mikudagur 29. mars 1995síða 13

Nr. 62 - 29. MARS 1995 Idar Stegane: Nordisk Råds pris og snakk om litteratur Eg har kome over Knut Ødegårds »innkast« i Aft enposten 28.2. om utdel inga av Nordisk Råds litte raturpris. I sine funderingar over kven som har fått pris og kven som ikkje har fått, gir han seg til å melde ni år på etterskot at den færøyske lyrikaren Rói Patursson ikkje burde fått prisen í 1986, av to grunnar Hann var ikkje god nok. „en bra poet, det er ikke det, men noe í nærheten av den store diktekunst har han aldri skapt« R if Jacobsen Nord ens mest betydelige lyrik er«, skulle hatt prisen det aret Eg vilikkie sete ett ilt ord yn Jacobsens stordom men han vert IKKj€ MINdI fleste nordiske land har det funnest lyrikarar av ulsvar ande kaliber den tid prisen har eksistert. Ikkje mange av dei har fått prisen. Berre í Noreg er det lett årekne opp så mange verdige at om prisen vart utdelt berre til norske dei fyrste 10 åra, ville framleis nokon kunne kjenne seg snytt Jacobsen hadde sjølvsagt fortent prisen, men likså mykje for tidlegare bøker som for den som kom i 1985. Dette er likevel ei sak for seg, ei sak vi nordmenn gjerne kan drøfte utan å nytte høvet ul åredusere ein fortent prisvinnar som Rói Patursson. Skal ei fyrst leite etter feilgrep, bør ein kanskje sjá nærare pá andre norske vinnarar. Í staden for pá fornærmeleg vis á reise tvivl om verket til en framifrå poet frá ei litterært stort men talmessig lite grannefolk Nordmenn som kjenner Paturssons prisbok Líka sum (dansk Ligesom), kjenner henne kanskje frá den elendige norske omset- inga (sjølv om det ikkje burde gjelde Ødegård) Gjennom slik mishandling ville mang en »betydelig lyriker« bli redusert til »en bra poet«. Som ein kjenner av færøysk, Trygve Skome dal, har vist og skrive: »ei slik 'omsetjing' eller 'gjen dikting' gjev eit svært lite sætande bilete av det for fattaren har skrive. Det er leitt at færøysk litteratur vert presentert på denne skøytelause måten i Noreg« (Agora 1/1992). Ødegård som sjølv har sett om fra færøysk, burde heller inte ressere seg for denne mis handlinga enn å nytte høvet til ei ikkje kvalifisert ned Jjøming Sanninga« er heller slik eg ser det — at Rói Pat er ein verkeleg or ginal poet med biletspråk og figurar frå færøysk natur og miljø som samstundes uttrykkjer eksistensielt en gasjement í vilkår og til være for menneska i det heile. Det er en samenheng mellom medvit og omgiv nader hos Patursson som vi godt kan nemne saman med t.d. Jacobsen. Kanskje også nokre motsetningar som er særeigne, og som bl.a. kjem fram gjennom humor og ironi som gjer dikta skarpe og kritiske utan at dette er påtrengjande Av dei dikta Rói Paturs son har prenta etter Lika sum, er ei gruppe på 14 som vart utgivne som tekstar 1 ei kunstbok av og om målaren Amariel Nordoy (1987), på svensk i tidsskriftet café Existens (1/1989). Dette er nokre dikt som kjennest ufatteleg vakre uten at det er lett á seie kvifor. Dei har konkrete natur- og livs- bilete og talar antydande ursson om oss, om menneska i til været, små menneske, stor samanheng, og ei stor undr ing så ein kan minnast Wel haven: »Det uudsigelige skal Digtet røbe dog«. Til dømes dette det hår grøna mørkret vårmer vånligt í detta fråmmande land hela tiden hår strømmar landskap genom ord från språket í sonderslagna ståder som framtider kommer att utforska før att kanske bli ågare till detta som ingen någonsin kånt Dette er ei underleggjer ing for seg sjølv som det er fånyttes og unødvendig å setje opp mot nokon annan . px Rói Patursson er ein