
Det er uvant sterke ord og for-
slag fra kirkens folk. I sum er
oppfordringene fra Uppsala et
kraftig nei til hele det sikkerhets-
politiske grunnlag øst og vest har
bygget på siden 1945: Trusselen
om den gjensidige utslettelse.
Kirkelederne gav i Uppsala
hele kampen mot kjernevåpen-
kappløpet et kraftig håndslag.
Og de gav de politiske krefter
som arbeider for å stanse opp-
sjónarmið
Ktt €
VIKU STØTTE
I boka Double talk
SALT-forhandlingene skriver
Gerard Smith at ett av problem-
ene under forhandlingene var at
de krefter som ønsket opprust-
ning var sá sterke og samordnede
i sitt press. Mens de som ønsket
nedrustning var svake og split-
tet.
»Politikk er det muligens
kunst«. Den sterke folkelige
opinion har gjort muligheten for
å stanse opprustningen større.
Fredsbevegelsen har helt fra
starten hatt en viktig forgrening
inn i kirken, særlig i Nederland.
Men sin resolusjon fra Uppsala
har kirkelederne styrket denne
grenen. Og derved styrket mulig-
het for å stå imot de krefter som
ser sine interesser tjent med en
fortsatt opprustning. Disse kreft-
ene, som både er politiske, øko-
nomiske og militære, må bringes
under politisk kontroll. En tverr-
politisk og bredt basert freds-
bevegelse vil være med på å gjøre
dette politisk mulig.
Debatten om fred har her hjem-
me stort sett dreid seg om de 572
planlagte nye NATO-rakettene i
Vest-Europa og de 350 SS-20-
rakettene i Sovjet. I Uppsala har
Gansur 1
€1s1m1 a
verður
evgarkvøia
A ansk
stjóra tjaldinum,
Umframt dans i tjaldinum
HA levrar tboitsdystir
rotssnarkskapp-
«Kirken mistet
arbeiderbevegelsen
: í mellomkrigstida
fordi den tiet.
Tier kirken nå,
risikerer
den å miste.
menneskeheten»
Kirkelederne ninnt OSS
arbeidet for fred er noe langt mer
Det var også en viktig pån
nelse
Våpenkappløpet må
Det er viktig for fredsarbeidet
Også fordi det vil frigjøre enorme
ressurser som så sårt trengs i den
sosiale utvikling av verdens fat-
tige land. Vi trenger penger å in-
vestere i arbeidet med å skaffe
mat, gi millioner på millioner rent
vann, helse, utdannelse og andre
livsnødvendigheter.
Fred kan heller ikke være en
tilstand hvor vi lever med trus-
selen om gjensidig utslettelse
over oss. Men fred mener vi et
internasjonalt samfunn der folk
og nasjoner lever sammen, slik vi
har greid å utvikle det her i
Norden og i Vest-Europa etter
1945.
Derfor må arbeidet for fred
gjøres mange steder. Ved for-
handlingsbordet i Geneve. I Mel-
lom-Amerika. I Afghanistan. I
Argentinas torturkamre. I Cal-
cuttas slum. På Indias åkerland.
Overalt hvor det er sosial og
materiell nød. Hvor det er urett-
ferdighet og undertrykkelse
Hvor mennekser ikke kan si og
skrive hva de mener. Hvor det
ikke er arbeid å få
stanses
kórið við Olavi Hatun sum
t
det ut
Den gang
råd som i 1968 blandt annet
krevde at u-hjelpen måtte opp på
1 prosent av giverlandets brutto-
nasjonalprodukt
Det gár en red trád fra 1968-ut
fordringen og til utfordringen i
1983. Fred kan bare skapes der
hvor det skapes rettferdighet.
Den dimensjonen må vi ikke
miste av syne fordi vi nå har kon-
sentrert oss om å forhindre at
våpenkappløpen skal ta en ny
omdreining.
Kirkelederne ønsker å fjerne
alle atomvåpen i løpet av fem år.
Det er ikke mange som levner et
slikt håp særlige muligheter i den
politiske hverdag. Men
visjonerne er det viktig å holde
levende.
Kirken mistet arbeiderbeveg-
elsen i mellomkrigstida fordi den
tiet, sa en av deltakerne på Upp-
sala-konferansen. Tier den nå,
risikerer den å miste menneske-
heten, sa han.
Kirkeledernes klare tale og ut-
fordring er det grunn til å glede
seg over. For arbeiderbevegelsen
representerer det en spesiell ut
fordring
fólkadansur, vatnskung arkórið hevur í summar
havnagkinum. ið kendu klaksvíking- m.a. verið í Fraklandi har
unum, boðrenning úr tey vóru sera væl fagnaði
friggiakvøld, Funningsfirði og út í Tey fera fram dansispøl
g sunnu- Runavík og >Agnið-runt og sang ørovsk
jansu! ; sukklu júnun
ður Fyr P 1gad
ølbr erði
í i! > P,
x x
ð uGag €
meri seinnapart kenda Havnar dikar g met