fríggjadagur 31. juli 1992síða 14

Síða 14 IRVIN á ÁR handsklngi) evnaveikum at bata Javni motmælir Føroya Løgting Tinghúsið att. løgtingsformadurin 100 Tórshavn Til Olavsøkutingsetuna 1992. Mótmælisskriy! harðliga at sum er farið fram búskapar- og umsitingarliga á tí sosiala økinum, órvað orsakað <rt y 1 P ræt: tíðum v teim fíggjarligu trongu tidun Vit mótmæla: at — jåttanin ul Andveikraverndina, 10 varð sam- tykt av løgtinginum, nå verdur skerd av lands- styrinum. Urslitid av hesum er m.a., at evnaveik, sum i fleiri år hava bidad eftir ulbodum i Runa- vík, framvegis mugu bíða. Hølini eru fingin til vega, men við nevndu skerjingum er eingin peningur til rakstur. at — Løgtingid hevur samtykt at leggja And- veikraverndina undir Almannastovuna uttan at JAVNI (foreldrafelag) er eftirspurt ella hoyrt. JAVNI ætlar sær ikki at leggja se út í, hvussu innari bygningur landsins verður skipaður, men tá so týðandi broytingar verða framdar, eigur brúkarin at verða hoyrdur. at — studulstiltøk so sum Daljansstova í Vågun- um og stuðulsstovan í Leirvík verða tíkin av, meðan onnur tiltøk eru skerd ella mugu liva við hóttanini, hóast stórur tørvur er á arbeiðs- og stovnsplássum fyri evnaveik og onnur brekað kring landið. at stovnarnir undir Andveikraverndini eru so nógv skerdir, at neyðugt er at senda brðúkararnar heim partar av árinum fyri at fáa endarnar at røkka saman fíggjarliga, hóast mong heim eru so mikið illa fyri vegna heilsu- ella ellisbrek, at Ogjørligt er at taka hesi »vaksnu« børn teirra heim. Nevndu dómi bera vitni um, at neyðugt fyrilit vantar tá ið hugsað verður um, hvønn tiltøkini raka. Tað er demokratisk siðvenja at hoyra allar partar í einum álvarsmáli og/ella kunna partarnar áðrenn bindandi avgerðir verða tiknar. Somuleiðis er tað demokratisk siðvenja, at geva pláss fyri teim evnaveiku í ringum tíðum. Tey hava rætt tileitt liv við virðiligum innihaldi, men karmar- nir mugu tit játta. Minnist til, at 120 eru ikki tey evnaveiku, sum hava — ella fara at føra landið út í búskaparligt Oføri. Verður sent í tí treysti, at skeivleikarnir vera fingnir í rætt lag, so at tey menniskju, ið er evnaveik, ikki verða skerd meira enn gott er. Virðingarmest f. nevndina Jens Jensen, formadur Blindastovnur Føroya hevur opið månadag— friggjadag kl. 9— 1. ” Telefonir: 18222 og 19288. = : Nr. 142 — 31. juli 1992 Om kunst og Sosialurin Tysdag 28.juli stod det eit intervju med meg í Sosial- urin. Det undra meg litt. Dagen før fekk eg rett nok ein telefon frå ein journa- list. Han ville vite kven som hadde med Olsokut- stillinga i Nordens Hus å gjere. Det fortalte eg ved- komande, og eg la til nokre personlege meinin- gar om Olsokutstillingane. Det verka som han samla inn eindel bakgrunnsinfor- masjon frå ulikt hald om utstillinga. Eg fekk aldri vite at det var tale om eit intervju. For det afler meste er eg heilt korrekt gjengitt. Men hadde eg visst at han ville bruke det eg sa som sjølve hovud- oppslaget i denne kunst- >debatten<, hadde eg sjølvsagt lagt vekt på å sele meir om heilskapen. La meg derfor få presisere eindel ting: Tolerante profesjonelle Eg meiner at det er flott gjort av dei profesjonelle (i denne samanhengen dei som har årelang utdanning på kunstskolar) at dei stil- ler opp saman med amatø- rane. Det tener dei pro- fesjonelle færøyske kunst- narane til ære, og er fak- tisk noko sjeldant i nor- disk samanheng. På same måte som dei fleste av oss respekterer at ein elektri- kar med godkjent fagbrev stort sett er ein betre elek- trikar enn ein utan fag- brev, bør vi ha same re- spekt for kunstnarane som faktisk har lang profesjo- nell utdanning. Innanfor kunsten på Færøyane finst det i tillegg nokre gode sjølvlærte. Det er 170 kunstverk av 70 forskjellige personar med í utstillinga i år. Det skulle jo tyde på at det er fleire enn "dei same som breiar seg ut overalt og all- tid"? Førstesideoppslaget