hósdagur 13. juni 1985síða 4

Síða 4 verður nú viðkað til Reyða havið Tað eru enn nekur pláss á ferðini til Egyptalands tann 29. juni — við einum føroyingi — Karl Nolsee sum ferðaleiðara. Ferðin er nú víðkað til eisini at fevna um ein túr til Reyðahavið. Tey ferðandi skulu ikki gjalda meirkostnað fyri teir báðar dagarnar við Reyða-havið. Hesar eykaútreiðslur rindar Stjernegaard Rejsebureau í Keypmannahavn sum ein eyka gestus fyri foroyingar. Tey, sum enn ikki hava tikið avgerðina, um tey skulu taka av tilboðnum at fara til EGYPTALANDS við einum føroyskum ferðaleiðara, hava so enn møguleikan at vera vid. Ringið til: Sosialurin tlf. I 1820 ella Karl Nolsøe tlf. 01 491339 7 . 4 Sjónvarpsandlitið Fram til ólavseku fara vit á hesum plássinum í hverjum Sosiali at prenta eitt kent andlit í hesum sjónvarpsglugganum, sum tit skulu gita navnið á. Tit skulu goyma lepan við navninum og senda okkum øll nevnini umleið eina viku fyri ólavseku. Vit skulu siga nærri frá hesum tá. Hava tit øll nøvnini, luttaka tit í lutakastinum um eina video- maskinu frá LM-handlinum. Navnið á vinnaranum verður kunn- gjørt i dlavsøkubladnum. Nordmende frå LM Videomaskinan er av merkinum NORDMENDE. Tverámaður. Fyrrverandi tingmadur og bygdarrådsformadur. Sera íðin og virkin ítróttarmaður. Loysn nr. 11 Klippið út og goymið til kappingin er liðug —... tíðindablaðið Sosialurin 13. juni 1985 | Viten om cellenes « personlighet » gir nøkkelen: Mavesåroperasjoner blir sjeldnere påvirker me kan om ., erstatte kirurgens de mavesåroperasj« I peslelt kom ex har man e de Ff er til ode þú F r tl g á ellenes s har € emt stær killelse a avesyre idag vil være kirurgisk inngrep for r eneste Í mes Anslagsvis fem prosent av | Akutte nerven som dirige Skolebarn vet at en celle be- den norske befolkning rer syreutskillelsen i ma- står av cellekjerne med cyt eller annen gang bekje vesekken Lege Steinar Aase ved Aker sykehus har gjennom sin doktor ring, bidratt med en viktig ag for å påvirke de | | bran | | | avhandling og studier av Í Í | brikke í puslespillet | medisiner ic medt imidlerti som ellenes indre spesialise es det meget gode Riktignok fl Henda greinin stod at lesa i norska blaðnum „Aften ker bare celler er íkke tilstre nekkelen nár m plasma og et «skall« av mem t. Mine studier til den e doktorgraden har cytoplasmaen: Det viser seg at dette er noe langt mer Min en væske som cellekjernen flyter rundt i. Cellene har faktisk noe svarer lunger, nyrer og et slags tarmsystem. Betegnen de nok kaller vi cellenes organer seg av 8 tu fordøyelse sv. sjer Aase sette = nuftse dre liv» dag er de nm konsentrert seg om ' } Det faktum at cellene h r spesielt stor. Og hitt eget, uavhengige ar n ikke hatt viten nok om sterker indre oppbygging og Kang t funksjon t på der. For med sår på mavesekk eller tol fingertarm. Og det sler seg selv ne var | betydelig overvekt at selv om operasjonen for å kutte den syrestimulerende ner ven er rutine, så er det tross alt et kirurgisk inngrep på et par ti mer med de ubehageligheter sjón hvor den syredannende som automatisk kan følge. Aase understreker at hans bidrag med cellestudler er en ganske !! ten brikke, et nyttig verktøy for ktig Á vite hos friske me | Á Av en eller annen grunn synes | rs sår på tolvfingertarmen Á gå t | r bake befolkningen. Dette | antagelig endel r aner king, er det lenge siden mer Selv om Aases arbeid har kon sentrert seg om hvordan cellene reagerer på en mavesåropera nerven kuttes, er det klart at hans resultater også er et viktig verktøy for dem som skal «skreddersy» medisiner posten« nu um dagarnar og snyr seg um gransking, sum noråmenn takast vid i samband vid magasår. Framhald av sidu 3 at verða lagdur undir skurð ella at taka tablettir lívinum ella í rest la av ir sera langa tíð Tosið við sjúklingin Hvat halda tygum er tann besta viðgerðin ? Eg vil mæla ellum læknum til at tosa við sjúklingin um, hvat hann ynskir. Tað er jú sjúkling- urin tað snýr seg um og hansara magasár. Tí