verkeleg original poet skrivar lda = Stegane, professari í norðurlendskari bókmentavísindi Aftursvar til Jógvan við Keldu Undan jólum setti Jógvan við Keldu fýra fynspurn ingar til leiðsluna á Strand ferðsluni. Nakað seinni blivu somu spurningar settir mær, við tað at einki svar var framkomið Ég fari at biðja Jógvan og onnur áhugað um umbering fyri, at hesir spurningar ikki eru svaraðir fyrr enn nú Aftan á at hava spurt meg fyri um roknskapirnar hjá Strandferðsluni, skal eg royna at svara eftir besta fønmuni I. Hver er orsekin til at administrativa fyrisitingin er hækkað við 3.3 millión um krónum frá 1992 ul 1993? Svar: Strandferðslan upplýsir, at størsti parturin av økingimi kemur av, at nakrar kontoir, sum í 1992 vóru taldar við undir rakst rarstødum, eru í 1993 taldar við undir fyrisiung. Sam stundis sum ein minni part- ur av gkingini kemur av meirkostnað ul neyvari fíggjarligari stýring! 2. Eru tær 4.7 milliónir krónurnar í rakstrarhalli á Aberdeen-leiðini vent til eitt rakstraravlop í 1994? Svar: Strandferåslan upp lýsir, at Aberdeenleiðin í 1994 ikki gav rakstrarav lop, men at hallid var um leið 2.0 milliónir 3. Undir inntøkum hjá Smyrli er ein upphædd uppá kr. 4.027.736 undir konto »Eykalleiguturar« Hvørjum stava hesar inn tøkur frå? Svar: Inntøkan stavar frå útleigan og chartringum! Strandferðslan upplýsir ikki alment hverji viðskifta- fólk stovnsins eru! 4. Er innanlandsflutning ur við trailarum í sambandi við Aberdeenleiðina bók aður á útreiðslukonti, sum útreiðsla hjá Smyrli? Svar: Í 1993, sum spurn ingurin snýr seg um, var ikki alt sum hevði við trail araflutningin at gera skuld- Han kender sin historie Han ved hvordan Stauning kludrede Da unge færinger havde hejst deres eget flag som endnu ikke var godkent officielt Så sagde Thorvald Stauning Få den klud ned! Det morede hans følge sig over sådan var danske embedsmænd i 30'erne Og det morede avislæsere í København sådan var de i 30'erne Men færingerne syntes ikke det var spor morsomt De husker Stauning for en bundtarvelig replik Det er hans eftermæle på øerne Nu skal Bjørn Westh op til Tórshavn og redde en statsministers ansigt Og Bjørn Westh er sikkert også briefet godt om Anker Jørgensens kvikke bemærkning i Grønland Man talte om folkets vitale interesser de råstoffer alle drømmer om Så sagde den socialdemokratiske statsminister | Der er ikke noget at rafle om! Det morede hans følge sig over | sådan var danske embedsmænd i 80'erne | Og det morede avislæsere i Københavr Det var en >dja plik folk i | Na i i Þ sk e grønlændere ker Ank Jø Í Det } T ( r | | Men nu skal Bjørn Westt færing« ghec Í Han skal klinke skår 1 rig sskaDet Han skal tale med et énst migt FOLK hvis de stadig findes Der er meget at rafle om skrivað Aberdeenleiðini! Partar av hesum, sum her er svarað uppá, hevur Jógv an við Keldu fingið munn ligt svar uppá frá undirrit- som har sat spørgsmålstegn ved Den Danske Bank Færingerne synes ikke det er en god ide at bruge en form for undersøgelse så Den Danske Bank kan frasortere dokumenter så Den Danske Bank får den særlige retssikkerhed at den kan udforme sit eftermæle juridisk, så Den Danske Bank kan frikende sig selv Nu skal Bjørn Westh finde en ny start, en ny stil i omgangen med hjemmestyret í Tórshavn Nu skal Bjørn Westh gi færingerne tryghed Nu skal Bjørn Westh redde en statsministers eftermæle Så held og lykke og nak under bordet! Har Den Danske Bank godkendt hans rejse? Med hilsen fra Vagn Steen aða, nú skuldu so øll, sum hava åhuga i målinum, kunna fylgt vid Såmal Petur i Grund, landsstyrismadur