hósdagur 2. februar 1984síða 10

Minningarorð um Alfred Jørgensen, Miðvági Deyðsboð koma okkum altíð dátt við. Enn dátt- ligari koma tey við, tá menn so brádliga fara, sum nú boð vóru eftir Alfred. Alfred var borin í heim 19. oktober 1919 í Miðvági. Hann var sonur Onnu Sofíu og Hans Jørgensen, í Skúl- anum, í Miðvági. Sum ungur drongur fór Alfred til Havnar at læra til málara, og tað var eisini sum hand- verkari, at hann starv- aðist størsta partin av ævi síni Vit, sum kendu hann, mugu av sonnum ásanna at Alfred var ógvuliga fjølbroyttur í sínum verki. Tókst við stutt sagt alt handverk. Og alt gjørdi hann væl og virðiliga, tí nærlagdur var hann sum fáur. Alfred royndi eisini sjólívið. Hann sigldi í fleiri ár sum kokkur við m.ø. Varðbergi og Hólmi. Eisini har bóru menn honum alt tað besta. Nú var so lagað, at umframt at Alfred var gubbi mín, so gjørdust vit seinni eisini svágr- ar. Vit komu tí javnan saman bæði í gamni og í álvara. Altíð var fjálgt at vera saman við honum, tí Alfred dugdi so ómetaliga væl at práta og siga frá og hann fekk ein at kenna seg væl til passar. Fyri longu fleiri árum síðan varð Alfred raktur av meinari sjúku. Men sum so eyð- kent fyri Alfred, so gavst hann ikki á hondum fyri tað. Tvert- urímóti. Arbeiðssamur og livandi var hann og tí dugdi hann ikki einki at hava at takast við. So frægt sum heilsan nú einaferð loyvdi, tókst hann við ymiskt fyrifallandi arbeiði. Onkuntíð tók hann sær kanska ov nógu fyri; men hann heuði tað best soleiðis. Hann var jú so ógvuliga livandi. Seinastu árini hevur Alfred tikið sær av gamla húsinum uppi í Kálvalíð. Hann helt húsið og tók sær av fremmandafólki, ið vitjaði hagar. Søgu- fróður var Alfred og sonn fragd var at hoyra hann siga frá tí nogva, sum har er við at geva okkum eina mynd av lívinum hjá forfedrum okkara. Tað gjørdi ikki mun, um hann so mátti greiða frá á fremm- andum máli. Altíð var hann greiður og natúr- ligur, ongantíð nakað tilgjørd ella uppgjørt. Alfred var giftur við Gretu og settu tey búgu skamt frá barna- heimi hennara. Fimm børn eru í hjúnalagnum og tey eru nú øll vaksin. At Alfred í ollum lutum var ein rekin maður, tað er snotiliga heim teirra fullgott prógu um. Tað er altíð svárt at missa, svárast hjá teimum, sum næst eru. Góða Greta og tit oll somul, vit hava djúpa samkenslu við tykkum. Gud styrki tykkum. Alfred er farin, men eftir eiga tit nógu og rík minni um ein góðan mann og pápa. Ærað veri minnið um Alfred. Símun tíðindablaðið Sosialurin Svalbard (Norway) Nú um dagarnar er nógv skriving í bleðunum um sáttmálan við norðmenn. Rækjumenninir toga í annan endan, og reiðararnir á saltfiskatrol- arunum í hin endan. Tað, ið eg ikki reiðuliga eri greiður yvir, er, at so leingi eingin sáttmáli er við Noreg, kunnu feroy- ingar fiska ótarnaðir við Svalbard. Vit vita, at Svalbard hoyrir umdir Noreg, og'at ca. 1.500 norðmenn búgva har uppi. Feroyingar hava nú í nógv ár stríðst við bretar, sum at fáa ognarrættin til klettin >Rock-all< — er tað ikki við tí fyri eygað at víðka umfiskimarkið hjá foroyingum?? (veðrið á Rokkinum skuldi íkki verið meir enn fyri Flesjar- nar annars). Spurningur mín til Sosi- alin skal vera, tá nú norð- menn eiga og búgva á Svalbard, hví ráða teir ikki yvir havinum rundan- um, eins og onnur lond gera tað? Vóni at tit kunnu greiða nærri frá hesum. Ein spurin Av tí at vit hava skrivað rættiliga nógv um Sval- bard og um viðurskiftini á havøkinum rundanum henda oyggjaflokk, so fara vit her at prenta sjålva Svalbardtraktatina, sum framvegis er galdandi fyri Svalbard og havøkid rund- anum. Noreg hevur sambært hesa traktat skyldu til at tryggja, at rikidømi å Svalbard og i havøkinum rundanum ikki verður misnýtt. Eitt nú skulu norðmenn hava eftirlit við, at fiskastovnarnir ikki verða ovfiskaðir. Er talan um at avmarka veiðuna, so skulu norð- menn avmarka seg á jøvn- um feti við aðrar, sum hava undirskrivad trak- tatina. Í dag gera norðmenn krav uppá sjógkið kring Svalbard, tí hetta liggur á norska landgrunninum. Norðmenn siga seg tí hava allan yvirvaldsrætt til havøkid kring Svalbard. Hetta