haldi læknar sera gjølla eiga at siga sjúk linginum, hvat honum bagir og hverjir viðgerðar- hættir eru at velja ímillum. So má sjúk lingurin vera við til at av- gera, hverja viðgerð hann skal hava Uppá fyrispurning um tað eru nógv menniskju í eg, at vil dag sum hava og fåa magasår sigur Amdrup, at magasår er ein sera vanlig sjuka Millum 5 og 10% av øllum menniskjum i heim inum hava ella fåa maga sår, men sjålvandi er tad sera ymiskt hvussu álvarsligt magasárið er Magasár er ein sera undarlig sjúka. Meðan nógvar aðrar sjúkur finn- ast í sterri mun í einum geografiskt avmarkaðum eki, so finst magasár alla staðni í eins stóran ella lítlan mun, og hevur einki samband við serstøk vidurskifti Kenna ikki orsøkina Hvor er so orsøkin til magasar? Tad vita vit fram- vegis ikki. Vit kunnu bert siga, at fólk vid ávísum blóðtypum fáa magasár oftari enn onnur, men vit vita ómetaliga lítið um orsekina til magasár, hó- ast hetta hevur kannað nógv. verið Hevur magasár so einki at gera við tann mat tú etur? — Tað hevur einki við matin at gera. Tað hevur verið sagt, Ja, tað er skeivt. Ein kann sjálvt vælindið og megu- liga fáa krabbamein í væl- sjálvandi irritera indinum um tú etur sterk- an mat í longri tíð, men tað hevur so einki við magasar at gera. Hvussu tá við brenni víni og ødrum sterkum drykkjum? Tað sama er galdandi Heldur ikki tað elvir bein- leiðis til magasár Amdrup sigur tó, at hevur ein magasár, so skal ein nokk vera eitt sindur varin við ikki at drekka ov sterkum brenni- víni, og ein kann eisini siga, at eitt magasár lekist seinri, um tú roykir nógv av Sjukueydkenni! Hvørji eru kennint til eitt sjúkueyð- byrjandi magasár? Tú hevur ilt í mag- anum. Henda brennandi og sviðandi pínan fer so eisini út í ryggin. Tað vísir seg eisini at pínan er ymisk frá árstíð til árstíð Mest pína er um várið og heystið. Tað hjálpir oftani at drekka MJOIK men tað gongur bert stutt tíð, so er pínan har aftur Eru tað nóg folk Tad trugvi eg neyvan Men ein kann siga, at tad eru nógv fólk, sum hava ilt í naganum, uttan at hava magasar Eru tað nógu fók sun dag doyggja av maga sart? Tad eru tad fram- vegis Serstakliga um sårid fer uppaftur, og tad fer at bløda nogv, ti eru tad serliga tey eldru, sum eru í sera stórum vanda. Nú eru tygum ser- froðingur á hesum umráð- inum, men er tað ikki eitt sindur hugstoytt ikki at vita, hverjar orsøkirnar eru til, at fáa fáa magasár? — Tað er tað sjálvsagt. Men annars kann ein siga, at viðgerðin av sjúkling- um við magasári er vorðin so nógv nógv betri. Vit hava betri eftirlit við sjúk uni nú. Men sjálvandi er tað mítt stersta ynski at finna fram til, hví fólk fáa magasár Orsek . . og fyribyrging Er nóg nógu gjørt fyri at finna fram til orsokina? Tað eru nógvar kann- ingar gjørdar uttan nakað endaligt úrslit. Men tað er oftani nógv torferari at finna fram til orsekina til sjúkur, enn tað er at finna fram til viðgerð móti sjúk- um T.v.s. at læknar í dag eru ikki forir fyri at gera nakað fyribyrgjandi arbeiði móti magasári? Nei, tað hava vit ong- ar møguleikar fyri í dag. Men er tað ikki tann vegin ein eigur at ganga! Jú, so avgjørt, men ein kann ikki fyribyrgja uttan at kenna orsekina, og hana kenna vit ikki í dag, tíanverri. Ég fái tí ikki givið fólki góð ráð um, hvussu tey skulu liva og fyrihalda sær fyri ikki at áa magasár hava »stressandi« arbeiði eru meira utsettir fyri at fáa magasár enn onnur. Er heldur ikki hald í tí? Hatta framført, hevur so einki vid veru hevur oftani verið men tað leikan at gera. Nógv gransking Tað verða brúktir nógvir pengar til at granska í nýggjum sløgum av heili vági til eitt nú magasár- sjúklingar og eru fyri- tekur eisini komnar fram til nógv góð úrslit Tann multinationala fyritøkan »Smith, Klein á French< hevur m.a. gjørt fleiri ymsar tablettir til sjúklingar við magasári, ein teirra er Tagamet. Tað var henda fyritøkan, sum tók stig til at fáa Amdrup til Feroya at halda fyrilestur um viðgerðarmeguleikarnar viðvíkjandi magasári. jan AS