týsdagur 2. desember 2003síða 37

16 Nr. 229 - 2. desember 2003 Nr. 229 - 2. desember 2003 17 Etter over 30 år med høy aktivitet er oljå i Norge i ferd med å råtne på rot. Staten får skylda fordi den ikke vil investere nok i forskning eller åpne de omstridte og fiske- rike nordområdene. På toppen av det hele rystes Statoil av korrupsjonsskandaler Av journalist Arnt Even Bøe arnt.even.boe@aftenbladet Stavanger Aftenblad – Jo takk bare bra, sier olje- nasjonen når noen spør hvorledes det står til. Det norske oljefondet nærmer seg nå tusen milli- arder kroner. Det betyr at hver nordmann har om- kring 220.000 kroner plas- sert i verdipapirer i ut- landet. Hadde Færøyene hatt disse pengene, ville det blitt drøyt 20 millioner kroner til hver innbygger. Færingene har heldigvis blitt forskånet for dette så langt, men dere trenger alt- så ikke finne mer enn en prosent av Norges olje og gass for å være i samme situasjon som nordmenn- ene – om 30 år. Så her er en situasjons- rapport fra oljenaboen i øst i havet, oppdatert per no- vember/desember år 2003: Jobbene forsvinner Det har i mange år vært rundt regnet 80.000 olje- relaterte jobber i Norge. I løpet av det siste året har over 5000 av disse mistet jobbene sine. Og verre skal det bli. I år investeres det rundt 70 milliarder kroner på norsk sokkel, om fire år vil tallet trolig ligge nede på det halve. Etter en rekordsterk krone og høy rente, har Norge de siste årene tapt tusenvis av industriarbeids- plasser. Det går ikke en dag uten at politikerne krangler om hvem som har ansvaret for at det er over 100.000 arbeidsledige. Det siste som trengs nå er en på- plussing med ytterligere titusener fra oljå. Selskapene forsvinner Sett fra oljenæringens side består problemet i at norsk sokkel er i ferd med å tape sin internasjonale konkur- ransekraft på grunn av høye skatter og altfor få attrak- tive leteområder i konse- sjonsrundene. De inter- nasjonale oljeselskapene finner bedre investerings- objekter i utlandet. Skylden legges på Bondevik II- regjeringen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og mikropartiet Venstre. Olje- og energiminister Einar Steensnæs fra Kr.F slår tilbake mot kritikken og hevder det er oljesel- skapenes egen skyld at de ikke har funnet noe driv- verdig i de siste rundene - og a– de har bidratt til et altfor høyt kostnadsnivå (les lønnsnivå) på norsk sokkel, for eksempel sam- menliknet med britisk. Fisken forsvinner? Den største spenningen knytter seg nå til hvorvidt regjeringen vil åpne kystnære områder i Lofoten og Barentshavet for olje- leting. Den bredeste in- teressen knytter seg til områdene utenfor Lofoten hvor det store skreifisket foregår i gyteperioden hver vinter. Men her er også motstanden fra fiskere og miljøvernere meget sterk. Så sterk at Statoil har sagt seg villig til, når tekno- logien tillater det, å bore fra land for å finne oljen eller gassen som ligger 30-50 kilometer der ute under havbunnen. Olje fra Goliat? I Barentshavet hvor det allerede er brukt 25 milli- arder kroner på over 60 brønner, er selskaper som Exxon/Mobil, Shell og BP ikke så interesserte, mens Statoil, som er i ferd med å bygge ut sitt kontroversielle gassfunn Snøhvit (LNG), ivrer etter å finne tilleggs- reserver. Det gjør også italienske Agip som har gjort området eneste olje- funn, Goliat. Men det blir altså ikke utbygd fordi Bondevik II-regjeringens har stanset ytterligere lete- aktivitet i påvente av nye miljø- og konsekvensutred- ninger. Regjeringens av- gjørelse er ventet før jul. Lofoten spares? Mange tror Barentshavet vil bli gjenåpnet fordi miljøvennlige utbygginger skal danne mønster for den økende utbyggingen på russisk side av Barents- havet. Mens Lofoten blir utsatt av hensyn til fiskeri- ene. Som kompensasjon for det, vil de mest etterspurte prospektene i Norskehavet bli utlyst i den forestående 18. konsesjonsrunden. 