Førstesideoppslaget med overskrifta "Føroyska iista-elitan: Einarædi á ólavsgkuframsyning" er det ikkje dekning for í noko av det som kjem inne í avisa. Eg sit med ein sterk mistanke om at det er "Kettu-AIDS-kom- plekset" som har herja den journalisten som har laga førstesideoppslaget. Det er nemleg ingen samanheng mellom den stort sett gode joumalistikken inne í avisa og det uintelligente rotet som ofte kjem fram i sá- kalla topp-oppslag på førstesida. Solid breidde Eg er imponert over breid- den i det færøyske kunst- live:, både nár det gjeld dei med utdanning og dei sjølvlærde eller med kveldsskoleundervisning under dei mange dyktige lærarane i kunstfag. Eg har også mykje godt å seie om kvaliteten. Og få ting gleder meg meir enn å sjå eit nytt namn, ungt eller gamalt på ei utstilling, i ein konsert eller på ein te- aterscene. Ei god utstilling Einkvar vaken iesar vil sjá at det siste svaret mitt u- mogleg kan vere svar på spørsmålet avisa trykker like før. Her må journalis- ten og eg ha snakka forbi kvarandre. Det er ikkje alluid like lett á få med seg alt i travle formiddagsti- mar. Hadde eg oppfatta spørsmålet om eg synest det er viktig at unge kun- stnarar får ein sjanse, hadde eg svart omlag som følgjer: »Ja, det har mykje á seje Á gi dei unge ein sjanse, og her er eg glad for at Olsokutstillinga i Nordens Hus gir rom for så mange og at både ama- tørar og profesjonelle kan styrke kvarandre med å vere i same miljøet og i same utstillingsromet. Når det gjeld utstillinga i år, er eg også glad for å kunne seie at den er allsidig, spennande, nyskapande og i det heile tatt ei verkeleg god utstilling. Eg trur det er ein veldig fin inspira- sjon for dei unge å kome fram på ci slik utstilling.« Hjelp til á vurdere prisen Så til dei meir kritiske haldningane mine til fæ- røysk amatørkunst. Denne kritikken dreier seg ute- lukkande om eitt punkt: prisen. Mange amatørar, eg har aldri sagt alle, har ein tendens til å sette pri- sane for høgt i forhold til kvaliteten. Det kan dess- verre ofte virke som om ein ser på prisen til dei profesjonelle og så slår av litt på kvadratmeierprisen. Dette er eit problem mest for dei sjølve. Men det kjem ein stad mellom 2500 og 5000 menneske ul Olsok-utstillinga, noko avhengig av veret og kor mange dagar utstillinga er open. Det eg gjerne vil unngá er at folk ser pá kunsten pá veggen og dannar seg ei meining om: den, sá ser dei í katalogen og blir sjokkert over pri- sen og sá seier dei til seg sjólve eller andre at denne amatøren må ha fullsten- dig storheitsvanvidd. Det er betre at to-tre personar seier dette til kunstnaren pá førehand enn at to-tre = tusen skal seie det til seg sjølve eller til andre etter- på. Eg skulle gjerne sett at Listafelagid hadde kapasi- tet til á kunne rettleie den enkelte amatørkunstnar om kva som bør vere ri- meleg prisnivå på kunst- verket. Men dette vil ta tid, og eg veit dette er eit følsomt område. Poenget mitt, som eg hadde fátt klart fram i "intervjuet" om eg hadde visst at eg blei intervjua, er at det vil vere til det beste for kun- stnaren sjølv om han eller ho får ei slik rettleiing. Kunst eller ikkje Det finst ikkje noko uni- versalsvar på dette spørs- målet. Men vi kan vel trygt vere samde om at vi skal vere glade for at dei profesjonelle kunstnarane på Færøyane er så hjelp- same og tolerante i forhold til alle kunstinteresserte og amatørkunstnarar som dei er. Det er dette ofte impo- nerande samspelet mellom godt utdanna talentfulle kunstnarar, ein solid inn- kjøpstradisjon i bankar og det offentlege, eit vakent publikum, solid nyrekrut- tering og offentleg ord- skifte som skapar eit le- vande kunstmiljø. Og i dette miljøet, som i dei fleste andre fagmiljø, er solid utdanning den beste investering for framtida. Utstillinga er open til søndag 2.august kl 1800. Velkomen til utstillinga i Nordens Hus! Beste helsing Jan Kløvstad