týsdagur 25. mai 1993síða 8

Síða 10 Nr. 96 — 25. MAI 1993 Om á diskutere med del som ikkje seier noko —— Í A í , fleire tesar enn dé som Sá mandags ettermiddag í Nordens I Kva? r så har vi hatt. har eller kan ha av Nordens Hu 2.K NSIFUuKUVí deDattiklima í det Jærøvske sam fun? så Jar vstad, stjóri í Nordurlandahusinum Sjó x í ? irh tík Malan Su d j = rr = Andrea har vore fisk ( SterN } | hår skri } ik mn til som konferansclokal go sov 1 vaken ll A g | det har ho A hen ÁTTI > > i 1 } I det hele Eyð Andreassen kan Ká i LOKKA ) ) Í Íslam N ; i den kritikken Malan 5 umor vorkeleg tu at KT KO 4 a. monsen rettar mot det hú la dette møtet utan á r det fordi der þú mee set både ho og í ka høvre kva folk | SK Jun ; : Á Jug d r absolutt rettk meiner, og vi berre heldt nårcassen never ta i , ; å . 1 Vi hadde ver nøtet for at folk som ud tr 1 f Tutti r Hf var met ÞM UK Á . ; , 1 kre av alle derv vare har hatt med huset skulle blt NOKON dISKU LI Á in invitert, ville scie nok á gjere skulle få eit høve Her tar Eydun Andre issen feit. Da vi planla møtet, bad vi to innlera rar om Á starte debatten Men vi ville ikkje be flet re, fordi vi ikkje ville låse debatten. Styreleier Bengt Gøransson og eg sette oss ned med fleire toma ark og nyfyllte tyl lepennar for å notere oss gode råd, sterk kriukk og ulike memingar En god debatt er ikkje lent Á få ul, som Eyðun peikar på ved også Á skri ve om folkemøtet í Sjón- leikarhúsinum om hei- mestyreloven. Ein mis lykka debatt kan skuldast 1 det minste tre ting 1. Dårleg opplegg frå ar rangøren 2. Dei som tar ordet 3. Det som ikk serier no- ko La gå at opplegget vårt kanskje var for dårleg, at vi skulle spurt andre om å seie noko, at vi skulle ha dirigent det heile og bede mange førebu nokre minutt kvar. La gå at kanskje ikkje alle som sa noko, snakke like kritisk om huset. Ja, fakusk var det temmeleg imterande for ein leier av huset Á høyre all overflatisk ros og berre ein einaste kri usk kommentar. Den kommentaren kom frå Else Birgitta Egholm, som med rette hevder at Nordens Hus gjer for lite for ungdomane i bygde- ne. I Sosialurin skriv Ma- lan Simonsen at det er feil at huset fungerer godt alle var ike velkomne. Vi hadde venta at mange av kaarane for alle mediem sorgyanmnsåsjonan LISE folkasamband Foroya vil le fortelje oss kvar SkKapet skal stå eller ikkje stå. Vi har merka oss at folk kjente seg fullstendig på ralyserte av det sjølvro sande innlegga som kom og er ke oss for det Men det var jo faktisk mange sjansar til Á rese seg opp og see: STOPP DENNE GALSKAPEN, STOPP DETTE SJØLVSKRYTET. Oy det var fullt ut mogleg å sem DETTE VIL VI MED NORDENS HUS, DETTE FR GALE, DETTE ER GODT. Eg sat att temmeleg matt etter dette »disku sjons« -MmØølet Eydun Andreassen skriv at Nordens Hus al dr har ullate diskusjonar og det kan vere noko i det. I mi ud har det í alle fall vore mange uformel le diskusjonar med repre sentanter for musikkorga- nisasjonar, teaterorgani- sasjonar og fleire andre organisasjonar og enkelt- menneske. Listafólka- samband Føroya nytta høvet ul Á skipe ul eit ordskifte om huset da ar- kitekten Ola Steen var her i september i fjor. Her var meininga god, men dess- verre var foredraget før diskusjonen så langdrygt at dei fleste truleg hadde sovna. Den fella hamna VI VISSI også i denne gon- gen, sjølv om folket