hava aðrar tj6dir ikki góðtikið. Svalbardtraktatin, sum varð undirskrivað fyri nógvum árum síðani, fevnir um eitt eki 4 fjórð- ingar úr landi. Síðani hon varð skrivað eru fiski- markini flutt út á 200 fjórðingar. Tí halda lond- ini, sum hava undirskriv- að hesa traktat, at tað tí er náttúrligt, at eisini fiski- markið kring Svalbard er 200 fjórðingar. Hetta vilja so norðmenn ikki ganga við til. Tað stendur stríðið so um. Vit endurgeva her Sval- bardtraktatina í heilum líki, so ongar misskilj- ingar skulu vera.: PS. Tað kemur fyri, at ekið kring Svalbard verður nevnt altjóða sjógvur. Hetta hava vit eisini skrivað av og á. Hetta er skeiv orðing. Tað er sjógvur, har londini, sum hava undirskrivað Svalbardtraktatina, hava loyvi at fiska. Traktat mellem Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederland, Storbritannia og Ir- land og de britiske oversjeiske besid- delser og Sverige angáende Svalbard. Artikkel Í „De heie kontraherende parter er enig om á aner- kjenne under de vilkár som er fastsatt í nærværende trak- tat, Norges fulle og uinn- skrenkede heihetsrett over Svalbardegruppen, som foru- ten Bjørnøya omfatter alle øer mellom 10? og 35” lengde øst for Greenwich og mellom 74% og 81% nordlig bredde, særlig: Vestspitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya, Edgeøya, Kong Karls Land, Hopen og Prins Karls For- land tillikemed alle de øer, holmer og skjær, som hører dertil. Artikkel 2 Alle de høie kontraherende parters skib og undersåtter skal ha like rett til fiske og fangst innen de områder som er nevnt i artikkel 1 og deres territoriale farvann. Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fast- sette passende forholdsregler til å sikre bevarelsen og — om nødvendig — gjenoprettelsen, af dyre- og plantelivet innen de nevnte områder og deres territoriale farvann, dog så, at disse forholdsregler alltid skal anvendes likt overfor alle de høje kontraherende parters undersåtter uten nogen som helst undtagelser, forrettigheder og brgunsti- gelser, direkte eller indirekte, til fordel for nogen av dem. De okkupanter hvis rettig- heder blir anerkjent i henhold til bestemmelsene i artiklene 6 og 7, skal ha enerett til jakt på sine grunnstykker: 1. i nærheten af boliger, hus, magasiner, verksteder og anlegg opført til utnytte'se af grunnstykket, på vilkår fast- satt i de stedlige politifor- skrifter; 2. innen et område av 10 kilometer fra fore- tagendenes eller bedriftenes hovedsæte — og i begge til- felle under forutsetning av at de retter sig efter de forskrif- ter som den norske regjering gir overensstemmende med betingelsene i denne artikkel. Artikkel 3 Alle de høie kontraherende parters undersåtter skal i far- vannene, fjordene og hav- nene innen de områder som er nevnt i artikkel 1, ha like rett til adgang og ophold — uten hensyn til grunn eller formål; de skal der kunne drive uhindret allslags maritim-, bergverks- og handelsvirk- somhet på fullstendig like fot, forutsatt at de retter sig efter de stedlige lover og for- skrifter. De skal ha samme like ad- gang til å drive og utnytte alle maritime, industri-, berg- verks- og handelsforeta- gender både til lands og i de territoriale farvann, uten at noget monopol i nogen hense- ende eller til fordel for noget foretagende skal kunne innføres. Uansett de regler som måtte gjelde i Norge for kyst- fart skal de høie kontra- herende parters skib på reise til eller fra de områder som er nevnt i artikkel 1 ha rett til á anløpe norske havner, både på opp- og nedreisen, for å ta ombord eller sette i land reisende eller varer, som skal til eller kommer fra de nevnte områder — eller av hvilken som helst annen grunn. Der er enighet om, at der ikke i nogen henseende og særlig ikke forsåvidt angår utførsel, innførsel og gjen- nemførsel skal pálegges nogen af de heie kontraheren- de parters undersátter, deres skib og varer nogen som helst byrde eller innskrenk- ning som ikke kommer til an- vendelse like overfor under- sátter, skib eller varer, som i Noreg nyder mestbegunsti- get behandling, idet norske undersåtter, skib