fríggjadagur 27. juli 1990síða 7

7. juli 1990 SA SOSÍalUrin Nr. 106 — Jandagerði hevur lk! USSI D ; rFauit í skal ferdast i fleiri londum utflutningsvøra. Tróndheim - Rhodos - Kos - Keypmannahavn - Tórshavn SANG- Nú fiskurin er farin at ganga undan, er tónleikur kanska ein nýggj og kærkomin Sangurin verður í hvussu so er ikki uppi, so leingi fólk býr á hesum klettum. 1. august fara Pauli í Sandagerði, Sanna í ar Brekkunum, Kári Bæk og Abi Hall at fera fram fer- oyskan tónleik í erka- bispagarðinum í Trónd heimi. Olavsdagene — og hes góður tón- leikur at hoyra frá morgni til myrkurs Skráin fyri Olavsdagene dagar er er sjálvandi sera »norsk«, men tað er vanligt, at onk- Ein norskur kórleiðari ur útlendingur verður ið vitjaði í Førovum sein- boðin við á hverjum ári asta ar beyð Paula í og hvat er mera Sjálvandi Sandagerði til Trónd enn at ein førovingur fær heims at bera fram egnan evi at halda eina dupul tónleik lavsøku! Í Tróndheimi er vaksin Tann nýggjari feroysk fram ein tónleika-ólavseka tónleikurin er væl dámdur í Noregi, m.a. hevur áður- Kári, Abi og Pauli leika nevndi norski kórleiðarin undir á obo, cello og kla- leingi havt kórverk av veri. Næstan allir sang- Paula í Sandagerði í síni irnir eru rættiliga nýggir, sangskrá og onkur sangur verður Gentukórið hjá Paula í frumspældur. Eisini fevn Sandagerði hevur eisini ir skráin um einstek vitjað í Noregi fyri fáum sálma- og kvæðaleg, sun árum síðan, og tær fingu Pauli í Sandagerði hevur St róða tu £ 1 I S An rðu 3 g A k í Í ron« 1 ø he Í “an Brekt LØ ns í ð Paula í Sandagerði, meðan Men ein gátan er eftir... "Og vi er en gáte fattigere", skrivar eitt norskt blað (helst Vi Menn) á sumri 1969. Blaðið skrivar um um bilin, sum varð bygdur í Havn. Ein lesari okkara, Dan Hansen, á Skála hevur sent okkum greinina. Yvirskriftin er "Historien om en bil - den norske "eksperimentbilen" ble bygd pá Færgyene í 1955". Norska blaðið sigur hava loyst eina gátu. Men ein onnur er komin síðani og er ikki loyst: hvør varð lagnan hjá hesum sjáldsama akfari? I várt páskenummer etterlyste vi en norsk eksperi- femti-årene mentbil, bygget en gang midten at bilder af bilen t den, Posten strømmet inn, og blant den fra han som byggt Almar / pluss orientering Nordhaug fra Kortgarden ved Molde. Et annet bret oplyste hvor bilen er á finn £ Arve Holte- dahl på Gan ved Fetsund herren. Tor Brestrup fra Bjørkelangen, fortalte at han også har en eksperimentbil, men det kan nepp« være den samme, for Holtedahls skisse av sin bil er identisk med våre fotografier av den. Og etter hva Nordhaug skriver, finnes bilen kun i ett eksemplar. Han forteller at bilen ble bygget på Færøyene i 1954/55 mens han var der og satte i drift en ny fabrikk. Her er hans fortelling: Den ble laget på Færøyene i 1954/55, da jeg var der og satte i drift en ny fabrikk. Som regel når det kommer sammen en del bilinteresserte så blir det diskutert modeller, linjeføring, hestekrefter og lign- ende. Og det var nærmest et veddemál at jeg sa at det går an å bygge en ultramoderne modell selv. Jeg nærmest fikk en 2-års gammel bil, Vauxhall Cresta, som var en del rustet, og det ble mange riss og tegn- inger før en gikk i gang med å bygge den. Da en ikke hadde annet enn blikksaks og autogen til hjelp, ensidig, idet en måtte bøye platene bare en vei. Ut apparat måtte linjeføringen bli NORSA styret ble kjopt hos en Ford-forhandle r, og det tok í kinnende hvit og rød, me fordi 1/2 år før den sto ferdig, plastkuppel som overbygg. Bilen udstyrt, blant 6/12—20 volt og 220 watt vekselstrøm. Den hadde 4 hoyttalere, var godt annet hadde den I foran, I bak og 2 innvendig, med bánd- opptaker og radio. Det var ikke mindre enn 8 kontrol- lamper, og et utall at Instru- mentene var innebygget i frittstående sykkellykter, mens betjeningsknappen hadde et ekstra panel midt i bilen. Bremselys i to store baklykter samt i grillen bak, og ellers rikelig lysutstyr innvendig med blink- lys foran, bak og i sidene. Fjæringen var dessverre litt for svak for det 1600 kg tunge karosseriet, men det får man tilskrive uvitenhetens konto. En fikk i alle fall en masse arbeid, god erfaring, og en morsom og rik tid. betjeningsknapper. Jeg minnes en historie når bilen var nesten ferdig En forbireisende franskmann ville på liv og død at den skulle til Paris på bilutstillingen. Jeg tok med bilen hjem i 1956, og den vakte stor og til dels sjener- ende oppsikt. Men det var meget morsomt å lage en moell, og je g kunn« godt tenke å lage en ny. dersom eg hadde hatt tid og forhold til det Slik skriver Nordhaug. Og vi er en gáte fattigere Forhapentligvis er en del a are lesere en dt S