fríggjadagur 31. juli 1992síða 14
‹ fyrra síða allar 16 síður næsta síða ›
Hendan síðan hevði ongan tekst í PDF-skjalinum. Teksturin niðanfyri er lisin maskinelt (OCR) og kann hava villur.
Tekstur á síðuni
Síða 14
IRVIN
á ÁR handsklngi)
evnaveikum at bata
Javni
motmælir
Føroya Løgting
Tinghúsið
att. løgtingsformadurin
100 Tórshavn
Til Olavsøkutingsetuna 1992.
Mótmælisskriy!
harðliga at
sum er farið fram búskapar-
og umsitingarliga á tí sosiala økinum, órvað orsakað
<rt y 1 P ræt: tíðum
v teim fíggjarligu trongu tidun
Vit mótmæla:
at — jåttanin ul Andveikraverndina, 10 varð sam-
tykt av løgtinginum, nå verdur skerd av lands-
styrinum. Urslitid av hesum er m.a., at evnaveik,
sum i fleiri år hava bidad eftir ulbodum i Runa-
vík, framvegis mugu bíða. Hølini eru fingin til
vega, men við nevndu skerjingum er eingin
peningur til rakstur.
at — Løgtingid hevur samtykt at leggja And-
veikraverndina undir Almannastovuna uttan at
JAVNI (foreldrafelag) er eftirspurt ella hoyrt.
JAVNI ætlar sær ikki at leggja se út í, hvussu
innari bygningur landsins verður skipaður, men
tá so týðandi broytingar verða framdar, eigur
brúkarin at verða hoyrdur.
at — studulstiltøk so sum Daljansstova í Vågun-
um og stuðulsstovan í Leirvík verða tíkin av,
meðan onnur tiltøk eru skerd ella mugu liva við
hóttanini, hóast stórur tørvur er á arbeiðs- og
stovnsplássum fyri evnaveik og onnur brekað
kring landið.
at stovnarnir undir Andveikraverndini eru so
nógv skerdir, at neyðugt er at senda brðúkararnar
heim partar av árinum fyri at fáa endarnar at
røkka saman fíggjarliga, hóast mong heim eru so
mikið illa fyri vegna heilsu- ella ellisbrek, at
Ogjørligt er at taka hesi »vaksnu« børn teirra
heim.
Nevndu dómi bera vitni um, at neyðugt fyrilit vantar
tá ið hugsað verður um, hvønn tiltøkini raka.
Tað er demokratisk siðvenja at hoyra allar partar í
einum álvarsmáli og/ella kunna partarnar áðrenn
bindandi avgerðir verða tiknar.
Somuleiðis er tað demokratisk siðvenja, at geva
pláss fyri teim evnaveiku í ringum tíðum. Tey hava
rætt tileitt liv við virðiligum innihaldi, men karmar-
nir mugu tit játta.
Minnist til, at 120 eru ikki tey evnaveiku, sum hava —
ella fara at føra landið út í búskaparligt Oføri.
Verður sent í tí treysti, at skeivleikarnir vera fingnir
í rætt lag, so at tey menniskju, ið er evnaveik, ikki
verða skerd meira enn gott er.
Virðingarmest
f. nevndina
Jens Jensen, formadur
Blindastovnur Føroya
hevur opið månadag— friggjadag kl. 9— 1.
” Telefonir: 18222 og 19288.
=
: Nr. 142 — 31. juli 1992
Om kunst og Sosialurin
Tysdag 28.juli stod det eit
intervju med meg í Sosial-
urin. Det undra meg litt.
Dagen før fekk eg rett nok
ein telefon frå ein journa-
list. Han ville vite kven
som hadde med Olsokut-
stillinga i Nordens Hus å
gjere. Det fortalte eg ved-
komande, og eg la til
nokre personlege meinin-
gar om Olsokutstillingane.
Det verka som han samla
inn eindel bakgrunnsinfor-
masjon frå ulikt hald om
utstillinga. Eg fekk aldri
vite at det var tale om eit
intervju. For det afler
meste er eg heilt korrekt
gjengitt. Men hadde eg
visst at han ville bruke det
eg sa som sjølve hovud-
oppslaget i denne kunst-
>debatten<, hadde eg
sjølvsagt lagt vekt på å
sele meir om heilskapen.
La meg derfor få presisere
eindel ting:
Tolerante
profesjonelle
Eg meiner at det er flott
gjort av dei profesjonelle
(i denne samanhengen dei
som har årelang utdanning
på kunstskolar) at dei stil-
ler opp saman med amatø-
rane. Det tener dei pro-
fesjonelle færøyske kunst-
narane til ære, og er fak-
tisk noko sjeldant i nor-
disk samanheng. På same
måte som dei fleste av oss
respekterer at ein elektri-
kar med godkjent fagbrev
stort sett er ein betre elek-
trikar enn ein utan fag-
brev, bør vi ha same re-
spekt for kunstnarane som
faktisk har lang profesjo-
nell utdanning. Innanfor
kunsten på Færøyane finst
det i tillegg nokre gode
sjølvlærte.