og varer i så måte likestilles med de andre høie kontraherende parters og ikke skal behand- les gunstigere i nogen retning. . Der skal ikki pálegges utferelsen av varer bestemt til nogen av de kontrahe- rende makters områder nogen annen eller mere tyng- ende byrde eller innskrenk- ning enn der fastsettes for ut- førselen av samme slags varer til en annenkontrahe- rende makts (deriblant Noreges) omráde eller til hvil- ket som helst annet land. Artikkel 4 Alle offentlige trádlese tele- grafstasjoner som er eller blir oprettet med den norske regjerings tillatelse eller efter dens tiltak i de egner som er nevnt i artikkel 1, skal alltid stå åpen på helt like fot for meddelelser fra skib av alle flagg og fra de høie kontra- herende parters undersåtter på de vilkår som er fastsatt i radiotelegrafoverenskomsten av 5. juli 1912 eller fastsettes i den internasjonale overens- komst som måtte bli av- sluttet istedenfor den. Under forhold av de mellemfolkelige forpliktelser som måtte følge av krigstil- stand skal eiere av grunn- stykker alltid kunne oppsette og benytte til egen bruk apparater for trådløs telegra- fering, som i private anlig- gender skal ha adgang til å tre i forbindelse med faste eller bevegelige stasjoner, derunder innbefattet stasjo- ner ombord i skib og luftfar- tøjer. Artikkel 5 De høie kontraherende parter anerkjenner nytten av å op- rette en internasjonal meteo- rologisk stasjon i de egner som er nevnt i artikkel 1. Ordningen av denne stasjon . februar 1984 vil bli gjenstand for en senere overenskomst. Der vil likeledes ved over- enskomst bli truffet bestem- melser om de betingelser hvorunder vitenskapelig forskning skal kunne drives i de nevnte egner. Artikkel 6 Med forbehold av bestem- melsene i nærværende artikkel skal erhvervede rettigheder som tilhører de høie kontraherende parters undersåtter anerkjennes som gyldig. - Krav som et opstátt ved besiddelsestagelser eller okkupasjoner foretatt fer undertegningen av denne traktat, skal ordnes efter bestemmelsene i det ved- følede bilag, som skal ha samme kraft og gyldighet som nærværende traktat. Artikkel 7 Med hensyn til erhvervelse, utnyttelse og utøvelse av eiendomsrett, derunder inn- befattet bergverksrettig- heter, forplikter Norge sig til i de områder som er nevnt i artikkel 1, å innrømme alle de høie kontraherende parters undersåtter en behandling basert på fullstendig likestil- ling og overensstemmelse med bestemmelsene i nær- værende traktat. Ekspropriasjon kan bare skje til almennyttige formål og mot full erstatning. Artikkel 8 For de områder som er nevnt i artikkel 1 forplikter Norge sig til á istandbringe en bers;- verksordning som særlig med hensyn til skatter, gebyrer eller avgifter av enhver art og de almindelige eller særlige arbeidsvilkår, skal utelukke alle forrettigheter, monopoler eller begunstigelser til fordel for staten eller for under- såtter av nogen av de høie kontraherende parter, Norge innbefattet, og sikre det lønnede personale av enhver art de nødvendige lenns- garantier og garantier for beskyttelse av dets fysiske, moralske og intellektuelle velvære. Det skatter, gebyrer og avgifter som opkreves skal utelukkende komme de nevnte områder tilgode og kan bare pålegges i den ut- strekning som deres øjemed tilsier. Forsåvidt særlig angår ut- førselen av mineraler har den norske regjering adgang til å pålegge en eksportavgift, som dog for de første 100.000 tons ikke má overstige 1% av de utferte mineralers maksimumsverdi og derefter beregres efter en synkende skala. Verdier skal fastsettes ved utlepet av skibnings- sesongen pá grunnlag av en beregning av den opnádde gjennemsnittlige fob.-pris. Den norske regjering skal ha meddelt de andre kontra- herende makter utkastet til bergverksordning 3 máneder fer den trer i kraft. Hvis en eller flere av de nevnte makter innen denne frist fore- slår at der foretas endringer i den, før den bringes i an- vendelse, skal den norske regjering meddele disse forslag til de andre kontra- herende makter for at de kan bli prøvd og avgjort av en Framhald å sidu 14