den- ul Á snakke om seg jølve. Han tar også feil når han forsøker á anal; ere Forsamingå som var mø tram. I ullegg ul fø røyingane var det leiarar tor Nordens Institut í Grønland og på Aland, Nordens Hus i Reykjavik og udsskriftet Nordisk Kontakt. Ingen av dei fekk noko Á skrive heim om, bortsett få eit godt innlegg av Gunnar Hoy dal og mange tause fæ- røyingar. Utsendingane trå Grønland håpa å kun- ne få høyre kva færøyin gar mener etter tå år, ná som Grønland sjølv skal få en liknande hus í 1996 Utsendingen frå Åland håpa å få vite litt om kva godt eller gale 8 millionar kroner i året kan føre ul, I forhold ul Nordens Insti- tut som berre har en skar- ve million å rå over. Re- daktøren í Nordisk Kon- takt håpa han skulle få norke innlegg ul uds- skriften sitt Tilbake ul kven som har ansvaret for at eit mø- te blir godt. Dei som planlegg møtet har det meste av ansvaret, dei som snakker har mykje ansvar. Og etter kvart som eg opplever den eine debatten etter den andre på forskjellig hald i sam- funnet, er eg blitt meir og meir overtydd om at også dei som held kjeft når mi- krofonen og dei ansvarle- ge er der, har ein stadig større del av ansvaret. Eydun Andreassen skriv at debattmøtene er voldtekter av demokra- tiet, og at det er heilt ty- deleg kven som voldtek. Eg er ikkje heilt samd med han i dette resonne- mentet når det gjeld det mislykka debatimøtdet i Nordens Hus. For dei nye styremedlemene og dei nemnte utanlandske ul- høyrarane kunne jo ein nærliggjande konklusjon vere at Nordens Hus på Førøyane er knekkande ligegyldig med færøyin gane. Det kom få men- neske, på eit noko klossu- te udspunkt på ettermid- dagen, og dei få som kom, ja der så ikkje eitt ord! Derfor er det vigug at diskjusjonen held fram. Sosialurin har mange flei- re lesarar enn det 65 som sat ein måndags ettermid- dag í Nordens Hus. Og diskusjonen kan med for- del ha to variantar: Tidindabladid >") 1. Kva nyue eller skade har vi hatt, har eller kan ha av Nordens Hus? 2. Korleis får vi til eit konstrukuvt debattklima í det færøyske samfunnet? Beste helsing Jan Kløvstad Sonja Schneider Rithøvundurin = Sonja Schneider er vald út til at umboða Førovar á eini stórar = baltisk-norður- lendskari = rithøvunde ungsetu í Latvia 21. til 31. mai. Tad er nordur- lendska kunningarstov- aniRiga, ið stílar fyri rit- høvundadøgunum sam- an við rithøvunda- og mentanarfelagnum í Latvia. I Føroyum hava latviar havt samband vid Rithevundafelagið og Norðurlandahúsið. Saman vid 10 ødrum nihøvundum úr ollum norðurlondum, fleiri baltiskum høvundum og til Latvia luttakarum á einum norðlendskum-baltisk- um bøkasavnsfundi, fer Sonja Schneider at ferd- ast i Latvia i 10 dagar å skulum, mentanarhús- um og bókasarvnum Hevundarnir úr hinum norðurløndunum eru Hans Otto Jørgensen úr Danmark, Kjell Westø, svenskmæltur ur Fin- landi og Jiirhi Kiiskinen, finskmæltur ur Finlandi, Lona Hansen ur Grøn- landi, Einar Kårason ur Íslandi, Erna Osland úr Noregi, Maria Gumme- son úr Sveríki, Leo Løtman úr Alandi, San- teri Pakkanen frá finska Karelen og sámiski høv undurin Sug Gáløk. Sonja Schneider hevur givið út triggjar bøkur, og í sambandi við rit- høvundadagarnar í Lat- via hevur Kirsten Brix týtt ein kapittul úr einari av bókunum til danskt til at nyta i Latvia á donsk- um og ul at verða týu ul latviskt mål.