Det er 170 kunstverk av
70 forskjellige personar
med í utstillinga i år. Det
skulle jo tyde på at det er
fleire enn "dei same som
breiar seg ut overalt og all-
tid"?
Førstesideoppslaget
Førstesideoppslaget med
overskrifta "Føroyska
iista-elitan: Einarædi á
ólavsgkuframsyning" er
det ikkje dekning for í
noko av det som kjem
inne í avisa. Eg sit med
ein sterk mistanke om at
det er "Kettu-AIDS-kom-
plekset" som har herja den
journalisten som har laga
førstesideoppslaget. Det er
nemleg ingen samanheng
mellom den stort sett gode
joumalistikken inne í avisa
og det uintelligente rotet
som ofte kjem fram i sá-
kalla topp-oppslag på
førstesida.
Solid breidde
Eg er imponert over breid-
den i det færøyske kunst-
live:, både nár det gjeld
dei med utdanning og dei
sjølvlærde eller med
kveldsskoleundervisning
under dei mange dyktige
lærarane i kunstfag. Eg
har også mykje godt å seie
om kvaliteten. Og få ting
gleder meg meir enn å sjå
eit nytt namn, ungt eller
gamalt på ei utstilling, i
ein konsert eller på ein te-
aterscene.
Ei god utstilling
Einkvar vaken iesar vil sjá
at det siste svaret mitt u-
mogleg kan vere svar på
spørsmålet avisa trykker
like før. Her må journalis-
ten og eg ha snakka forbi
kvarandre. Det er ikkje
alluid like lett á få med seg
alt i travle formiddagsti-
mar. Hadde eg oppfatta
spørsmålet om eg synest
det er viktig at unge kun-
stnarar får ein sjanse,
hadde eg svart omlag som
følgjer: »Ja, det har
mykje á seje Á gi dei unge
ein sjanse, og her er eg
glad for at Olsokutstillinga
i Nordens Hus gir rom for
så mange og at både ama-
tørar og profesjonelle kan
styrke kvarandre med å
vere i same miljøet og i
same utstillingsromet. Når
det gjeld utstillinga i år, er
eg også glad for å kunne
seie at den er allsidig,
spennande, nyskapande og
i det heile tatt ei verkeleg
god utstilling. Eg trur det
er ein veldig fin inspira-
sjon for dei unge å kome
fram på ci slik utstilling.«
Hjelp til á
vurdere prisen
Så til dei meir kritiske
haldningane mine til fæ-
røysk amatørkunst. Denne
kritikken dreier seg ute-
lukkande om eitt punkt:
prisen. Mange amatørar,
eg har aldri sagt alle, har
ein tendens til å sette pri-
sane for høgt i forhold til
kvaliteten. Det kan dess-
verre ofte virke som om
ein ser på prisen til dei
profesjonelle og så slår av
litt på kvadratmeierprisen.
Dette er eit problem mest
for dei sjølve. Men det
kjem ein stad mellom
2500 og 5000 menneske
ul Olsok-utstillinga, noko
avhengig av veret og kor
mange dagar utstillinga er
open. Det eg gjerne vil
unngá er at folk ser pá
kunsten pá veggen og
dannar seg ei meining om:
den, sá ser dei í katalogen
og blir sjokkert over pri-
sen og sá seier dei til seg
sjólve eller andre at denne
amatøren må ha fullsten-
dig storheitsvanvidd. Det
er betre at to-tre personar
seier dette til kunstnaren
pá førehand enn at to-tre
=
tusen skal seie det til seg
sjølve eller til andre etter-
på. Eg skulle gjerne sett at
Listafelagid hadde kapasi-
tet til á kunne rettleie den
enkelte amatørkunstnar
om kva som bør vere ri-
meleg prisnivå på kunst-
verket. Men dette vil ta
tid, og eg veit dette er eit
følsomt område. Poenget
mitt, som eg hadde fátt
klart fram i "intervjuet"
om eg hadde visst at eg
blei intervjua, er at det vil
vere til det beste for kun-
stnaren sjølv om han eller
ho får ei slik rettleiing.
Kunst eller ikkje
Det finst ikkje noko uni-
versalsvar på dette spørs-
målet. Men vi kan vel
trygt vere samde om at vi
skal vere glade for at dei
profesjonelle kunstnarane
på Færøyane er så hjelp-
same og tolerante i forhold
til alle kunstinteresserte og
amatørkunstnarar som dei
er. Det er dette ofte impo-
nerande samspelet mellom
godt utdanna talentfulle
kunstnarar, ein solid inn-
kjøpstradisjon i bankar og
det offentlege, eit vakent
publikum, solid nyrekrut-
tering og offentleg ord-
skifte som skapar eit le-
vande kunstmiljø. Og i
dette miljøet, som i dei
fleste andre fagmiljø, er
solid utdanning den beste
investering for framtida.
Utstillinga er open til
søndag 2.august kl 1800.
Velkomen til utstillinga i
Nordens Hus!
Beste helsing
Jan Kløvstad