fríggjadagur 27. juli 1990síða 7
‹ fyrra síða allar 24 síður næsta síða ›
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
7. juli 1990
SA SOSÍalUrin
Nr. 106 —
Jandagerði hevur lk! USSI
D ;
rFauit í
skal ferdast i fleiri londum
utflutningsvøra.
Tróndheim - Rhodos - Kos - Keypmannahavn - Tórshavn
SANG-
Nú fiskurin er farin at ganga undan, er tónleikur kanska ein nýggj og kærkomin
Sangurin verður í hvussu so er ikki uppi, so leingi fólk býr á hesum klettum.
1. august fara Pauli í
Sandagerði, Sanna í ar
Brekkunum, Kári Bæk og
Abi Hall at fera fram fer-
oyskan tónleik í erka-
bispagarðinum í Trónd
heimi.
Olavsdagene — og hes
góður tón-
leikur at hoyra frá morgni
til myrkurs
Skráin fyri Olavsdagene
dagar er
er sjálvandi sera »norsk«,
men tað er vanligt, at onk-
Ein norskur kórleiðari ur útlendingur verður
ið vitjaði í Førovum sein- boðin við á hverjum ári
asta ar beyð Paula í og hvat er mera Sjálvandi
Sandagerði til Trónd enn at ein førovingur fær
heims at bera fram egnan evi at halda eina dupul
tónleik lavsøku!
Í Tróndheimi er vaksin Tann nýggjari feroysk
fram ein tónleika-ólavseka tónleikurin er væl dámdur
í Noregi, m.a. hevur áður-
Kári, Abi og Pauli leika
nevndi norski kórleiðarin undir á obo, cello og kla-
leingi havt kórverk av veri. Næstan allir sang-
Paula í Sandagerði í síni irnir eru rættiliga nýggir,
sangskrá og onkur sangur verður
Gentukórið hjá Paula í frumspældur. Eisini fevn
Sandagerði hevur eisini ir skráin um einstek
vitjað í Noregi fyri fáum sálma- og kvæðaleg, sun
árum síðan, og tær fingu Pauli í Sandagerði hevur
St róða tu £ 1 I
S An rðu 3 g
A k í Í ron« 1 ø
he Í “an Brekt LØ ns í ð
Paula í Sandagerði, meðan
Men ein gátan
er eftir...
"Og vi er en gáte fattigere", skrivar eitt norskt blað (helst Vi
Menn) á sumri 1969. Blaðið skrivar um um bilin, sum varð
bygdur í Havn. Ein lesari okkara, Dan Hansen, á Skála hevur
sent okkum greinina. Yvirskriftin er "Historien om en bil -
den norske "eksperimentbilen" ble bygd pá Færgyene í
1955".
Norska blaðið sigur hava loyst eina gátu. Men ein onnur er
komin síðani og er ikki loyst: hvør varð lagnan hjá hesum
sjáldsama akfari?
I várt páskenummer etterlyste vi en norsk eksperi-
femti-årene
mentbil, bygget en gang midten at
bilder af bilen
t den,
Posten strømmet inn, og blant den
fra han som byggt Almar
/
pluss orientering
Nordhaug fra Kortgarden ved Molde. Et annet bret
oplyste hvor bilen er á finn £ Arve Holte-
dahl på Gan ved Fetsund
herren. Tor Brestrup fra Bjørkelangen, fortalte at
han også har en eksperimentbil, men det kan nepp«
være den samme, for Holtedahls skisse av sin bil er
identisk med våre fotografier av den. Og etter hva
Nordhaug skriver, finnes bilen kun i ett eksemplar.
Han forteller at bilen ble bygget på Færøyene i
1954/55 mens han var der og satte i drift en ny
fabrikk.
Her er hans fortelling:
Den ble laget på Færøyene i 1954/55, da jeg var der
og satte i drift en ny fabrikk. Som regel når det
kommer sammen en del bilinteresserte så blir det
diskutert modeller, linjeføring, hestekrefter og lign-
ende. Og det var nærmest et veddemál at jeg sa at
det går an å bygge en ultramoderne modell selv. Jeg
nærmest fikk en 2-års gammel bil, Vauxhall Cresta,
som var en del rustet, og det ble mange riss og tegn-
inger før en gikk i gang med å bygge den.
Da en ikke hadde annet enn blikksaks og autogen
til hjelp,
ensidig, idet en måtte bøye platene bare en vei. Ut
apparat måtte linjeføringen bli
NORSA
styret ble kjopt hos en Ford-forhandle r, og det tok í
kinnende hvit og rød, me
fordi
1/2 år før den sto ferdig,
plastkuppel som overbygg.
Bilen udstyrt, blant
6/12—20 volt og 220 watt vekselstrøm. Den hadde 4
hoyttalere,
var godt annet hadde den
I foran, I bak og 2 innvendig, med bánd-
opptaker og radio. Det var ikke mindre enn 8 kontrol-
lamper, og et utall at Instru-
mentene var innebygget i frittstående sykkellykter,
mens betjeningsknappen hadde et ekstra panel midt
i bilen. Bremselys i to store baklykter samt i grillen
bak, og ellers rikelig lysutstyr innvendig med blink-
lys foran, bak og i sidene. Fjæringen var dessverre
litt for svak for det 1600 kg tunge karosseriet, men
det får man tilskrive uvitenhetens konto. En fikk i
alle fall en masse arbeid, god erfaring, og en morsom
og rik tid.
betjeningsknapper.
Jeg minnes en historie når bilen var nesten ferdig
En forbireisende franskmann ville på liv og død at
den skulle til Paris på bilutstillingen. Jeg tok med
bilen hjem i 1956, og den vakte stor og til dels sjener-
ende oppsikt. Men det var meget morsomt å lage en
moell, og je g kunn« godt tenke å lage en ny. dersom
eg hadde hatt tid og forhold til det
Slik skriver Nordhaug. Og vi er en gáte fattigere
Forhapentligvis er en del a are lesere en dt S