2000 mrd. igjen Det både myndigheter og næringen er enige om er at norsk sokkel nå står foran to utviklingsscenarier: Den langsiktige utviklingsbanen og forvitringsbanen. For- skjellen mellom de to er 2000 milliarder kroner brutto. Eller at det enten er slutt på norsk olje og gassvirksomhet innen år 2020, eller etter 2050. Den norsk stat er den desidert største aktør på norsk sokkel. Ved sine egne direkte eierandeler, som forvaltes av Petoro, sitter på rundt 30 prosent av alle påviste reserver. I tillegg har den samme stat 82 prosent i Statoil og 44 prosent i Hydro som er den største og nest største operatøren på norsk sokkel. Tar mest – gir minst Nå anklager de andre olje- selskapene staten for å bidra med altfor lite i forsk- ning og utvikling for å øke utvinningen av eksister- ende felt – og gjøre de nye småfeltene lønnsomme. Olje- og energiminister Einar Steensnæs kritiseres for satse mer på å gjøre eventuelle norske gass- kraftverk CO2-fire en gang i framtiden, enn å stimulere til leting for å få nye olje- og gassreserver i produk- sjon. Korrupsjonsskandaler Som om ikke det var nok, rystes landets viktigste sel- skap, Statoil, av alvorlige korrupsjonsbeskyldninger. Etter at pressen avslørte en svært så mistenkelig kon- sulent avtale i Iran, har det norske Økokrim-politiet gjort ransaking i Statoil som er satt under etter- forskning for korrupsjon. Resultatet av det var at så vel styreleder Leif Terje Løddesøl som konsernsjef Olav Fjell og selskapets internasjonale direktør, Richard Hubbard, har måtte gå av. Nå er omsider Jannik Lindbæk på plass som ny styreleder. I påvente av en ny skinnende hvit ridder i sjefsstolen, må Statoil leve med daglige nyhetsoppslag og beskyldninger om lønn- sjuks blant egne direktører og tvilsomme avtaler i ut- landet. Status i oljelandet Alt dette skjer i oljelandet Norge hvor status etter 30 års oljevirksomhet er følg- ende: 27 prosent av de totale petroleumsressursene (olje og gass) er solgt og levert. 30 prosent er under pro- duksjon i gjenværende felt. 43 prosent gjenstår å bli funnet eller gjort lønn- somme for utvinning. – Jo takk..... – Hvorledes det går? – Jo takk. Det blir him- mel eller helvete. Eller begge deler. Men for- håpentlig ikke samtidig. Himmel eller helvete for norsk oljevirksomhet Anadarko 4/223.pdf Skal vera líka høg sum Portal.fo lýsingin C M Y K 17 16 Handle With Care PEOPLE AND THE ENVIRONMENT ARE EARTH’S MOST PRECIOUS RESOURCES. WHETHER WE’RE EXPLORING FOR OIL AND GAS IN ALGERIA, EAST TEXAS OR THE NORTH SLOPE OF ALASKA, WE USE THE MOST CAREFUL OPERATING PRACTICES AND THE BEST TECHNOLOGY AVAILABLE TO SAFEGAURD OUR EMPLOYEES, OUR NEIGHBORS AND THE COMMUNITY. AS OPERATOR OF LICENSE 007 AND AS PARTNER IN LICENSE 006, ANADARKO FAROES COMPANY IS PLEASED TO BE INVOLVED IN THE DEVELOPMENT OF THE FAROES OIL INDUSTRY. Houston - based Anadarko Petroleum Corporation is the world’s largest independent exploration and production company. Petroleum Corporation Learn more about us at www.anadarko.com